Hva er galt med meg?

[AnonymBruker]

Bare etter jeg har jogget noen skritt så får jeg hold, eller veldig vondt under ribbeina? Det er utrolig irriterende, og jeg har ikke spist eller drukket noe rett før heller! Hva kan dette være godt for?

Anonymous poster hash: e9223...399

[Wiggins]

Det er vel ikke godt for noe som helst. Selv om vi lever i 2015 har ikke vitenskapen noe godt svar på hvorfor vi får hold. Da jeg drev med jogging opplevde jeg at ca. en av ti joggeturer var uten hold. På de andre måtte jeg tvinge meg selv til å puste kontrollert og ofte senke tempoet de første 5-6 kilometerne av joggeturen, selv om det var over to timer siden jeg hadde spist. På siste halvdel gikk det stort sett greit, men det var vanvittig frustrerende å nesten alltid få hold.

Det var en av grunnene til at jeg gikk over til sykling. På sykkelen får man ikke ristebevegelsen, som jeg tror er det som framprovoserer hold for min del. Jeg kan spise meg ordentlig mett, la maten synke mens jeg kler på meg sykkelklærne og gjør klar sykkelen og sykle i vei uten å få hold i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Var mye plaget før. Nå får jeg det aldri. Leste et sted at det hjalp å stramme opp magemusklene. Det hjalp for meg. I tillegg, pust med magen, og prøv å ha fokus på det mens du løper. Ta hyppige gåpauser, før det blir for ille. Varm rolig opp, og øk farten gradvis når du er varm.

Anonymous poster hash: f590e...c80

[Pringle]

Interessant. Da jeg var liten, ihvertfall der jeg vokste opp, var det to prosedyrer mot hold- klemme noe i hånda, og bare fortsette aktiviteten og la det gå over av seg selv.

Endret 13. mai 2015 av Pringle

[Gjest me2u]

Du kan faktisk bli kvitt det om du klarer å kontrollere pusten. Jeg slet med det samme da jeg startet å jogge, men i stedenfor å stoppe så fortsatte jeg å løpe i veldig rolig tempo og konsentrerte meg om pusteteknikken og så gikk det over. Plutselig en dag så fikk jeg aldri hold igjen.

[Wiggins]

Interessant. Da jeg var liten, ihvertfall der jeg vokste opp, var det to prosedyrer mot hold- klemme noe i hånda, og bare fortsette aktiviteten og la det gå over av seg selv.

Å holde en stein i handa har vært et standardråd i flere tiår. Jeg har prøvd det utallige ganger, og jeg kan skrive under på at det nok bare hjelper mentalt. Noen ganger gikk det over, andre ganger ikke, men de gangene det gikk over ville det nok skjedd uten stein i handa også.

Å fortsette aktiviteten og la det gå over av seg selv ja, det prøvde jeg også utallige ganger. Som regel måtte jeg ned i intensitet i noen kilometer, kanskje til og med gå, før det gikk over. Å prøve å holde samme intensitet å bare håpe at det gikk over var umulig, da ble smertene raskt uutholdelige.

[Wonderbitch]

Jeg synes det hjelper ( litt) å puste dypt og rolig mens jeg senker farten. Prøver også å rette opp holdningen litt på en måte. Halvparten av gangene blir det bedre og jeg kan fortsette rolig til det går over, ellers blir det bare verre og jeg må stoppe og gå.