13-åring som er litt utenfor

[AnonymBruker]

Min datter har ganske nylig startet på et nytt idrettslag. Der er det ei jente som er veldig "på" min datter, som søker kontakt med henne hele tiden, vil de skal være sammen når de skal gjøre øvelser to og to, maser på treneren for å komme på samme lag som min datter osv HELE tiden. I utgangspunktet veldig hyggelig, problemet er at datteren min ikke er så begeistret for henne og dessverre liker henne mindre og mindre jo mer de blir kjent. Den andre er ikke slem eller ufin, min datter synes bare hun er ekstremt barnslig og at de ikke har kjemi i det hele tatt. Det er mange andre min datter liker mye bedre på laget og som også har tatt i mot min datter på en flott måte. Vi skjønte jo også rimelig fort at denne jenta ikke er av de mest populære på laget, noe som sikkert er årsaken til at hun nesten har overfalt nykommeren.

Så er jo spørsmålet da hvor datteren min setter grensen ovenfor denne jenta, når hun åpenbart ikke ser at datteren min ikke er like entusiastisk som henne selv... Datteren min er veldig redd for å såre henne og hun skjønner jo også at denne jenta ikke har noen nære venninner på laget, derfor er det vanskelig å være avvisende. Hun vil ikke såre, men heller ikke være stuck med henne hver gang. De er også på ganske ulike nivåer fysisk, min datter er (og nå kaller jeg en spade en spade) et mye større talent enn denne jenta og det er derfor lite utviklende og ganske kjedelig for min datter å være partner med denne jenta. Vi er likevel enige om at alle på et lag skal inkluderes og at man må finne seg i å være partner med alle etter tur.

Denne jenta har nå spurt datteren min om de skal finne på noe en dag. Datteren min har ikke lyst og på et vis synes jeg det må være greit at kontakten kun er via laget (de går ikke på samme skole). Samtidig er det rett og slett for jævlig om min datter er den eneste hun ser på som venn.

Det skal også sies at treneren er veldig flink til å prøve å lage et sammensveiset lag, hun bestemmer hvem som skal være sammen når det deles i lag for øvelser og spill (ikke detaljstyring på hvem som skal være to og to ved øvelser, men at a- og b-lagsspillere ofte blandes tilfeldig) pluss at det er sosiale opplegg fra tid til annen også utenom idretten, hvor alle inviteres med. Til tross for dette er det altså en jente som ikke har noen nære på laget, slik det ser ut for meg. Jeg tror ikke hun blir holdt utenfor, men det er det jo bare hun som kan svare på om hun føler.

Hvordan ber dere deres barn om å forholde seg til liknende tilfeller?

Anonymous poster hash: dd7ad...cab

[Gjest O.G.]

Din datter er større talent i hva da? Syte og klage til mora om at folk vil bli kjent med henne?

[AnonymBruker]

Din datter er større talent i hva da? Syte og klage til mora om at folk vil bli kjent med henne?

Seriøst. er det slik du oppfatter dette innlegget?

Anonymous poster hash: dd7ad...cab

[Gjest O.G.]

Seriøst. er det slik du oppfatter dette innlegget?

Anonymous poster hash: dd7ad...cab

Nei, men det ble essensen.

Den andre jenta sliter, og du blir nødt til å snakke med treneren om avlastning og avledning.

[AnonymBruker]

Snakk med treneren, og ikke tillegg kan dere jo invitere henne hjem til dere sammen med et par andre? Dersom det er så tydelig at hun er utenfor synes jeg at alle dere foreldre skulle være litt obs på at ungene deres inkluderer henne!ikke nødvendigvis som bestevenn men som del av et lag.

Anonymous poster hash: e5f0d...7a8

[AnonymBruker]

I tillegg. ...

Anonymous poster hash: e5f0d...7a8

[AnonymBruker]

Seriøst. er det slik du oppfatter dette innlegget? Anonymous poster hash: dd7ad...cab

Sånn oppfattet jeg det i hvertfall.

Anonymous poster hash: bb98e...d7c

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon.. for begge parter egentlig. vanskelig å gjøre dette alene, treneren bør absolutt inkluderes. Virker som de har en flink trener, så tror ikke det blir noen problem. Om behov snakk med vedkommendes foresatte. Så er det jo viktig at datteren din setter grenser også, kanskje fortelle at akkurat idag har hun lyst å være par med noen andre på laget så kan de to være par neste gang. Skal de være kun de to hver gang så kan det jo ende med at de er to stk som plutselig står utenfor. Når har jo datteren din en mulighet til å få denne jenta inkludert i laget

Anonymous poster hash: 0f0a9...062

[AnonymBruker]

Sånn oppfattet jeg det i hvertfall.

Anonymous poster hash: bb98e...d7c

Typisk norsk jantelov, man skal jo for all del ikke si at man er flink i noe. Det var EN setning i hele innlegget.

Innlegget handler faktisk om medmenneskelighet, at man nettopp ikke vil ekskludere, holde utenfor og såre. Hvordan det kan snus til noe negativt, fatter jeg ikke.

Anonymous poster hash: dd7ad...cab

[AnonymBruker]

Snakk med treneren, og ikke tillegg kan dere jo invitere henne hjem til dere sammen med et par andre? Dersom det er så tydelig at hun er utenfor synes jeg at alle dere foreldre skulle være litt obs på at ungene deres inkluderer henne!ikke nødvendigvis som bestevenn men som del av et lag.

Anonymous poster hash: e5f0d...7a8

Det er vel der jeg føler vi allerede er, hun blir inkludert på lik linje som alle andre, ihvertfall det voksne rår med, som laginndeling, invitasjoner til bursdager og bevisst splitting av større grupperingen som måtte oppstå når det skal være noe sosialt. Treneren har også hatt spillermøte med inkludering som tema. Men selvfølgelig, vi kan absolutt ta initiativ til treff i mindre grupper også.

For min del synes jeg nesten dette laget er i overkant sosiale, på de to månedene datteren min har vært med, har det allerede vært to sosiale sammenkomster i regi av treneren, en treningsleir (overnatting med trening) og invitasjon til tre bursdager i tillegg til tre treninger i uka. Litt heavy når hun må kjøres til alt dette og man har to barn til.

Anonymous poster hash: dd7ad...cab

[Tibbie]

Skjønner godt at dette er et problem. Har vært i datteren din sin situasjon en million ganger, og synes ikke det er noe gøy. Har aldri sagt i fra for å unngå såring og å bidra i dårlig selvtillit, så har bare holdt ut.

Det skal sies at jeg også har vært den andre personen. På barneskolen og ungdomsskolen fikk vi ofte beskjed om å "del dere i grupper på to og to". Jeg hadde angst for de beskjedene da jeg ikke hadde så mange venner, og at de vennene jeg hadde hadde venner som var bedre enn meg. Så jeg var kjapp å spørre noen "du og jeg?", sånn at jeg skulle slippe å sitte igjen uten at noen ville være med meg.

Har dessverre ikke så mange gode råd for datteren din, men du har derimot mer du kan bidra med

For eksempel kan du forklare situasjonen for treneren, sånn at han kanskje kan danne to og to-grupper. Da jeg studerte teater hadde alle en fast partner hver uke. Hver gang vi skulle ha paroppgaver den ene uka, var jeg sammen med Thor (valgt av lærer), mens neste uke var jeg sammen med Inga på alle paroppgaver (også valgt av lærer). Det gjorde at man ikke brukte tid på å finne partner, ingen følte seg ekskludert, ingen følte de ikke fikk bli kjent med andre parter og siden alle fikk rullere i partnere lærte vi nye ting

Kanskje det er en idé?

Ellers ville jeg hjulpet denne jenta å få litt flere venner. Ikke fordi det er din jobb, men fordi det er hyggelig å ta vare på hverandre

Her ville nok jeg kanskje invitert jentene idrettslaget på en liten fest. Kanskje en filmkveld, bakekveld eller noe annet 13-årige jenter liker. De er jo store når de er 13 år, så de trenger sikkert ikke å få noe arrangert. Kanskje de kan få huset for seg selv noen timer en fredagskveld, så bidrar du med snacks og brus til jentene?

[AnonymBruker]

Typisk norsk jantelov, man skal jo for all del ikke si at man er flink i noe. Det var EN setning i hele innlegget.

Innlegget handler faktisk om medmenneskelighet, at man nettopp ikke vil ekskludere, holde utenfor og såre. Hvordan det kan snus til noe negativt, fatter jeg ikke.

Anonymous poster hash: dd7ad...cab

Jeg leser det nok litt slik at datteren din egentlig ikke ønsker kontakt med denne jenta. Og innlegget oser litt av en ovenfra og ned holdning. Jeg er bare ærlig på hvordan jeg leser det du skriver.

Jeg sitter med en følelse av at det du snakker om når du sier at datteren din ikke vil såre, jenta skal inkluderes osv, er noe dere gjør for å være snill.

Datteren din bør selvfølgelig ikke blir bestevenn med denne jenta, men å si at det ikke er fremmer datteren din å være sammen med henne fordi denne jenta har langt mindre talent er bare for dumt.

Jeg var en av norges beste i min idrett både som ungdom og voksen, min beste venninne var aldri i nærheten av det, men hun heiet meg frem og bidro til mye for meg. Og jeg heiet når hun gjorde det godt på det nivået hun var på.

Jeg ser ikke helt problemet når denne jenta ikke en gang går på samme skole. De kan vel tilbringe tid sammen på trening, og en gang i blant på fritiden. Man kan ha venner og man kan ha gode venner.

Og hvem vet, kanskje denne jenta har mer å by på enn det ser ut til for dere.

Anonymous poster hash: e5d96...516

[Magetaske]

Synes du har en umoden og dårlig holdning som mor i denne situasjonen. Jenta har det tydeligvis ikke så godt. Dessuten sitter du og skriver om popularitetsgrad, modenhet og talent i forhold til din egen datter... Hva om det var din datter som satt i den situasjonen, og en flokk med andre foreldre kontaktet deg som mor, for å klage på at de ikke ønsker at sine egne barn skal måtte bli "stuck" med din datter hver bidige gang..?