Innadvendt personlighet kan virke ut som manglende interesse?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en mann i nesten 1 år. Han kan bli veldig stille når vi er sammen. Og det gjør meg så sinnsykt usikker. Tausheten er grusom. Og itilegg så viser han dårlig med følelser, og kan være dårlig å snakke om de. Han har sagt til meg at det ikke har med uinteresse å gjøre, men det har med at han er innadvendt usikker type, derfor bygger han opp en jernring rundt seg selv.

Noen som har datet noen som er sånn? Og kan det være tilfelle at han oppfører seg merkelig på grunn av at han er så innadvendt? Hvordan håndtere slike situasjoner? Jeg liker beskjedne mennesker, men dette kan være tungt i lengden, for jeg må "hale og dra" på en måte.

Anonymous poster hash: 3a4bd...a39

[Devilheart]

Det beste er nok å ha en åpen dialog om det. Er jo en grunn for at dere er i forhold og vil dere fortsette det gode forholdet i lang tid, må dere fokusere på kommunikasjon og løsninger. Det kan være en utfordning når partnerne har forskjellig personlighet, men du kjenner ham best. Skal komme med noen tips, med forbehold om at de allerede er tatt opp, da vi ikke vet hva dere har snakket om tidligere.

Hovedtema er hva kan gjøres for at ting skal bli bedre. Ting som kan være verdt å ta opp ved neste samtale:

- ligger det noe mer bak denne innadvendtheten? Sosial angst? Sjeneanse? Usikkerhet? osv.

- variasjon av samtaleemner og tid til dere selv. Temakveld?

- felles interesser/hobbyer som dere kan gøre sammen?

- din egen bekymring for hvordan ting er nå

- hva han er villig til å gjøre for dere

- hvordan han kan bli mer initativrik

Det har seg slik at vi innadvendte ikke har noe stor behov for å sosialisere oss i lik grad som gjennomsnittet. Vi er innesluttet og liker å ha det stille rundt oss og ikke har det så enkelt å åpne oss om alt og ingenting. Skal ikke generalisere for mye, men personlig opplever jeg meg selv slik iblant. Skulle gjerne hatt noen som kunne hjelpe meg opp noen ganger, så han er heldig som har deg og noen han kan utvikle seg med.

Men som svar til tittelen, nei, trenger slett ikke bety mangel på interesse, er som regel snakk om behov på sosialisering. Vil gjerne tenke han er villig til å gi en innsats så snart han er klar over situasjonen.

[AnonymBruker]

Det beste er nok å ha en åpen dialog om det. Er jo en grunn for at dere er i forhold og vil dere fortsette det gode forholdet i lang tid, må dere fokusere på kommunikasjon og løsninger. Det kan være en utfordning når partnerne har forskjellig personlighet, men du kjenner ham best. Skal komme med noen tips, med forbehold om at de allerede er tatt opp, da vi ikke vet hva dere har snakket om tidligere.

Hovedtema er hva kan gjøres for at ting skal bli bedre. Ting som kan være verdt å ta opp ved neste samtale:

- ligger det noe mer bak denne innadvendtheten? Sosial angst? Sjeneanse? Usikkerhet? osv.

- variasjon av samtaleemner og tid til dere selv. Temakveld?

- felles interesser/hobbyer som dere kan gøre sammen?

- din egen bekymring for hvordan ting er nå

- hva han er villig til å gjøre for dere

- hvordan han kan bli mer initativrik

Det har seg slik at vi innadvendte ikke har noe stor behov for å sosialisere oss i lik grad som gjennomsnittet. Vi er innesluttet og liker å ha det stille rundt oss og ikke har det så enkelt å åpne oss om alt og ingenting. Skal ikke generalisere for mye, men personlig opplever jeg meg selv slik iblant. Skulle gjerne hatt noen som kunne hjelpe meg opp noen ganger, så han er heldig som har deg og noen han kan utvikle seg med.

Men som svar til tittelen, nei, trenger slett ikke bety mangel på interesse, er som regel snakk om behov på sosialisering. Vil gjerne tenke han er villig til å gi en innsats så snart han er klar over situasjonen.

Han er klar over at han ikke klarer å åpne seg helt. Han sier at han bygget en ring som ble tykkere og tykkere rundt seg selv etterhvert som vi ble kjent. Grunnen var at han ble mer og mer redd for å bli såret.

Jeg er vant til å bli ledet. Jeg er ikke vane med å være den som tar intiativ. Men nå måtte jeg bare nødt hvis jeg var interessert å ta intiativ, spørre, være åpen, for ellers kommer jeg ingen vei med denne mannen. I tidligere forhold var det motsatt. Jeg er litt innadvendt selv, men jeg forsøker å jobbe med det. Og når jeg ser meg selv utenfra så vet jeg at på grunn av min innadvendthet, så kan jeg virke uinteressert eller useriøs ut. Det samme gjorde han. Og plutselig så måtte jeg være mer åpen og spørre.

Anonymous poster hash: 3a4bd...a39

[Devilheart]

Beklager å være litt direkte nå, men å stenge seg selv inne for å slippe unna frykten for andre ting, blir å grave sin egen grav i lengden. Da bør man tenke seg om par ganger før man satser på noen.

Høres ut som dette går veldig mye utover deg og dere har kommet til det punktet der det ultimate valget må drøftes og velges. Forhold er gjensidig, en par-investering, en person kan ikke bære hele byrden. Hvis han ikke forstår dette, bringer det med seg sjelden gode nyheter.

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en mann i nesten 1 år. Han kan bli veldig stille når vi er sammen. Og det gjør meg så sinnsykt usikker. Tausheten er grusom. Og itilegg så viser han dårlig med følelser, og kan være dårlig å snakke om de. Han har sagt til meg at det ikke har med uinteresse å gjøre, men det har med at han er innadvendt usikker type, derfor bygger han opp en jernring rundt seg selv. Noen som har datet noen som er sånn? Og kan det være tilfelle at han oppfører seg merkelig på grunn av at han er så innadvendt? Hvordan håndtere slike situasjoner? Jeg liker beskjedne mennesker, men dette kan være tungt i lengden, for jeg må "hale og dra" på en måte. Anonymous poster hash: 3a4bd...a39

Jeg synes dette hørtes veldig merkelig ut. Hvorfor bygger han en ring/vegg rundt seg etterhvert som dere blir kjent?

Hva driver dere med når dere er sammen? Hva prater dere om, klarer dere ha en seriøs samtale? Hvordan møter du ham når han prøver å ta opp noe med deg, når det gjelder ting han liker å snakke om?

Og er du alltid ærlig med han?

Anonymous poster hash: 2569d...461

[AnonymBruker]

Glemte en skråstrek der, som man ser prøvde jeg å utheve det første avsnittet.

Anonymous poster hash: 2569d...461

[AnonymBruker]

Jeg er sånn, og syns det blir værre når noen skal hale og dra. Aksepter stillheten så blir jeg mer komfortabel og trygg, og kanskje på sikt så komfortabel at jeg tør å åpne meg mer og være litt mer utadvendt. Prøver noen å presse meg til å snakke om ting og være mer utadvendt virker det bare mot sin hensikt, da tenker jeg at de ikke liker meg for den jeg er, og da tør jeg hvertfall ikke å snakke. Kan ende med at jeg føler meg så anderledes og kjedelig for motparten at jeg slår opp.

Anonymous poster hash: 52d7a...c4c

[Ok2k]

Jajamen. Jeg heier på deg ts.

[AnonymBruker]

Jajamen. Jeg heier på deg ts.

Jeg forsøker, men er redd at innadvendheten hans er litt overdreven, og at han egentlig bare ikke er interessert nok som gjør at han oppfører seg sånn. Jeg vet ikke.

Anonymous poster hash: 3a4bd...a39

[Ok2k]

Jeg forsøker, men er redd at innadvendheten hans er litt overdreven, og at han egentlig bare ikke er interessert nok som gjør at han oppfører seg sånn. Jeg vet ikke. Anonymous poster hash: 3a4bd...a39

Hvem vet. Vurdert å høre med ham?