Å være verpesyk mens man venter på å prøve

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har en pause i prøvingen fordi jeg har fått ny jobb og starter i juni, og jeg vil gjerne jobbe en måneds før vi starter å prøve igjen. Det er en jobb i offentlig sektor, og det er drømmejobben min på alle måter. Joda, vet at jeg har loven på min side og alle rettigheter, men jeg har ikke lyst til å være kjip og begynne i ny jobb 2 mnd på vei liksom. Jeg føler ikke at det vil være riktig for meg.

Vi har allerede prøvd i 5 mnd forresten, og vi er 30 (jeg) og 31.

Men jeg er altså så ekstremt verpesyk og blir helt på gråten av å tenke på at jeg har lyst på barn. Føler at tiden renner fra meg, alle vennene mine er gravide/har barn og det har alle i familien min også.

Måtte bare få det ut Føler at det er riktig å vente med å prøve igjen, det er tross alt ikke så lenge igjen til jeg begynner i ny jobb, selv om det heller ikke er ideelt å bli gravid i ny jobb heller. Kan heller ikke vente til det "passer" for alle... Er det flere her som opplever det samme?

Anonymous poster hash: fc4fc...3f2

[LilleMy1989]

Hei Jeg er i nesten samme situasjon. Har ventet lenge på å begynne å prøve og nå for en uke siden bestemte vi oss for å begynne!

Saken er den at jeg er ferdig utdannet nå i mai og foreløpig så må jeg fortsette i jobben som jeg har hatt de tre årene jeg har gått skole, hvis jeg ikke skal søke jobber nå. Jeg fant it at ønsket om barn overgår alt annet og derfor satser vi bare nå

[AnonymBruker]

Vi har et barn på 2,5 år, og mistet rett over nyttår da jeg var gravid med nr 2. Grunnet rester, gjentatte medisinske aborter og til slutt utskrapning tok hele "aborten" 2 måneder fra vi fikk vite at spiren ikke hadde et bankende hjerte til jeg hadde negativ g-test. Så vi har bare hatt 2 pp siden aborten, men bestemte oss for å ha pause til over sommeren fordi vi ikke ønsket å risikere å gjennomgå en spontanabort på ferie eller rett før ferien (og dermed ødelegge ferien både for oss og det barnet vi allerede har).

Jeg er sjalu når andre blir gravide - men min dag kommer. Sannsynligvis. Og samtidig tenker jeg at når mine gravide venninner er tilbake i jobb etter permisjonen er min kanskje såvidt begynt, eller så er jeg enda gravid og har en fantastisk tid foran meg. Nå gjør den lille jeg allerede har situasjonen lettere å takle.

Anonymous poster hash: 844c4...08a