Hva er din holdning til hjemmeværende mammaer? (langt)

[Mitzi]

Jeg er mamma til ei jente på snart 3 år som har heltidsplass i barnehage. Selv går jeg hjemme, så det blir korte barnehagedager på vesla. Mens hun er i barnehagen passer jeg på å gjøre alt husarbeid, innkjøp av dagligvarer osv, slik at vesla får min hele og fulle oppmerksomhet når hun kommer hjem.

Siden mannen min har en godt betalt jobb, er økonomien vår stabil, og han er takknemlig for at jeg vil gå hjemme mens han jobber. I og med at jeg er høyt utdannet (5 år på universitet/høyskole), ble det en del diskusjoner før vi fikk barn om jeg skulle gå hjemme med ungen, eller om jeg ville bli rastløs av det. Vi var enige om at det beste for barnet var om jeg ble hjemme så lenge som mulig, slik at vi unngikk stressende morninger hvor alle måtte rekke jobb/ barnehage og puslespillet med henting/levering; tidsklemma vil vel de fleste kalle det.

Jeg har fått en del rare kommentarer på at jeg går hjemme, og nå lurer jeg på om dette er vanlige meninger. Kommentarer som: "gjør du det frivillig?", "er du BARE mor?", "når skal du begynne å jobbe igjen?" har jeg hørt flere ganger. Jeg synes de er rare, fordi jeg føler meg utrolig priviligert som får lov til å gjøre som jeg vil med dagene mine, uten at jeg blir utslitt av å jobbe/være mamma/være kone/være husholderske. Men det virker som folk ikke forstår at jeg faktisk er heldig som har muligheten til akkurat dette. Vi har valgt å ha vesla i barnehage for at hun skal sosialiseres og ha omgang med andre barn, men hun er hjemme sammen med meg et par dager i uka også, noe hun synes er deilig.

Er dette normal holdning der ute? Føler de fleste at hjemmeværende mammaer er noen latsabber som bare driver dank og stagnerer og kun tenker hus og barn? Eller er jeg oppofrende som "gidder" å leve et sånt liv? Er vi selviske som tar en barnehageplass fra noen som kanskje trenger den mer enn oss? Jeg trives veldig godt med situasjonen, og bryr meg ikke om hva andre mener; jeg synes bare det er litt underlig at ikke alle ser verdien av å gå hjemme sammen med barnet sitt.

Hva synes du om hjemmeværende mammaer?

[Gjest Devil's Spawn]

Jeg syns det er kjempefint at en av foreldrene er hjemme og tar seg bedre tid til barna. Dersom økonomien deres går rundt, skjønner jeg ikke hva problemet er. Hva andre måtte mene er vel egentlig likegyldig. Syns det står respekt av at dere er vilig til å gi opp en inntekt for barnets skyld

[Brunhilde]

Må ærlig innrømmer at det eneste jeg reagerer på er at du er hjemmeværende og ALLIKEVEL har full barnehageplass...

[Gjest Anonymous]

Må ærlig innrømmer at det eneste jeg reagerer på er at du er hjemmeværende og ALLIKEVEL har full barnehageplass...

sa hun ikke nettopp at hun ikke hadde det? :-?

[Gjest Xavia]

Da min datter begynte å nærme seg året, kunne jeg også fortsatt å være hjemmeværende. Men hos meg gikk det mere på at jeg ikke trivdes å "bare" være hjemme.

Jeg ville gjeerne ut i jobb igjen. Så jeg begynte deltid, noe min daværende samboer egentlig ikke synes noe om. Min plass var visst hjemme hos barnet.

(Kanskje ikke så rart forholdet ikke varte?)

Det er da kjempeflott at du trives i den rollen du har, ikke hva la andre synes om saken bry deg. Det er sikkert mye misunnelse ute og går, tror jeg. (Med tanke på at dere faktisk har økonomi til det, mange har nok ikke det.)

[Tusenfryd]

Jeg tror dette har mye med alder å gjøre. Er det to år siden man var ferdig med en høy utdannelse, og man er i tyveårene, er det naturlig i manges øyne, at man ønsker å bruke utdannelsen og "seg selv".

Selv er jeg i tredveårene, de fleste av mine venner er det og der er holdningen en annen. Vi har utdannelse, vi har vært i jobb i 5-10 år, vi har slitt og gjort karriere og er strålende fornøyd med det. Nå ser vi andre verdier i livet som barn, familie, venner etc. Og vi innser at vi jobber for å kunne betale husleie og mat, vi lever ikke lenger for å jobbe og å "realisere oss selv i karriestigen".

Derfor er det noen som har valgt å være hjemme med små barn, de som ikke har anledning til dette, er gjerne dypt misunnelige. Ikke alle selvsagt, men jevnt over.

Når vi får barn, blir det kamp i heimen om hvem som skal få lov til å være hjemme.

Så vær du hjemme, stå for det valget dere begge har gjort, kos deg med barna dine og drit i hva andre måtte synes. Du gjør en svært viktig jobb, jeg skulle ønske flere tok seg anledning til!

Når det gjelder barnehageplass, park eller SFO for den del, så vil dette være et valg alle foreldre må gjøre, avhengig av om barna har andre å leke med der de bor. Barna skal jo ikke bare apsses, de skal også leke og utvikle seg sammen med andre barn!

[Brunhilde]

sa hun ikke nettopp at hun ikke hadde det? :-?

Nei, hvis du leser innlegget hennes ser du at hun har HELTIDSPLASS i barnehage, gjest!

[Gjest Anonymous]

Nei, hvis du leser innlegget hennes ser du at hun har HELTIDSPLASS i barnehage, gjest!

Ja å så.??? Hva om hun har det?

[Gjest Anonymous]

Du er priviligert, barnet ditt er priviligert og mannen din er priviligert.

Tenk på hvor mye lettere hverdagen er slik dere har organosert det. Tenk hvor mye mer kvalitetstid dere får på kvelder og helger. Flott at barnet er i barnehage likevel. Gjør det som føles rett for dere. Hva andre mener betyr ingenting.

En ting du skal tenke på, som er veldig lite romantisk, er at din mann får mulighet til å satse på en karriere og høy inntekt. Hvis det blir et samlivsbrudd vil du sannsynligvis få forholdsvis lav lønn i forhold siden du har nedprioritert egen karriere. Jeg har selv opplevd det. Jeg fikk tilbud om en lederstilling, men valgte å jobbe 50% nattevakt og tok alt ansvar for barn og hjem. Min eksmann prioriterte jobben og var nesten aldri hjemme. Vi kunne ikke prioritere karriere begge to. Da det ble et samlivsbrudd hadde han nesten 4 ganger så høy inntekt som meg. Hvis vi begge hadde delt likt på barn/hjem og karriere ville jeg kommet mye bedre ut økonomisk. Dette er eneste ulempen jeg ser ved å prioritere familien fremfor jobb....men det er verdt det.

[Varja]

Jeg synes ikke du skal bry deg om hva andre synes om at du har valgt å være hjemme med datteren. Slik du beskriver virker det som et gjennomtenkt valg, og når du trives med det selv så er jeg sikker på at det hever livskvaliteten for hele familien mange hakk! At du kan gi din datter din fulle oppmerksomhet hele ettermiddagen og kvelden samtidig med at hun er sammen med andre barn om dagen er jo kjempetopp!

Økonomisk sikkerhet for deg og datteren ved eventuelt samlivsbrudd er jo allerede nevnt. Jeg regner med du også har tenkt igjennom datterens kontakt med faren? Håper han også er mye sammen med henne og ikke benytter seg av det at du har hovedansvaret hjemme til å jobbe masse overtid og være mye borte i jobben. Tror det er viktig med god kontakt med begge.

Selv er jeg glad for å ha begynt i jobb igjen etter 7 måneders mammapermisjon (pappaen er hjemme nå). Dette passer fint for meg og jeg føler at jeg får ekstra overskudd til å ta meg av datteren når jeg kommer hjem om ettermiddagen og særlig i helgene, nå som jeg er borte på jobb og får litt nye impulser noen timer om dagen. (Vi har sommertid nå så dagen min er ikke så lang).

[Diaz]

Etter og ha vært hjemmeværende i 11 år er dette et tema som også jeg har stusset over.

Dette at det er så mange som har fordommer mot oss som "bare" går hjemme.

Jeg ser bare i selskapligheter så har jeg opplevd og bli fullstendeig oversett av enkelte når jeg forteller hva jeg gjør.

Det merklige er at det stort sett er kvinner som har denne holdningen, og det synes jeg er trist....

Jeg synes vi kvinner burde respektere hverandres valg om det er og gå hjemme med barn eller og satse på en karriere.

Jeg ville aldri finne på og snakke nedsettende om de som velger og gå ut i jobb igjen, for dette er et personlig valg og jeg har like stor respekt uansett hva man måtte velge.

Håpet mitt er karnsje at vi hjemmeværende kunne får like stor respekt tilbake, for det er en viktig og meningsfull jobb vi også gjør.

Og etterhvert som barna blir større er det jo ikke bare våre egnede barn i som nyter gode av og ha en "vaffestue" på ettermiddagen etter skolen,det er jo mange av de barna som har yrkesaktive mødre også

[Gjest Anonymous]

Fint at noen kan og vil. For meg er det ike ønskelig i mange år. man trenger innputt fra andre osv.. var hjemme en stund, men andre blir "lei" av mors hverdag med mat, bleier osv. Til slutt haddde jeg ike noe åbdra med i samtale om jobb osv...

At man skal få rare komentarer synes jeg er rart. det er stuerent og ha en nedlatende holdning til hemmeværende mødre.

vet mange som har mulighet/råd, men det blir for lange dager osv.Selv med stort hus så trenger en ikke dagen på det.

Så er det slik at kvinner taper på det også. pensonspoeng bla.

synes du skal kose deg hjemme og hev deg over andres komentarer.

[Gjest Starya]

Jeg synes du er heldig, jeg. Ville sikkert valgt det samme om jeg hadde vært i din situasjon.

[orakel]

Alle for stå for sine valg.

Det som er særdeles viktig å tenke på når du ikke er i inntektsgivende arbeid er at din mann betaler inn i en pensjonsforsikring til deg.

Det er en kjensgjerning at det er flest kvinner som blir minstepensjonister, blant annet fordi de velger å være hjemme med barn noen år og ellers kun jobber deltid for å kunne ta seg av mann og barn.

Det er prisverdig at noen ønsker det, men økonomisk taper man mye på det i lengden.

Som andre påpeker her, ved et samlivsbrudd stiller du svakt i forhold til din mann.

Dette er absolutt noe man bør tenke igjennom og lage ordninger som også gavner den hjemmeværende i alderdom og/eller ved samlivsbrudd.

[Gjest Tex]

Som barnehagepersonal i en privat barnehage med ressurs-sterke foreldre ser jeg mange som går hjemme og har full plass til barna sine.

Denne saken har slik jeg ser det to sider.

Det ene er at du som har plass og går hjemme, slik at du kan få gjort unna alt hjemmearbeide er utrolig heldig. Du kan ta deg av ungen din på "heltid" om ettermiddagen, barnet ditt får korte dager som er svært sunt og det blir en mer rolig og harmonisk hverdag hjemme hos dere. Det er godt for dere alle tre.

Det andre er, og har vel egentlig ikke noe med saken å gjøre i denne sammenheng, det andre er hvor moralsk riktig det er å oppta en barnehageplass som i utgangspunktet ikke trenger når det står tusenvis av barn med foreldre i jobb som kunne drept for den plassen. daglig får vi både telefoner og søknader fra fortvilte foreldre som bruker naboen, bestemor og ustabile dagmammer som nødløsninger.

Nyt hjemmetiden din med god samvittighet, alle som sier noe annet er bare misunnelige

[Brunhilde]

Det andre er, og har vel egentlig ikke noe med saken å gjøre i denne sammenheng, det andre er hvor moralsk riktig det er å oppta en barnehageplass som i utgangspunktet ikke trenger når det står tusenvis av barn med foreldre i jobb som kunne drept for den plassen. daglig får vi både telefoner og søknader fra fortvilte foreldre som bruker naboen, bestemor og ustabile dagmammer som nødløsninger.

Enig med deg, Tex, og det var også den innvendingen jeg hadde i mitt første innlegg.

[Furstina]

Jag är nog enig med de flesta här. Ni har det bra. Mannen din har ett bra jobb och du kan välja att vara hemma. Jag tycker ni har gjort ett bra val när ni har barnehageplats åt ert barn - för som du säger - barnet behöver socialiseras med andra barn.

Många har sagt det men det tåls att upprepas; se till att du har det ekonomiska täckt. En extra pensionsföräkring, och kanske äktenskapsförord som ger dig extra vid ett ev. brott.

För DIN egen utveckling kanske det är viktigt att träffa andra vuxna och bygga din egen identitet med erfarenheter, synpunkter och arbete. JAG tycker det är viktigt. Även vi vuxna behöver socialiseras och utvecklas.

Kort sagt: Ni har det bra men det är en risk du tar med att vara hemma; både ekonomiskt och utvecklingsmässigt. Du behöver kanske inte göra karriär, men något form av arbete kan bidra till DIN vardag och utveckling.

[Gjest Anonymous]

Hvis du er fornøyd med ting som de er, så er det ikke så nøye hva andre mener. Selv synes jeg det er greit å være hjemme det første året. Men så vil jeg ut i jobb igjen, rett og slett fordi det blir for kjedelig å bare være hjemme. Men vi er alle forskjellige.

Husk bare på at du engang blir gammel også. Hvordan blir det med pensjonen din hvis du "bare" er hjemmeværende??

[Gjest Virvar]

Vet du, akkurat sånn ville jeg også hatt det om jeg hadde barn! Kunne liksom ha skrevet det innlegget selv

Jeg synes det er kjempefint at man har tid til å ha barn jeg! Mange jobber to travle jobber, og har nesten ikke tid til å legge jobben fra seg for å henge ungene i barnehagen en gang. Så er det middag og sengetid, og sånn går dagene, ukene, årene.

Jeg hadde selv mamma som var hjemme med oss ungene. Og det var igrunnen mest vanlig der hvor jeg vokste opp. Mødrene var hjemme.

Slik jeg ser det, så er drømmen når det en gang skal skje at jeg har en mann som har så pass god intekt at jeg kan være hjemme, iallefall de første årene. Man får jo dessuten penger mens man er hjemme også, så om ungene kommer tett, så slipper man permisjoner uten lønn. Jeg vil ha tid til å gjøre alt som skal gjøres i hjemmet, ha tid for meg selv, ha tid til å være sammen med barna. barnehage er ikke aktuelt før i tre-årsalderen. Da for den sosiale utviklinge, for å få noen å leke med og utfordringer. Ikke nødvendigvis full plass, og heller ikke hele dager. Jeg ville ikke hatt baby eller småbarn i barnehage slik tidene er nå. Jeg ser for meg å ha god tid hjemme, slippe å stresse, levere til frokost, og hente tidlig på ettermiddagen.

Det er ting som må gjøres hjemme også, og om man kan få gjort handlingen i fred, så slipper man å dra med seg trøtte unger i butikken med den hyling og grining og kjefting det medfører.

Noen er negative til mødre som er hjemme med yngre søsken mens den eldre er i bhg. Og når det blir slik at barnet er fra 7 til stengetid, mens moren er hjemme, så synes jeg det er fælt og trist. Men om man selv går hjemme med den minste, og den eldste har korte dager i barnehagen, så får man tid til begge ungene, til hjemmet, og til seg selv.

Synes du er heldig som har fått det til slik jeg Håper at jeg også kan få det slik med tid og stunder. Økonomien er vel det svake punktet, men det går an å ungå luksus, og så klare seg fint likevel. For meg er det iallefall viktigere å få de første årene hjemme med barnet enn å kjøre rundt i Merzedes eller ha boblebad i hagen.

[Gjest Virvar]

Takk til de som nevnte det med pensjonen ! Det er noe som er alt for lett å glemme.

Mamma sluttet i jobb da hun fikk oss, og har vært husmor i noen og 20 år. Når driver hun med etterutdannelse, for å få noe dersom pappa faller fra. For da kommer hun til å bli minstepensjonist og ikke få nok til å forsørge seg eller min yngste bror. Dette tror jeg nok ikke hun tenkte på. Ei heller jeg.

Selv vil jeg nok ut i jobb igjen etter noen år, men i mindre stilling. Det er krevende å yte på jobb, og å skulle yte nesten enda mer når man kommer hjem og skal fortsette der.