Mistet "pappa"

[AnonymBruker]

I januar ble det slutt mellom stefaren min og mamma. Jeg har alltid hatt sjeldent kontakt med den biologiske pappaen min, så stefaren min har alltid vært som en pappa for meg. De har vært sammen siden jeg var 3 år (nå 22), så det er veldig rart å ikke lenger høre noe fra han. Jeg føler jeg rett og slett har mistet pappaen min! Han tar aldri kontakt lengre eller svarer meg. Det gjør så vondt..

Noen som har vært i samme situasjon før?

Anonymous poster hash: 0aceb...c84

[TrickyCicci]

Merkelig oppførsel fra din tidligere stefar synes jeg. Jeg har også vokst opp med en stefar som skilte lag med mamma etter at jeg hadde flyttet hjemmefra, og vi er fortsatt en familie, han er bestefar for datteren min, og vi treffes jevnlig. Han var også i bryllupet mitt. Synd din ikke tar kontakt, men har du prøvd å ta kontakt med han? Det kan jo være han ikke vet om du ønsker et fortsatt forhold til han, og dermed ikke har turt å ta kontakt.

[minister-mio]

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men skjønner at det er veldig leit. Situasjonen er ny for han også, tar han telefonen når du ringer? I så fall kan du si rett ut at du ønsker at dere skal fortsette å ha et forhold. Avklare forventningene liksom. Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men skjønner at det er veldig leit. Situasjonen er ny for han også, tar han telefonen når du ringer? I så fall kan du si rett ut at du ønsker at dere skal fortsette å ha et forhold. Avklare forventningene liksom. Lykke til!

Hei. Jeg føler jeg har prøvd alt, så han vil nok ikke ha kontakt lengre. Jeg vet ikke om det er fordi mamma har fått seg ny mann eller hva.. Håper han en dag føler jeg klar til å ta kontakt med meg igjen!

Anonymous poster hash: 5bf9c...f2e

[AnonymBruker]

Seg*

Anonymous poster hash: 5bf9c...f2e

[Fireflies]

Har du prøvd å ta kontakt med han? Si at du ser på han som faren din og at du veldig gjerne vil ha kontakt med han fortsatt. Eventuelt hør med moren din om hun kan snakke med han.

[AnonymBruker]

Merkelig oppførsel fra din tidligere stefar synes jeg. Jeg har også vokst opp med en stefar som skilte lag med mamma etter at jeg hadde flyttet hjemmefra, og vi er fortsatt en familie, han er bestefar for datteren min, og vi treffes jevnlig. Han var også i bryllupet mitt. Synd din ikke tar kontakt, men har du prøvd å ta kontakt med han? Det kan jo være han ikke vet om du ønsker et fortsatt forhold til han, og dermed ikke har turt å ta kontakt.

Jeg har selv ei datter og han var bestefar for henne.. Når det ble slutt sa mamma "nå kan ikke *navn* være bestefar til henne lengre", jeg synes det blir feil!! Ungen blir jo forvirret.. Ikke fikk vi/hun noe gratulasjon på bursdagen hennes heller. Blir så trist..

Anonymous poster hash: 5bf9c...f2e

[Jobbermedbarn]

Så utrolig trist for deg, og merkelig oppførsel fra han!

Har du snakket med moren din om dette?

Håper han ombestemmer seg etterhvert!

[AnonymBruker]

Har du prøvd å ta kontakt med han? Si at du ser på han som faren din og at du veldig gjerne vil ha kontakt med han fortsatt. Eventuelt hør med moren din om hun kan snakke med han.

Jeg har både sendt meldinger og ringt han. Både han og mamma vet at jeg så på han som pappaen min. Mamma synes det blir feil.. For han er jo ikke pappaen min og ber meg bare å ikke tenke på det..

Anonymous poster hash: 5bf9c...f2e

[Kattugla]

Jeg har både sendt meldinger og ringt han. Både han og mamma vet at jeg så på han som pappaen min. Mamma synes det blir feil.. For han er jo ikke pappaen min og ber meg bare å ikke tenke på det..

Anonymous poster hash: 5bf9c...f2e

Jeg synes det er ganske respektløst av din mor å nedgradere din pappa slik, for slik du fremstiller det så virker det som han har stilt opp som pappa for deg i alle år. Klart du savner ham! Du sier at de skilte seg for bare noen få måneder siden og din mor har allerede en ny kjæreste? Det kan jo hende at pappaen din trenger rett og slett litt tid, hvis han fremdeles sørger over bruddet og føler han ikke har så mye å gi av seg selv akkurat nå. Er det mulig at din mor har kanskje sagt noe tilsvarande til han om at han ikke er din pappa og ikke en del av livet ditt lenger?

[Fireflies]

Jeg har både sendt meldinger og ringt han. Både han og mamma vet at jeg så på han som pappaen min. Mamma synes det blir feil.. For han er jo ikke pappaen min og ber meg bare å ikke tenke på det..

Anonymous poster hash: 5bf9c...f2e

Det som er verdt et forsøk er å skrive et brev. Skriv et langt brev om hva du føler og vær helt ærlig. Så tar du vare på det i noen dager før du bestemmer deg for å sende det. Hvis du ikke sender det så har du fått kjent på følelsen du har og hvis du sender det så er ballen sparket over til han.

Hvis han da ikke tar kontakt så er han ikke en ordentlig mann. Det er synd å si, men ikke alle er som man først tror. Bare gi deg selv tid til å sørge over han som om han skulle forsvunnet i en bilulykke. Det er noe av den samme følelsen man sitter igjen med når man blir forlatt av en levende person. Brått er ikke denne personen lenger i livet ditt, og selv om de lever så sitter man igjen med en tapsfølelse.

Prøv også å snakk med moren din - jeg forstår veldig godt at du føler at han er faren din, spesielt når du har minimal kontakt med den biologiske faren din og stefar har vært 19 år som en pappa.

[AnonymBruker]

Jeg hadde det også slikt. Mamma og pappa skilte seg når jeg var 6 år gammel.da fant hun seg en annen,Erik.jeg mister mer og mer kontakten med pappaen min,han fikk ny familie,nye barn.men jeg hadde Erik. Det gjorde også vont og ikke ha min egentlige far.Erik ble min pappa,jeg kalte han pappa og han tok seg av oss.mamma og Erik fikk egene barn(mine halv søsken) Og så ble det slutt mellom dem når jeg var 16.jeg husker han sa til meg at han fortsatt var pappaen min,selv om det ble slutt mellom han og mamma selv om at han hadde to ekte barn.han flyttet langt unna.jeg ble aldri invitert på ferier eller noe.han kuttet ut meg med en gang.mine mindre søsken har jo med han å gjøre.men det var veldig trist for meg.så har ingen kontakt pdd hverken med pappa eller Erik.

Nå er jeg i samme situasjon selv.det er slutt med barnefar og jeg har 2 barn.de har kontakt med faren sin.han bor også et stykke unna,så det blir annen hver helg og ferier.

jeg har fått meg ny kjærest og vi har pratet mye om dette.barna mine er veldig glad i min kjærest og jeg håper virkelig at visst det blir slutt mellom meg og han ,at han av fri vilje ikke kutter kontakten med de.jeg vet hvor tøft det er..

Anonymous poster hash: 38b7c...f07

[Gjest morhjertegod]

Vil bare gi deg en klem, så vondt for deg. Blir så f... på noen voksne, dette er jo ikke din skyld, håper han kommer til fornuft. Trøsteklem.

[AnonymBruker]

Så leit at farsforholdet forsvant i kjølvannet av samlivsbruddet. Jeg skjønner godt at det må være veldig vondt for deg som har sett på.ham som din egen familie. Kanskje det er for vondt for ham enda, og han vet at din mor ønsker ham helt bort. Men det kan også hende at det å være stefar var en del av pakkeløsningen, og at størstedelen av forutsetningen for din og hans relasjon nå er borte for ham. Han ser kanskje ikke for seg å være "alenefar". Min egen far uttalte faktisk en gang at hadde han og mor blitt skilt, så hadde jo ikke vi barna hatt så mye samvær...! Dette er min biologiske far, de er lykkelig gift. Litt rart å høre at han hadde blitt ungkar etter skilsmisse og ikke hadde villet ha oss så mye som mulig, men han begrunnet det i at det å ha 4 barn var noe han valgte i fellesskap med mor, men som han ikke hadde valgt for seg selv alene. Nå er vi alle voksne, så jeg vet ikke hva han hadde gjort hvis det faktisk kom til stykket. Jeg håper det er en fase og at han ikke vil bryte båndene til deg når bruddet har fått gro litt. Dersom 20 års farskap ikke er nok til at han er dypere tilknyttet, eller at det er for sårt for ham, er det dessverre ikke noe annet å gjøre enn å lukke det kapitlet:-(

Anonymous poster hash: 61f1b...960

[WubWub]

kan tenkes at han tok bruddet såppass tungt at han datt helt ned i kjelleren og ikke har noe overskudd eller energi til å vedlikeholde noen relasjoner.

om det kom brått og uventet på han så kanskje han tilogmed havnet i sjokk. det er som flere sier en ny situasjon og en stor omveltning i livet hans.

det skal også sies at menn generelt tar brudd mye hardere enn kvinner. for kvinner har ofte større sosialt nettverk som de er flinke å prate med om følelser, så de får bearbeidet det raskere enn menn som graver seg ned i sin egen elendighet og isolerer seg.

sterk depresjon hos menn etter brudd er en velkjent sak. det tatt i betraktning så kan det hende rett og slett at mangel på kontakt mellom dere ikke har noe med deg å gjøre

[TrickyCicci]

Det kan også være at din mor har formulert seg mye strengere til han enn hun har til deg. Hvis hun sier til deg at hun ikke føler det er riktig at han er i livet ditt, hvor hardt kan hun ha formulert seg til han? Kan hun ha regelrett skremt han bort?

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen!

De ble enige om å gjøre det slutt, men det kan jo hende det plager han at hun har fått seg ny kjæreste. Jeg vet ikke. Men tror ikke mamma har sagt at noe til han om å kutte kontakta eller noe sånt.. Men man vet jo aldri!

Det er så rar og trist følelse. Jeg har aldri savnet eller følt et behov for å møte den biologiske pappaen min, men det er som om stefaren min har rett og slett dødd..

Anonymous poster hash: 5bf9c...f2e

[AnonymBruker]

Hei. Jeg føler jeg har prøvd alt, så han vil nok ikke ha kontakt lengre. Jeg vet ikke om det er fordi mamma har fått seg ny mann eller hva.. Håper han en dag føler jeg klar til å ta kontakt med meg igjen!

Anonymous poster hash: 5bf9c...f2e

At moren din har fått seg ny type er nok mye av årsaken, vanskelig å komme seg videre om man drar med seg spøkelser fra fortiden .. Trist at moren din involvert barna sine i et forhold som ikke varte... Men- det er hennes ansvar/ skyld.. Barn bør ikke involveres i forhold om de ikke varer livet ut..

Anonymous poster hash: a5b17...8cb