Mendaså Skrevet 15. mai 2015 #1 Skrevet 15. mai 2015 Blir så forbanna på alt nå... Vi har nylig fått barn. Hun er noen måneder men anser det fortsatt som nokså nytt i livene våre. Det er første barnebarnet i behge familier. Med det sagt forstår dere nok sikkert hvor jeg vil hen med dette. Alle! Tar så over... Er vi på besøk rekker vi ikke sette oss ned engang før noen andre går å løfter hun opp på fanget sånn typisk førstemann til mølla. Også er det sende videre. Hvorfor i helvvete skal man sende et bsrn som sover videre. La det nå få sove da!! Moren min har flere barn enn bare meg så hun av alle burde da vite dette... Så er det "svigers". De har kun adoptert sine da de ikke fikk muligheten til å få egne barn, uheldigvis. Og med det da sagt har ikke de hatt et barn fra fødselen av. Men de vet jo alt! Som f.eks hvis man skal kjenne om et barn er varmt eller kaldt så kjenner de på armer og bein... Nei det er ikke der di skal kjenne; du skal kjenne etter i nakken. Det har helsevesenet sagt! Nei men hun er jo litt kaldt på henda da så da fryser hun... Jeeeeez! Og de forlanger at vi står i giv akt hjemme. Bare venter på at tlf skal ribge så vi kan rykke ut på nødbesøk eller ha besøk hjemme. De blir sure når vi sier vi ikke kan fordi vi har andre planer. Jepp. "Vi har aldri tid lengre". Så er det da når de virkelig tar over. Dere skal komme opp på ***dag da for da kommer de å og de å da gjør vi sånn og sånn. Vi er bare her vi.. De ringer å sier at de vil se barnebarnet sitt før de drar på ferie Koselig å høre at det kun er hun som betyr noe da. Jeg kvier meg over å bli en del av den familien der for de er jo så tullete alle mann. Og som sagt vi blir jo frustrerte over det hele, og særlig kjæresten min. Og når hun først er sur på de, går det ut over meg.. Hun svarer surt på ALT og er grinete resten av dagen. Nå nettopp hadde bi en krangel hvor jeg sa rett ut at det går an å styre seg! Når jeg er sur på noen andre går da ikke jeg rundt å kjefter på henne. Men "det er hennes måte å reagere på". Ååååh blir så jævlig irritert!! Noen råd til hva jeg kan gjøre med denne røra?
minister-mio Skrevet 15. mai 2015 #2 Skrevet 15. mai 2015 Pust med magen alt er nytt for alle mann, men du må setter grenser for foreldre og svigerforeldrene, dere må få litt fred sammen som familie dere tre også 2
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2015 #3 Skrevet 15. mai 2015 Ro dere ned! Ingen grunn til å være så jævla hårsåre og hysteriske. Sannsynligheten for at du og samboeren blåser dette ut av dimensjoner er rimelig stor, men husk at det faktisk ikke har skjedd noe dødelig med noen av dere..... Hva med å sette pris på at de faktisk bryr seg? Hadde de vært mindre interesserte så hadde dere klaget på det også... Anonymous poster hash: d482c...beb 8
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2015 #4 Skrevet 15. mai 2015 herlighet. Nei, jeg skjønte ikke hvor du ville hen. Både dere og barnet er heldig so har familie som er glad i henne og interessert. Tenk hvor sårt det er for sønnen min som har besteforeldre, tanter, og annen familie 5 minutter unna med bil og de besøker oss aldri. Tenk på den du. Anonymous poster hash: 39ff1...33a 5
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2015 #5 Skrevet 15. mai 2015 Skjønner godt at mye av dette kan være irriterende, men jeg tror som mini-mio at det kan være lurt å roe ned og puste med magen. Det er noe med å velge hva man skal bruke masse energi på å irritere seg over. Jeg fikk nettopp en baby også, og synes det er helt uproblematisk at hun går fra fang til fang, klart de har lyst til å kose med henne! Gode råd er ikke alltid like gode, men de er sjelden gitt av ren ondskap og som regel heller ikke noe forsøk på å si at dere er dårlige foreldre. Og samboeren din har ingen grunn til å gå rundt og kjefte på hele verden bare fordi hun er sur på en eller to personer. Ro ned, pust ut, ikke ta alt i verste mening. Det er slitsomt å være forbanna hele tiden. Når dere til og med klarer å ta det at besteforeldrene vil se barnebarnet før de reiser på ferie til å bli galt ("koselig å høre at det er bare hun som betyr noe for dem"), så virker det som om innstillingen deres er å finne feil. Men du har rett i ett punkt: de kan ikke forvente at dere kommer på besøk eller at de kan komme når som helst. Nye familier trenger fred og ro sammen også, ikke invaderende besteforeldre hele tiden Anonymous poster hash: 89f0e...39e 4
Gjest Solstråla88 Skrevet 15. mai 2015 #6 Skrevet 15. mai 2015 Om barnet sover hadde jeg gitt klar beskjed om at hun skal få sove i fred, bsre se men ikke røre regelen, vi har vært nødt til det. Det har vært protester, men dere kjenner barnet best.
Mendaså Skrevet 15. mai 2015 Forfatter #7 Skrevet 15. mai 2015 Ro dere ned! Ingen grunn til å være så jævla hårsåre og hysteriske. Sannsynligheten for at du og samboeren blåser dette ut av dimensjoner er rimelig stor, men husk at det faktisk ikke har skjedd noe dødelig med noen av dere..... Hva med å sette pris på at de faktisk bryr seg? Hadde de vært mindre interesserte så hadde dere klaget på det også...Anonymous poster hash: d482c...beb Vi setter veldig stor pris på at de er så interessert i barnet vårt. Det er jo kjempeflott. Men du kan da ikke mene at de med det har rett å bestemme over oss og kreve at når de har tid hsr vi også? Familien min er jo verdens snilleste, de har gitt oss mye ro så vi skal komme oss i rutiner osv, men hennes overkjører oss fullstendig. Som f.eks svigermor driver å maser om amming til dama mi og sier at hun må jo få det til det går så bra så. Er faktisk veldig mange som ikke får det til med første barnet. Har jo bare fortakt dere brøkdelen av hva de egentlig har gjort. Skrev denne i all frustrasjon så jeg ser nå at jeg har jo ikke tatt med de viktigste.
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2015 #8 Skrevet 15. mai 2015 La nå folk bli sure, bedre at de er litt sure enn at dere skal fly i tottene på hverandre. Sett grenser, takk for alle råd de har gitt hittil, men at nå er dere blitt litt overveldet. Dere har behov for tid alene for bli kjent med barnet, og å lære på egenhånd. De er sikkert sure i 10 min bare. Anonymous poster hash: d3704...656 1
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2015 #9 Skrevet 15. mai 2015 Så er det "svigers". De har kun adoptert sine da de ikke fikk muligheten til å få egne barn, uheldigvis. Og med det da sagt har ikke de hatt et barn fra fødselen av. Det eneste "unormale" og oppsiktsvekkende med innlegget ditt er hvordan du refererer til en adopsjon. "De har kun adoptert" - KUN? ...seriøst..? Du setter altså det å få egne biologiske barn som noe som er over i rangen med det å adoptere, og at dem som har adoptert ikke vet like mye om barneoppdragelse/spebarnshelse som andre? (Stort sett har de som adopterer satt seg enda bedre inn i spebarn/barnehelse da de tross alt må planlegge familieforøkelsen langt mer nøye og gjerne i mange flere år enn de som blir gravide...det er min mening, men seriøst, å føde barn og adoptere, det er likestilt, ikke noe "kun", eller "uheldigvis" med det ) Anonymous poster hash: 130fd...3e3 6
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2015 #10 Skrevet 15. mai 2015 Slapp av! Du er førstegangspappa og klarer ikke riktig å se hva du selv mener, sier og gjør. Virker litt lik som Arild Hareide da han ble pappa for første gang. Anonymous poster hash: 620ae...cdc 4
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2015 #11 Skrevet 15. mai 2015 Sånn var det her og, babyen skulle gå fra fang til fang selv om han hyl gråt. "Neida mamma mååå jo få en pause" jeg trengte da ikka pause, gi meg babyen så jeg kan gi han pupp så blir alle fornøyde! Ble rett og slett så stressa av og være med besteforeldre (på begge sider) at vi orker ikke ta initiativ selv. Ble heldigvis bedre når han ble litt eldre og kunne vise veldig tydelig selv hva han ville. Anonymous poster hash: a5552...7c1
Mendaså Skrevet 16. mai 2015 Forfatter #12 Skrevet 16. mai 2015 Det eneste "unormale" og oppsiktsvekkende med innlegget ditt er hvordan du refererer til en adopsjon. "De har kun adoptert" - KUN? ...seriøst..? Du setter altså det å få egne biologiske barn som noe som er over i rangen med det å adoptere, og at dem som har adoptert ikke vet like mye om barneoppdragelse/spebarnshelse som andre? (Stort sett har de som adopterer satt seg enda bedre inn i spebarn/barnehelse da de tross alt må planlegge familieforøkelsen langt mer nøye og gjerne i mange flere år enn de som blir gravide...det er min mening, men seriøst, å føde barn og adoptere, det er likestilt, ikke noe "kun", eller "uheldigvis" med det )Anonymous poster hash: 130fd...3e3 Med dette med adopsjon cmvar det for å påpeke at begge barna var over 5 måneder når de fikk de. Er en forskjell på et nyfødt barn og et barn som nesten er et halvt år gammelt. Jar ingenting imot adopsjon. Synes det er en fin løsning, men siden de ikke har kunnet få biologiske barn og oppdratt de gra dag en mister de jo litt. Dvs som f.eks kroppstemperaturen. Som jeg så fint skrev det... Et barn som er nyfødt har ikke god nok blodsirkulasjon i armer og bein fordi de beveger de så lite, og man skal derfor kjenner etter bak i nakken, det har vi fått streng beskjed om. Men det var feil ifølge svigers. Det er det som irriterer meg. At de ikke hører på oss selv når vi har sagt 100 ganger at HELSEVhHELSET har sagt at det er der du skal kjenne om barnet er for varm eller for kald. De er så sta å har så sterke meninger at når de har sagt en ting er det sånn det er. Ferdig med det. Nytter ikke å si noe.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå