Fireåring som ikke godtar et nei

[AnonymBruker]

Fireåringen (snart fem) vår er vanskelig å ha med å gjøre for tiden. Det går litt i faser, og nå er vi inne i en veldig vanskelig en. Han gir seg rett og slett ikke når han er uenig i noe. Og fortsetter å kreve uansett om man snakker rolig til han, overser han eller kjefter. Ingenting hjelper, og jeg er usikker på hvilken strategi jeg bør kjøre.

Et eksempel: vi spiser kake på foreldresamling i barnehagen. Etter to muffins sier jeg at han kan spise en til, men det er den siste. Etter denne vil han gå å ta en til. Jeg sier at det var den siste han fikk, og at nå er vi ferdige med kakespising. Dette godtar ikke ungen og går for å ta en til. Jeg stanser han, og sier at han ikke får flere. Prøver å få han med på lek istedenfor, men han vil ikke. Det eneste han tenker på er muffinsen. Etter at jeg har sagt nei hyggelig, forsøkt å avlede, tar jeg en strengere tone og forklarer at hvis han ikke godtar et nei nå, blir jeg enda strengere og han får konsekvenser. Han hører meg ikke, skriker bare at han vil ha en muffins til og at dette er den siste, han lover. Uansett hva jeg sier videre har han hengt seg opp på at dette er den siste. Jeg sier tydelig nei, og at forrige var den siste. så sier jeg at hvis han maser en gang til om muffins, så drar vi hjem. Ungen nevner muffinsen igjen med det samme, og jeg sier at vi drar. Da går verden under og han hyler og prøver å løpe bort til kakene. Jeg løper etter og tar tak i han, prøver å snakke med han hører ikke. Prøver å løfte han bort, men han er så stor og sterk for alderen, og illsint, at jeg ikke klarer det uten kamp. Det ender med at jeg får dratt ungen med meg ut på et vis, og at han får kjeft.

Hva gjør jeg feil her?? Noe må det være, for dette fungerer ikke.... Dette var ikke en reell situasjon, men en veldig sannsynlig en.

Anonymous poster hash: b1e6d...895

[Gjest Blondie65]

Når du har satt en konsekvens så må du holde deg til den. "Hvis du gjør sånn, så går vi hjem". Ungen gjør sånn, da tar du han med og går hjem. Og jada, han kommer til å protestere og skape scener, men det finnes ingen annen metode.

Han er vel fortsatt i trassalderen.

Et annet poeng er vel at du må få barnet med på premissene i utgangspunktet. Når du sier at han får bare en til, sørger du for at han fortstått det, og faktisk hører hva du sier? Forteller du han på forhånd at dersom han ikke greier å oppføre seg så må dere gå hjem?

[AnonymBruker]

TS

Ja, jeg følger opp konsekvensene. Alltid. Så han bør vite nå at jeg mener det jeg sier. Jeg forklarer han reglene på forhånd, f,eks kun en muffins til. Men ikke alltid hva konsekvensen blir hvis han ikke hører på det. For på det tidspunktet har jeg fortsatt et håp om at han hører på meg, og da har jeg ikke tenkt ut konsekvensen. Og jeg vil ikke måtte snakke om hva konsekvensen for dårlig oppførsel blir i enhver setting, da blir alt så negativt... For han trasser ikke sånn alltid.

Anonymous poster hash: b1e6d...895

[Gjest Blondie65]

Jeg tenkte at når du sier neste muffins blir den siste, så må du være sikker på at han forstår det.

Og at konsekvenser forklares på forhånd før situasjonen oppstår - f.eks før man går i selskap.

Det er nok testing av grenser som pågår.

[AnonymBruker]

TS

Han forstår alltid hva jeg sier når jeg f.eks sier at neste muffins er den siste. Men han er ikke enig. Og vil bestemme dette selv. I andre settinger kan vi snakke om hva som er sunt og usunt, og hvorfor man ikke kan spise så mye godteri man vil. Og han forstår tilsynelatende dette. Men i situasjonen har han så lyst på en til, og han vil forhandle og bestemme selv.

Anonymous poster hash: b1e6d...895

[AnonymBruker]

Husk også å repetere "regelen" flere ganger, spesielt når det nærmer seg slutten på muffinsen i dette tilfellet. Avtal på forhånd og repeter mot slutten av handlingen et alternativ dere skal gjøre når han er ferdig. Feks når du er ferdig med muffinsen går vi å leker med togskinnene. Få han gjerne til å repetere med egne ord det dere har avtalt

Anonymous poster hash: 53c3a...595

[Xanadus]

Fireåringen (snart fem) vår er vanskelig å ha med å gjøre for tiden. Det går litt i faser, og nå er vi inne i en veldig vanskelig en. Han gir seg rett og slett ikke når han er uenig i noe. Og fortsetter å kreve uansett om man snakker rolig til han, overser han eller kjefter. Ingenting hjelper, og jeg er usikker på hvilken strategi jeg bør kjøre.

Et eksempel: vi spiser kake på foreldresamling i barnehagen. Etter to muffins sier jeg at han kan spise en til, men det er den siste. Etter denne vil han gå å ta en til. Jeg sier at det var den siste han fikk, og at nå er vi ferdige med kakespising. Dette godtar ikke ungen og går for å ta en til. Jeg stanser han, og sier at han ikke får flere. Prøver å få han med på lek istedenfor, men han vil ikke. Det eneste han tenker på er muffinsen. Etter at jeg har sagt nei hyggelig, forsøkt å avlede, tar jeg en strengere tone og forklarer at hvis han ikke godtar et nei nå, blir jeg enda strengere og han får konsekvenser. Han hører meg ikke, skriker bare at han vil ha en muffins til og at dette er den siste, han lover. Uansett hva jeg sier videre har han hengt seg opp på at dette er den siste. Jeg sier tydelig nei, og at forrige var den siste. så sier jeg at hvis han maser en gang til om muffins, så drar vi hjem. Ungen nevner muffinsen igjen med det samme, og jeg sier at vi drar. Da går verden under og han hyler og prøver å løpe bort til kakene. Jeg løper etter og tar tak i han, prøver å snakke med han hører ikke. Prøver å løfte han bort, men han er så stor og sterk for alderen, og illsint, at jeg ikke klarer det uten kamp. Det ender med at jeg får dratt ungen med meg ut på et vis, og at han får kjeft.

Hva gjør jeg feil her?? Noe må det være, for dette fungerer ikke.... Dette var ikke en reell situasjon, men en veldig sannsynlig en.

Anonymous poster hash: b1e6d...895

Jeg synes det virker som du gjør rett. Gi for all del ikke etter når du har sagt nei, og det gjør du jo ikke i dette tilfellet. Ja, det er tøft, det er steintøft, det kan ta tid, det er ubehagelig, og det er slitsomt. Man må så klart være superkonsekvent, og aldri gi etter noensinne, når man har først sagt "nei". Da gjelder det å alltid holde hva man lover, uansett hvor mye han raser. Det er en kamp, men tilslutt, om du er veldig klar, tydelig og bestemt, og selvfølgelig aldri gir etter, så forstår han etter hvert at når mamma sier "nei" så blir det slik, og han gir seg. Surmuling og skuffelse blir det nok kanskje likevel.

Fortsett som du gjør.TS. Det er altfor mange foreldre som gir opp og lar barnet vinne her. Det vil jeg nesten kalle en form for omsorgs svikt.

[AnonymBruker]

TS

Takk for støtte xanadus! Det er godt å høre at noen mener jeg gjør det riktig. Men jeg syns jeg har ventet lenge på resultater av å være konsekvent...

Er det flere som har barn som holder på slik?

Anonymous poster hash: b1e6d...895

[frøkenkoz]

Jeg også synes det høres ut som om du gjør alt riktig.men uansett veldig slitsomt

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker som om du gjør det riktige her.

I tillegg kan du kanskje prøve å avtale på forhånd før dere skal en plass du vet det gjerne blir slik(eks servering av kake/butikken hvor det er noe han vil ha etc).

Lag avtale, få han til å si avtalen selv med egne ord- og så holder du deg helt rolig akkurat som du gjør til vanlig.

Og gjenta gang på gang.

Ikke gjør det på for mange ting, velg deg ut hovedting du er fullstendig striks på at ikke funker, hvor du faktisk gjør det til hans beste.

Blir det såpass ille at han ikke gir seg med hyling når du har tatt ham bort fra situasjonen kan du etterpå ta en rolig prat og minne ham på at du ikke ønsker at dere skal krangle og at han skal bli lei seg, men at dere hadde en avtale som må følges.

Om ikke et barn virker forstå begrunnelsen uansett, så må man faktisk ta et "sånn er det" avogtil.

Anonymous poster hash: f7c0a...d47

[Xanadus]

Gi han heller mest oppmerksomhet når han skikker seg, og gi dårlig oppførsel, høylytt skuffelse helst ingen oppmerksomhet. Han kan godt erfare at hylingen hans ikke fører til at han blir sett noe mer ( uansett om det er positiv eller negativ oppmerksomhet) Såpass gamle barn forstår dette veldig godt bare de voksne følger opp. Og ikke snakk i hjel barna. Det er bedre å vise i praksis. Og ikke kritiser, da er det bedre å tie.

Så er det engang slik at enkelte barn er vanskeligere og mer utfordrende å oppdra enn andre.