Alltid plass til et ekstra barn? alt går seg til?

[AnonymBruker]

hva tenker dere?

Anonymous poster hash: ff0f0...acf

[AnonymBruker]

Hvis du tenker på det å få fler barn som er sine egne, så kommer det jo helt an på hvor glad man er i barn og hvilke erfaringer man har fra fødsel etc.

Hos oss har vi satt en stopp ved det vi har.

Anonymous poster hash: 60584...53b

[AnonymBruker]

Jeg tenker på de som har et eller flere barn og egentlig ikke har økonomi til flere og er sliten av det/de barna de har, er det mange sier om at det bare går seg til riktig?

Anonymous poster hash: ff0f0...acf

[AnonymBruker]

Nei. Kjenner til noen tilfeller der det ikke har gått seg til i riktig retning, men blitt en belastning for hele familien. Det er da ikke noen fasit og riktig svar på slikt? Uansett går det seg ikke til av seg selv og på egenhånd, det krever mye av foreldrene hvis det skal ende bra for alle parter. Men det gjør det da også mange ganger.

Anonymous poster hash: fb8f2...6b2

[Mafalda]

For oss stemmer det bra

Vi hadde i utgangspunktet ingen planer om seks barn, men så ble tre til fire, og "attpåklatten" ble til to, og kapasiteten har vokst i takt med familien. "Det går seg til" er en god beskrivelse for det som har skjedd her, jeg har til tider vært både bekymret og småredd ved tanken på at det kommer enda et barn, og noen måneder etter fødsel har alle tenkt at lillebror/lillesøster har vært her bestandig

Men selv om dette nok handler en del om innstilling, så kan det ikke tas ut av løse lufta heller. Det må stemme noenlunde i forhold til omgivelsene ellers, for eventuelle problemer løser seg jo ikke på magisk vis bare man får flere barn. Med det mener jeg ikke at man må ha kjempestort energioverskudd, eller digert hus med eget rom til alle småbarn, masse penger til overs hver måned, eller ha vært gift i 140 år uten en eneste krangel. Men hvis du har tre barn og synes det er kaotisk og masete, eller fire barn og knapt har råd til smør på skiva, eller to barn og desperat savner alenetid og søvn, så kan det være et risikoprosjekt å hoppe i det og tenke "jaja, det løser seg sikkert". Samme hvis forholdet skranter, da kan det være lite fornuftig å legge enda mer til arbeidsbyrden (ikke at barn er en byrde, men de krever jo en hel del både i småbarnsfasen og i tiden etter).

[AnonymBruker]

"Alltid plass til et ekstra barn? alt går seg til?"

NEI og NEI.

Anonymous poster hash: 90f59...b41

[AnonymBruker]

For oss stemmer det bra

Vi hadde i utgangspunktet ingen planer om seks barn, men så ble tre til fire, og "attpåklatten" ble til to, og kapasiteten har vokst i takt med familien. "Det går seg til" er en god beskrivelse for det som har skjedd her, jeg har til tider vært både bekymret og småredd ved tanken på at det kommer enda et barn, og noen måneder etter fødsel har alle tenkt at lillebror/lillesøster har vært her bestandig

Men selv om dette nok handler en del om innstilling, så kan det ikke tas ut av løse lufta heller. Det må stemme noenlunde i forhold til omgivelsene ellers, for eventuelle problemer løser seg jo ikke på magisk vis bare man får flere barn. Med det mener jeg ikke at man må ha kjempestort energioverskudd, eller digert hus med eget rom til alle småbarn, masse penger til overs hver måned, eller ha vært gift i 140 år uten en eneste krangel. Men hvis du har tre barn og synes det er kaotisk og masete, eller fire barn og knapt har råd til smør på skiva, eller to barn og desperat savner alenetid og søvn, så kan det være et risikoprosjekt å hoppe i det og tenke "jaja, det løser seg sikkert". Samme hvis forholdet skranter, da kan det være lite fornuftig å legge enda mer til arbeidsbyrden (ikke at barn er en byrde, men de krever jo en hel del både i småbarnsfasen og i tiden etter).

Hvorfor få seks barn? Utrolig egoistisk med tanke på hvor mange barn i verden som er foreldreløse...

Anonymous poster hash: 40138...a2a

[Glitnir]

Hvorfor få seks barn? Utrolig egoistisk med tanke på hvor mange barn i verden som er foreldreløse...

Anonymous poster hash: 40138...a2a

Hvorfor er seks barn mer egoistisk enn to barn? Blir ikke færre foreldreløse i noen av tilfellene. Å få barn eller ikke få barn, eller hvor mange man i så fall får, er alle egoistiske handlinger ettersom alt er motivert av egne ønsker - uten at det er noe galt i det. Endret 18. mai 2015 av Glitnir

[AnonymBruker]

Hvorfor er seks barn mer egoistisk enn to barn? Blir ikke færre foreldreløse i noen av tilfellene. Å få barn eller ikke få barn, eller hvor mange man i så fall får, er alle egoistiske handlinger ettersom alt er motivert av egne ønsker - uten at det er noe galt i det.

Tanken var at istedenfor å få seks barn av eget blod, så kunne stjeler adoptert barn som virkelig trenger det , eller blitt fosterforeldre. Som verden er i dag, er det egoistisk å få barn i det hele tatt - for verden vil snart rase sammen og bli ulevelig med tanke på alt som foregår, forurensning, global oppvarming, befolkningsantall og epidemier som vil komme med at vi blir for mange folk. Og ikke snakk om hvordan samfunnet utvikler seg, statusjag, mobbing, klasseskille osv..

Anonymous poster hash: 40138...a2a

[AnonymBruker]

Tanken var at istedenfor å få seks barn av eget blod, så kunne stjeler adoptert barn som virkelig trenger det , eller blitt fosterforeldre. Som verden er i dag, er det egoistisk å få barn i det hele tatt - for verden vil snart rase sammen og bli ulevelig med tanke på alt som foregår, forurensning, global oppvarming, befolkningsantall og epidemier som vil komme med at vi blir for mange folk. Og ikke snakk om hvordan samfunnet utvikler seg, statusjag, mobbing, klasseskille osv..

Anonymous poster hash: 40138...a2a

Edit: så kunne man heller adoptert **

Anonymous poster hash: 40138...a2a

[Jolene]

Tanken var at istedenfor å få seks barn av eget blod, så kunne stjeler adoptert barn som virkelig trenger det , eller blitt fosterforeldre. Som verden er i dag, er det egoistisk å få barn i det hele tatt - for verden vil snart rase sammen og bli ulevelig med tanke på alt som foregår, forurensning, global oppvarming, befolkningsantall og epidemier som vil komme med at vi blir for mange folk. Og ikke snakk om hvordan samfunnet utvikler seg, statusjag, mobbing, klasseskille osv..

Anonymous poster hash: 40138...a2a

Alt man gjør er i og for seg egoistisk. Skal jeg ha barn skal de være biologiske, kan jeg ikke få barn kommer jeg ikke til å adoptere av den grunn.

[AnonymBruker]

NEI. Ikke i detta huset i alle fall. Tenker mitt om de som ser såpass lett på det. For meg virker de litt.. tja.. dumme.

Anonymous poster hash: b0523...4db

[Mafalda]

Hvorfor få seks barn? Utrolig egoistisk med tanke på hvor mange barn i verden som er foreldreløse...

Anonymous poster hash: 40138...a2a

Jeg har hørt mange argumenter mot det å få flere barn enn gjennomsnittet, men dette skjønte jeg ikke helt. Det blir da verken flere eller færre foreldreløse barn hvis Herr Hansen eller Fru Olsen får det eller det antallet barn?

_{For øvrig har vi et ganske langt opphold mellom barn nummer fire og fem, og det var nettopp fordi vi egentlig ønsket å adoptere. Men en adopsjonsprosess der vi har mange egnefødte barn og en av partene nærmet seg aldersgrensen med stormskritt er i beste fall usikker, og vi landet på at vi ikke turte investere så mye tid og følelser når utsiktene var som de var. Det er noe vi tenker tilbake på og kanskje angrer litt på den dag i dag, men rent rasjonelt var det nok det enkleste.}

_{Derimot dro vi til Øst-Europa og jobbet frivillig på barnehjem, og barna våre får lignende turer i konfirmasjonsgave. I mellomtiden sponser vi tre barnehjem på månedlig basis, og oppdrar seks barn som sannsynligvis er mer orientert om dette enn veldig mange andre i Norge er. Så jeg kan ikke si at samvittigheten er så svart på akkurat dette punktet, faktisk. Men du gjør jo sikkert en mye større innsats for de foreldreløse barna, så jeg legger meg flat der.}

Om det er egoistisk eller ikke å få barn er jo en diskusjon som aldri ender med noen fasit. Noen mener ja, andre mener nei, selv tenker jeg at det begrepet kanskje ikke er helt dekkende for den prosessen det er å få barn (om det er ett, eller tre, eller fem, eller ingen). Synes ikke det er naturlig å knytte egoismebegrepet opp til valget om å få barn eller la være, men har vært inne på tanken når noen med vitende og vilje velger å få barn de ikke kommer til å kunne ta vare på- som når man blir foreldre i 70-årene, for eksempel. Men dette er jo langt på siden av TS' spørsmål, beklager TS.

[AnonymBruker]

Hvorfor få seks barn? Utrolig egoistisk med tanke på hvor mange barn i verden som er foreldreløse...

Anonymous poster hash: 40138...a2a

Utrolig frekt å si sånt, ikke minst arrogant å anta at noen bryr seg om hva du synes om noe som helst.

Anonymous poster hash: 0d212...994

[AnonymBruker]

Jeg har hørt mange argumenter mot det å få flere barn enn gjennomsnittet, men dette skjønte jeg ikke helt. Det blir da verken flere eller færre foreldreløse barn hvis Herr Hansen eller Fru Olsen får det eller det antallet barn?

_{For øvrig har vi et ganske langt opphold mellom barn nummer fire og fem, og det var nettopp fordi vi egentlig ønsket å adoptere. Men en adopsjonsprosess der vi har mange egnefødte barn og en av partene nærmet seg aldersgrensen med stormskritt er i beste fall usikker, og vi landet på at vi ikke turte investere så mye tid og følelser når utsiktene var som de var. Det er noe vi tenker tilbake på og kanskje angrer litt på den dag i dag, men rent rasjonelt var det nok det enkleste.}

_{Derimot dro vi til Øst-Europa og jobbet frivillig på barnehjem, og barna våre får lignende turer i konfirmasjonsgave. I mellomtiden sponser vi tre barnehjem på månedlig basis, og oppdrar seks barn som sannsynligvis er mer orientert om dette enn veldig mange andre i Norge er. Så jeg kan ikke si at samvittigheten er så svart på akkurat dette punktet, faktisk. Men du gjør jo sikkert en mye større innsats for de foreldreløse barna, så jeg legger meg flat der.}

Om det er egoistisk eller ikke å få barn er jo en diskusjon som aldri ender med noen fasit. Noen mener ja, andre mener nei, selv tenker jeg at det begrepet kanskje ikke er helt dekkende for den prosessen det er å få barn (om det er ett, eller tre, eller fem, eller ingen). Synes ikke det er naturlig å knytte egoismebegrepet opp til valget om å få barn eller la være, men har vært inne på tanken når noen med vitende og vilje velger å få barn de ikke kommer til å kunne ta vare på- som når man blir foreldre i 70-årene, for eksempel. Men dette er jo langt på siden av TS' spørsmål, beklager TS.

Selvfølgelig, du har rett i at det ikke blir mindre foreldreløse barn av om du får 2, 0 eller 6 barn, og som du sier når du først har fått ett barn - så er det vanskelig å adoptere. Jeg har dog hørt om de som får egne barn og som i senere tid blir fosterforeldre , som er en bra ting. Mulig jeg er arrogant som du sier. Det er mange årsaker til at jeg synes det er egoistisk å få barn - noen av de nevnte jeg over. Og Norge er ikke verstingen på antall barn gjennomsnitt. Jeg mener deg er egoistisk å få då mange barn blant annet fordi vi er så mange mennesker på jorda. Men vi kunne selvsagt gjort andre tiltak i de landene barnefødsler er mest utsatt - som for eks i mange utland. Jeg synes det er bra dere støtter barnehjem, drar på slike turer og lærer barna deres! Jeg har også et ønske om ett barn i tiden, men er også usikker i forhold til deg jeg selv sier her - at det er egoistisk i forhold til foreldreløse barn, befolkningsvekst, usikker fremtid ift global oppvarming, forurensning osv.. Jeg tenker ofte på hvordan de Evt. barna mine vil få det i fremtiden- også Evt. barnebarn, oldebarn. Det liker jeg ikke tenke på..

Anonymous poster hash: 40138...a2a

[AnonymBruker]

Når man passerer 3, maks 4 barn, klarer man ikke å få fulgt opp barna godt nok. Man har rett og slett ikke nok tid, med mindre en av foreldrene er hjemmeværende. Og det har de færreste med så mange munner å mette råd til.

Anonymous poster hash: 90f59...b41

[Gjest Wanda Maximoff]

Når man passerer 3, maks 4 barn, klarer man ikke å få fulgt opp barna godt nok. Man har rett og slett ikke nok tid, med mindre en av foreldrene er hjemmeværende. Og det har de færreste med så mange munner å mette råd til.

Anonymous poster hash: 90f59...b41

Spørs hvor nært man får dem.

[AnonymBruker]

Spørs hvor nært man får dem.

Er begrenset hvor stor aldersforskjell man kan ha, jfr. fruktbarhetsalder samt forsvarlighet ift hvor gamle foreldrene er. Barn trenger mye oppfølging helt til de blir voksne. Tenåringer minst like mye som barn i barnehagealder. De blir heller ikke billigere med årene.

Anonymous poster hash: 90f59...b41

[AnonymBruker]

Når man passerer 3, maks 4 barn, klarer man ikke å få fulgt opp barna godt nok. Man har rett og slett ikke nok tid, med mindre en av foreldrene er hjemmeværende. Og det har de færreste med så mange munner å mette råd til.

Anonymous poster hash: 90f59...b41

Joda, det har vi klart. Vi har fem. Det er bare å være flinke til å organisere og ikke la hverdagen gå med til handling og matlaging og husarbeid, men være tilgjengelig for ungene. Det er mange med ett og to barn som stresser vettet av seg i det daglige og kun er sammen med ungene den lille stunden de sitter rundt middagsbordet. Så det har lite med antall barn å gjøre, men mye med evnen til planlegging og logistikk.

Anonymous poster hash: 3f404...ba8

[AnonymBruker]

Jeg tenker på de som har et eller flere barn og egentlig ikke har økonomi til flere og er sliten av det/de barna de har, er det mange sier om at det bare går seg til riktig?

Anonymous poster hash: ff0f0...acf

Det hadde ikke fungert hos oss.

Hilsen hun som svarte over her.

Anonymous poster hash: 60584...53b