Hjelp...?

[AnonymBruker]

Hei, jeg er ei jente på 24 år, jeg gjorde det slutt med kjæresten min etter et 4 år langt forhold, vi hadde vert samboere i 3 år.

Jeg angrer ikke på at jeg gjorde det slutt, men jeg er litt bekymret over megselv egentlig, føles som om jeg er i et svart hull og jeg aldri kommer meg ut..

Sliter med motivasjon til en vanlig hverdag, hvorfor skal jeg lage middag når det er bare meg hjemme i et stort hus helt alene? Derfor lar jeg ofte være å spise.. Har mye jeg skulle gjort i og rundt huset, men heg orker bare ikke.. Jeg har mest lyst til å grave meg ned, inn under dyna og bli der.. Alene hvor ingen savner meg..

Jeg har kjempe gode venner, som har familier oå sin front, fått barn og hele pakka.. Så sitter jeg her, syns forferdelig synd i megselv, men når jeg er sammen med venner, så smiler jeg, sier at jeg har det fint og "koser" meg sammen med dem.. Jeg orker ikke å sitte å deppe og klage til dem, for det er jo egentlig ikke noe synd i meg. Det er faktisk sånn at jeg nesten gruer meg til å være sammen med andre mennesker, eller hva som helst.. Det er et slit å eksistere.

Hvordan skal jeg komme meg ut at dette, hvordan kan jeg bli glad igjen? Jeg vill være lykkelig , og glad i livet.. Ikke være lei, ensom og ha der mørkt og vondt hele tiden.. Det er tungt å holde maska for hele omverdenen og smile med tomme smil ..

Anonymous poster hash: 2cb0c...fd7

[AnonymBruker]

Finn på ting å gjøre som gir deg noe positivt. Gå turer, gå på det dansekurset du alltid hadde litt lyst til. Ikke la avhengighetsfølelsen om at du er vant til å ha noen der styre deg.

Anonymous poster hash: 51c24...976