han tåler ikke kritikk.

[Gjest Anonymous]

Min kjære samboer kalrer ikke ta kritikk! Han blir kjempesint hvis jeg i det hele tat prøver å si noe til han hvis det er noe galt, og sier at jeg maser. Så blir han sur og kjefter meg opp og ned. Sier masse han ikke mener og furter kjempelenge.. Hadde han vært ti år skulle jeg forstått det, men han er snart 26.. Har prøvd å snakke med han om det, men da ble han selvfølgelig sint.

Noen råd?

[waco]

Det kan skyldes den generelle ufordrageligheten damer har vil jeg tro. Når dere kjefter og smeller for den minste lille ting, uvesentligheter som dolokket oppe, eller se familiebildene til ei fjern kusine oppe fra bygda, så skyldes det rett og slett at dere fremprovoserer en krangel.

Jeg tror at forsoningssex som særlig ser ut til å behage damer er årsaken til at kvinner egger frem reaksjoner for å kunne gi sex i gjengjeld.

Denne maktfølelsen som spiller på "hvis-jeg-er-slem-mot-meg-må-du-daske-straffe-meg".

Tror de fleste vet hva jeg snakker om.

Waco

[Gjest Anonymous]

Trodde aldri jeg skulle svare dette, men klapp igjen Waco

Du vet ikke noe om hvordan det er hjemme hos oss, jeg sier omtrent aldri fra om noe, og dolokket driter jeg i.. Men når det først er noe, vil jeg gjerne ha litt respekt for det jeg sier. Ikke bare ei skyllebøtte. Så vær så snill . ? .

Noen andre ?

Klem fra meg som skrev dette innlegget.

[waco]

Okay jeg skjønner... så du er snill, ordentlig, pyntelig og grei mens mannen din er skikkelig vanskelig... og du prøver hele tiden å snakke pent med han, og det eneste som skjer er at han bare grynter tilbake?

Det kan jo også være måten du sier ting på da.. men det har du ikke tenkt på.... men den attituden din er det ikke rart mannen skygger unna.

Hadde gjort det samme selv jeg.

Waco

[-zloty]

Det er en liten ting jeg lurer på, hvem er det som har "tråkket på" og såret Waco i det virkelige liv? Det må være noen som har tatt så mye i, at fyren er helt på viddene ennå i sin ensomme bitterhet.

Dette smaker av forakt, lite intellekt og en total mangel på empati for de menneskene som skriver inn til forumet, i håp om å få et noenlunde fornuftig svar eller råd tilbake.

Denne raljeringen til Waco er jo tatt helt utav det blå og har helt klart ingenting i et seriøst forum å gjøre.

Sorry waco, du er ikke noe annet enn en kuriositet som jeg velger å overse i fremtidige debatter.

[Gjest Nathalie]

Har du prøvd å si fra til mannen din på en _pen_ og forsiktig måte at du synes det er slitsomt at det er sånn og sånn, og at det gjør deg enda mer frustrert at han begynner og kjefter og blir sinna så snart du kommenterer noe? Kanskje dere kan inngå et slags kompromis? Kanskje hvis han synes du maser mye, så kan dere inngå kompromiss om at han tar mer ansvar og ikke ta seg nær av alt, mens du "maser" mindre?

Hva Waco angår, så synes jeg snart noen bør kaste ut en sånn useriøs fyr. Begynner å bli rimelig drittlei av den useriøse, umodne og direkte ufyselige oppførselen som han viser når mennesker skriver innlegg om ting og gjerne vil ha seriøse svar. Gå og gjem deg, Waco!

[Gjest Anonymous]

Har prøvd å si ifra på en pen måte til han, men uansett hvordan jeg sier dette blir han sint! Alt han oppfatter som kritikk av hans vesen er uhørt.

Hadde jeg kjeftet og mast hele tiden hadde jeg forstått reaksjonen hans, men jeg gjør ikke det heller! Småting bryr jeg meg ikke om, jeg er ikke perfekt jeg heller.. :D Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Begynner å bli sliten. Skal jeg bare la være å si noe i det hele tatt ? Tror ikke det fungerer i lengden :-?

Klem fra meg som startet diskusjonen

[L@dy]

Om jeg og min samboer har en liten "krangel" eller heftig diskusjon så kan han komme med mye usakligheter (synest jeg :blunke: ). Jeg prøver så godt jeg kan å være helt rolig. Ser på han og spør hvor gammel er du, som sier så mye tull. Og så sier jeg ikke noe mer. Jeg begynner ikke å forklare og fortelle hvorfor jeg føler sånn eller sånn. For da blir det bare enda surere. Tror det er litt sånn angrep er det beste forsvar. Om du klarer å forholde seg rolig, så kan det være han gir seg. For det er jo ikke noe morsomt å krangle med en person som ikke gidder å bry seg.

Min erfaring er vertfall at etter noen dager så kan jeg og min samboer snakke om det i litt mer "normale" toner. Da har han tenkt seg litt om, og det har gjerne jeg og`. Det er jo ikke alltid jeg er like saklig heller da...

[Thea]

Har du forsøkt og ta igjen med samme mynt???Om det ikke nytter å snakke med han så oppfør deg på akkurat samme måte ved neste diskusjon.Kanskje dette får opp øynene på han og får han til å innse hvor toskete han oppfører seg.

Ellers likte jeg godt den der ``hvor gammel er du??`` til Lady.Forsøk den du :blunke:

[Venus]

Hei...

Finnes det noe menneske i det hele tatt som "liker" kritikk da ??? :-? ALT har med "måten" vi sier ting på. Der må DU ta ansvaret !!!

Og i tillegg: Husker du å annerkjenne han i hverdagen? Eller blir det MEST kritikk? Hvis sistnevnte er tilfelle, må jeg tilstå at jeg forstår han svært godt. Han er mann, og ung er han også.

Og er det kun "filleting" det dreier seg om, ville jeg droppet hele "saken" jeg. Men er det VIKTIG nok, må det sies på en måte som faktisk får han til å lytte til deg. Ikke så vesentlig HVA du sier, men HVORDAN du sier det !!! :blunke:

En annen ting jeg har lagt merke til her inne: Har det gått "sport" i å "hundse" wacos meninger her inne eller...? Har ikke alle rett til sine egne betraktninger og meninger, og i tillegg ytre DISSE ???

Kvinner gjør klokt i å huske at ved mye kritikk, bebreidelser og atter kritikk vil man sakte MEN sikkert miste sin partner. Ganske enkelt fordi mannen da vil føle at han ikke LYKKES i forholdet, og DETTE er visst svært primært for menn !!! Lik det eller ikke, men slik ER det nå engang !!! Dette har jeg ERFART, blitt FORTALT, + LEST meg til.

Synes også det er litt vesentlig å fokusere på hva JEG kan gjøre, og ikke hva ANDRE hele tiden kan gjøre for meg!!!

Noen mennesker er faktisk totalt blinde for sin egen "væremåte", og er fullstendig opphengt i sin partners "feil og mangler." Vel og merke hva DE anser som feil og mangler... :o

OK. dette var nå MIN lille betraktning her i dag. Enten får jeg vel reaksjoner, eller jeg blir "tiet" i hjel...

Lev vel !!!

Venus.

[Gjest Anonymous]

Takk for alle svar jeg har fått. Er veldig glad for at noen vil ta seg bryet med å svare! Må nok gå litt i meg selv og tenke litt på om det er noe spesifikt jeg gjør eller sier som gjør han så var ovenfor kritikk av alle slag. Tror jeg er flink til å gi positive tilbakemeldinger når han har gjort noe bra, eller bare fordi han er den han er. (min drømmegutt :D )

Mulig jeg kommer til å reagere på "hans" måte neste gang han er irritert på meg p.g.a. ett eller annet.. Kanskje han ser hvor dumt det er da? :evil:

Bare fint med flere innspill

Klem fra jeg som startet denne tråden

[Gjest Anonymous]

Du Venus....

Vis det ikke er så vesentlig vad man sier så er det kanskje ikke vits i å si noe i det hele tatt??

Når jeg vel sier noe til sambisen min kan det godt skje at jeg er sinna, frustrert eller lei meg og det er ikke alltid jeg klarer at holde meg rolig.

Nå er jeg så heldig da at han ser igjennom dette og skjønner at det virkelig plager meg. Han er opptatt av vad jeg sier isteden for å henge seg opp i hvordan jeg sier det!

Bare en liten tanke...

[Venus]

Hei igjen.

MÅTEN man SIER ting på,- - er av OVERORDNET betydning !!! Jeg holder på den uttalelsen ja.

Venus.