Barnet sier aldri "mamma"?

[AnonymBruker]

Min datter på 1,5 år bruker aldri ordet "mamma". Hun sier ofte "pappa", noe jeg antar er delvis fordi hun hører ordet så mye oftere (han har en reisejobb, og når han er borte snakker jeg mye om ham, viser bilder, vi snakker med ham på skype osv). Om vi begge er i rommet og vi spør "hvor er mamma?", så peker hun på en helt tilfeldig ting. Spør vi "hvor er pappa?" så peker hun på meg eller ham vilkårlig virker det som.

Er det vanlig at små barn kan si veldig mye annet, men ikke sier mamma? Har noen opplevd det samme? Vet at det er dumt av meg, men jeg kjenner at det stikker litt å høre "pappa" hele dagen, men aldri "mamma".

For ordens skyld så hører hun ordet mamma ofte også, jeg snakker f.eks mye til henne om ting vi skal gjøre. "Nå skal mamma skifte bleie di"' eller "kan mamma få en kos?" (hvorpå jeg får en klem), eller "kom så skal du og mamma gå til lekeplassen".

Jeg har lurt på om hun tror at begge heter "pappa"? Eller om det er enklere å si? Setter pris på å høre om deres erfaringer :-)

Anonymous poster hash: 4850f...dc0

[AnonymBruker]

Jeg sa ikke "mamma" til min mor før jeg var.. 13-14 eller noe. Men jeg har alltid sagt pappa til min far. Tror det har en del med at jeg og mamma var ofte hjemme sammen, og alle andre rundt henne kalte henne med navnet hennes, derfor har jeg også alltid gjort det, og gjør det egentlig mest nå også, selv om jeg slenger inn mamma en gang i blant.

Anonymous poster hash: 2fc69...493

[TrickyCicci]

Vesla her var akkurat sånn, sa pappa lenge før mamma, kunne peke han ut på bilder og svare pappa hvis vi pekte. Så plutselig en dag løsnet det med mamma også, og nå sier hun begge deler like mye. Så ikke bekyrme deg, det kommer nok i løpet av en liten stund

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år og sier fortsatt mamma og pappa

Anonymous poster hash: c12c2...e33

[Gjest Tekola]

Vi hadde det helt likt på den alderen, det var pappa det gikk i. Så mamma til alle, og plutselig løsnet det!

[AnonymBruker]

Tantebarnet mitt gjorde også det, sa i alle fall pappa veldig mye oftere enn mamma. Hvis vi spurte "hvor er pappa", kunne han gjerne peke på moren, og hvis vi spurte "hvem er dette?" og peket på moren, var svaret også pappa. Jeg har også blitt kalt pappa Etter en stund begynte barnet å si både pappa og mamma. Vet ikke om barnet var forvirret eller om han trodde at "pappa" bare var et ord for noen som gir omsorg og som han er glad i, og ikke et slags "egennavn", men det ordnet seg i alle fall etter hvert!

Anonymous poster hash: 9403a...d8c