Hvordan er psykologyrket?

[AnonymBruker]

Noen som vet litt og vil fortelle? Sikkert flere som lurer.

Hvordan er hverdagen, trivsel, lønn, arbeidstider, miljøet, m.m.?

Anonymous poster hash: 2545a...f6c

[duplexx]

Dette varierer veldig, alt fra privat til offentlig sektor, videreutdanning, pasienter osv.

Terapeuten min har masse kurs og videreutdanning i ryggen, særlig med spesialisering i nervesystemet, hun driver privat.

Hun jobber ikke fullt, og har lang venteliste. Pasientene hennes hva jg vet har god nytte av å gå der, men i bunn og grunn handler det om hvilke pasienter som kommer inn døren din. Moren min jobber i offentlig sektor og kan sitte med haug pasienter som langsomt kommer seg videre, pasienter som er rimelig demotivert, mange uføre, mange flyktninger fra krig med alroclig ptsd og andre vonde lidelser. Hennes hverdag er noen ganger tung og langdryg. Å jobbe med folk som bruker lang tid på å komme seg videre/bli frisk(ere) er veldig foeksjellig fra å kunne sile ut og rett og slett velge pasienter.

Jeg har ekstremt god kjemi med min terapeut og har enormt utbytte av henne.

Hun opplever nok jobben som elstremt givende og lite tyngende, det går nok på at hun kan velge å ha de mest utfordrende pasientene litt sjeldnere, og mer motiverende mer hyppig.

Man er bare menneske som terapeut/psykolog og det avhenger like av mye hvem du behandler.

Lønnen hennes er forøvrig ganske høy, min mors er mye lavere. Moren min opplever det tungt å måtte jobbe mye mot systemet, hvor pasientene har x antall timer og år på seg før de ikke lenger får støtte. Der kommer også tidspresset inn i bildet.

[MinnisMus]

Det er sinnsykt bra.

Endret 16. mai 2015 av MinnisMus

[AnonymBruker]

Helt topp, men vanskelig å bli psykolog. Lønnen varierer alt etter hvor du jobber, generelt god lønn. Varierte arbeidsoppgaver.

Anonymous poster hash: c148e...882

[AnonymBruker]

Dette varierer veldig, alt fra privat til offentlig sektor, videreutdanning, pasienter osv.

Terapeuten min har masse kurs og videreutdanning i ryggen, særlig med spesialisering i nervesystemet, hun driver privat.

Hun jobber ikke fullt, og har lang venteliste. Pasientene hennes hva jg vet har god nytte av å gå der, men i bunn og grunn handler det om hvilke pasienter som kommer inn døren din. Moren min jobber i offentlig sektor og kan sitte med haug pasienter som langsomt kommer seg videre, pasienter som er rimelig demotivert, mange uføre, mange flyktninger fra krig med alroclig ptsd og andre vonde lidelser. Hennes hverdag er noen ganger tung og langdryg. Å jobbe med folk som bruker lang tid på å komme seg videre/bli frisk(ere) er veldig foeksjellig fra å kunne sile ut og rett og slett velge pasienter.

Jeg har ekstremt god kjemi med min terapeut og har enormt utbytte av henne.

Hun opplever nok jobben som elstremt givende og lite tyngende, det går nok på at hun kan velge å ha de mest utfordrende pasientene litt sjeldnere, og mer motiverende mer hyppig.

Man er bare menneske som terapeut/psykolog og det avhenger like av mye hvem du behandler.

Lønnen hennes er forøvrig ganske høy, min mors er mye lavere. Moren min opplever det tungt å måtte jobbe mye mot systemet, hvor pasientene har x antall timer og år på seg før de ikke lenger får støtte. Der kommer også tidspresset inn i bildet.

Takk for utfyllende svar!

Utifra dette høres det ut som at terapeuten din trives veldig, mens moren din ikke trives så godt?

Lyst å si mer konkret hva lønningene er på? Da hva som er veldig bra lønn er relativt.

Anonymous poster hash: 2545a...f6c

[duplexx]

Takk for utfyllende svar!

Utifra dette høres det ut som at terapeuten din trives veldig, mens moren din ikke trives så godt?

Lyst å si mer konkret hva lønningene er på? Da hva som er veldig bra lønn er relativt.

Anonymous poster hash: 2545a...f6c

De har faktisk mer eller mindre helt den samme utdanningen, etterutdanningen og kursene.

Terapeuten min tror jeg får rundt 600' i året, men moren min får rundt 400' i full stilling? Det er hvertfall stor forskjell på privat og offentlig, det vet man jo :-)

Moren min begynner egen praksis til høsten, da justerer hun timene selv. Min terapeut får igjen, altså vanlig timepris og driftstilskudd.

Som offentlig ansatt har moren min fått en del av kursene og slikt helt eller delvis betalt av jobben, mens terapeuten min har hostet opp alt selv. Hun er tillegg veldig heldig og har en god mann som tjener godt over 2 mill i året, slik at deres økonomi sammen er god. Hun står nok for mye av egne utgifter selv, men klart det hjelper med en solid og raus økonomi felles.

Hun har jobber hardt for å komme dit hun er i dag, men litt ekstra hell med en mann som tjener godt og fikk kjøpt praksisen for veldig veldig mange år siden.

[AnonymBruker]

Ok lønn, startlønn på nærere 500 000 i min kommune, men mindre på sykehuset.

Jobben varierer alt etter som hvor man er. Privatpransis er nok den mest "rolige" mes tanke på at man har mer kontroll selv over pasienter og arbeidsmengde. I kommunen kan det være hardt arbeidskjør og mange tunge saker.

Jobben er super spennende, motiverende og givende men også velsdig slitsom fordi man så ofte jobber i motbakke mot en sykdom, mot andre arbeidsgrupper som ikke følger rådene man gir, mot systemene etc.

Anonymous poster hash: ff902...975