koker over snart... føler at jeg snart må blande meg!

[Mendaså]

"Svigermoren og svigerbroren min" har virkelig driti seg ut nå. De har gjennom hele livet til dama sagt og gjort såremde ting. Hun prøver å si ifra men det nytter ikke. Dette har resultert i at hun drev med rus. Og siden hun aldri har hatt god nok selvtillit fordi devhar tråkket henne ned i søla hele tiden og aldri gitt henne noen som helst slags god opomerksomhet, fant hun da denne tapte oppmerksomheten med mange ONS og "ligget rundt" kun fordi noen har vist interesse for henne.. Vi har nå vårt første barn sammen og hun sluttet med rusen alt før hun traff meg men naturligvis sliter hun fortsatt med familieforholdet... Srnest idag maste broren om at han skulle hjelpe å fikse forholdet til dama mi og moren, men siden kjæresten min sa hun ikke følte seg klar reagerte han med å kalle henne egoist at hun bare tenkte på seg selv, og at han fra nå av aldri ville hjelpe henne mer og at de skulle stoppe kontakten. Så hun var jo dypt såret... Igjen... Jeg trøster henne og oppmuntrer henne det jeg lan men hun bestemte seg for å ringe faren sin noe som hjalp endel. Nå går hun også til psykolog som sitter i sjokkk hver gang vi er der og kjæresten min snakker om problemene sine.. Jeg føler så for å bare kjefte de huden full.. Men er redd for at det kan ødelegge forholdet mitt til familien men har sagt til meg selv at når det går for langt over streken skal jeg blande meg.

Så, har noen av dere opplevd lignende og faktisk stått opp for din kjære mot hans familie? Hvordan har det gått?

[AnonymBruker]

Jeg blandet meg og gjorde dessverre ting 10 ganger verre. Mannen min klandrer meg ikke for det, men jeg sliter veldig med det. Skulle ønske jeg hadde holdt kjeft

Anonymous poster hash: 86f47...ea2

[AnonymBruker]

Hei TS, det var fryktelig leit å høre. Kjæresten min sliter skikkelig på grunn av moren sin han også, som han fortsatt er veldig snill (altfor hvis du spør meg) med.

Har altså en "svigermor# som er ei skikkelig førkje mot ham ja. Og nei, jeg har ikke blandet meg, HITTIL. Hun er snill og søt MOT meg, men jeg har overhørt hva hun sier til ham når jeg ikke skal være til stede. Hun begynner gjerne med alt som er galt med ham - noe som er forferdelig trist å høre på, han er en helt ufattelig fin fyr som ALDRI har gjort noe galt og som hjelper moren sin med alt hun måtte behøve, og hvis han ikke tar tak i henne og stopper henne (nesten som et barn) fortsetter hun med å komme med anklager om meg og ting jeg "sikkert" gjør eller ikke gjør i hennes hode. Hun har anklaget meg for å være ute etter pengene hans (jeg har lengre utdannelse og tjener mer penger enn ham..), at jeg bare utnytter ham (??), og slike helt grunnløse anklager.

Ja, hva gjør man egentlig med sånne? Jeg vil nødig blande meg fordi jeg ønsker at mannen min skal få bestemme selv hvordan forholdet hans til moren hans skal være. Når det er sagt så er jeg skeptisk til å sende evt. våre barn til en sånn ustabil dame, så frem til vi eventuelt får barn så drøyer jeg og håper på det beste. Når/hvis vi blir gravide, kommer jeg til å ta en alvorsprat med henne og gi beskjed om at dersom hun ønsker å ha barnebarn på besøk så blir det ikke noe kjefting og smelling (hverken til dem, så de hører det eller til mannen min mens de er i hus). De skal slippe å få høre slikt om faren sin. Alminnelig tilsnakk/straff ved dårlig oppførsel er helt greit selvfølgelig.

Uff, håper kjæresten din får det bedre med seg selv, det fortjener hun. Vær stolt av at du kan støtte henne og være der for henne, og lenge leve tålmodigheten, hva skulle vi gjort uten

Anonymous poster hash: d2d08...99d