Å ikke ønske seg barn

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er 23 år og har masse familie og har vært mye sammen med barn opp gjennom årene, til og med jobbet som lærervikar! Men det her har ikke forandret på den ene tingen som gjør at jeg føler meg så annerledes.. Jeg er i 20-årene og kan aldri, aldri se for meg å ønske meg barn. Hadde jeg blitt gravid nå (går på pillen altså) hadde det vært det verst tenkelige (er i fast forhold med ok økonomi) og jeg hadde tatt abort på dagen. Når jeg er med barn blir jeg miserabel og sliten etter 1-2 timer og vil bare de skal forsvinne, blir rett og slett sur og irritert - inni meg, jeg kan jo ikke vise sånt til folkene rundt meg. Vokste opp med ganske mye familieproblemer og delvis omsorgssvikt, og hater følelsen av at noen "trenger meg" - når det skjer tar jeg umiddelbar avstand, har derfor få nære venner (men veldig gode venner de jeg har altså!), misliker klemming osv, og hater å ha ansvar og føle forpliktelse til ting. Spesielt ikke barn, som virkelig trenger en...
Poenget er; jeg har prøvd så hardt men trives ikke rundt barn, men når jeg sier til folk at "jeg sannsynligvis ikke ønsker meg barn noen gang sånn som det er i dag" ser de på meg som en tulling og enten "latterliggjør" det eller tror det er noe galt med meg. Kan noen vær så snill å si at jeg ikke er unormal?

Anonymous poster hash: 4c65f...fa8

[AnonymBruker]

da må jeg ta frem noe som ble sagt her en dag; "jeg ønsket meg ikke barn, de var pene på bilde".... I dag sitter hun med tre flotte barn :-)

Anonymous poster hash: fd1f5...b04

[Fuglen]

Du er kanskje ikke "normal", da det er "normalt" å ønske seg barn. Men det vil ikke si at noe er galt med deg av den grunn! Jeg har heller aldri ønsket meg barn, og vil mest sannsynlig ikke gjøre det heller. Jeg ser ofte med stor undring på barnefamilier, deres liv er veldig langt fra et liv jeg ønsker å leve selv. Jeg er likevel en kjærlig person da, og elsker ømhet og nærhet. Men ikke fra barn! Men de fleste jeg kjenner har ikke problemer med å respektere dette ønsket.

[AnonymBruker]

og nei, du er ikke unormal. Like normal som at jeg etter ett barn ikke ønsket meg flere. Men du er ung og mye kan forandre seg :-)

Anonymous poster hash: fd1f5...b04

[AnonymBruker]

Det er mange av oss

Anonymous poster hash: b19dd...e0a

[Puny]

Det er vel helt greit det. Kanskje det forandrer seg når du blir eldre, kanskje ikke, uansett er det jo helt OK å ikke ønske seg barn?

[AnonymBruker]

Jeg er mann, men føler det 100% likt. Det er mange av oss

Anonymous poster hash: 608d8...e87

[AnonymBruker]

Du er ikke alene Jeg var nøyaktig som deg (bortsett fra at jeg har hatt en flott oppvekst ). Bare tanken på barn fikk det til å vrenge seg inni meg!

Nå er jeg 30 og nå virker det ikke fult så farlig lenger. Jeg har fremdeles ikke et ønske om barn og kommer ikke til å kaste p-pillene, men nå er jeg der at skulle jeg bli gravid så er det ikke lenger verdens undergang og jeg tror jeg skulle taklet det fint.

Du er som sagt IKKE alene, og det er ingen krise om du aldri forandrer mening Takk gud for at folk er forskjellige

Anonymous poster hash: 8d63d...822

[AnonymBruker]

TS her! Tusen hjertelig takk for all god støtte, så ufattelig deilig å kjenne at jeg ikke er alene... dere er gode! <3

Anonymous poster hash: 4c65f...fa8

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg aldri barn. Hver gang det har kommet barn/babyer i nærheten av meg, så har jeg gått bort. Omtrent skydde dem som pesten selv

Plutselig en dag ble jeg smelt på tjukka. Ikke klarte jeg å argumentere for å ta abort heller da at det praktiske og økonomiske var på plass.

Jeg gledet meg aldri i svangerskapet. Fødselen endte med hastekeisersnitt.

MEN, alt endret seg da jeg våknet opp etterpå og fikk babyen i armene mine

Ønsker flere barn nå.

Så ja, i min verden er det helt normalt å ikke ønske seg barn.

Du kan be dem som maser på deg om å passe sine egne saker. Får du barn en gang, så er det opp til deg og ikke 'de andre'

Anonymous poster hash: 3bdea...98f

[Jade]

Hvis du ikke liker barn (eller ihvertfall å ha ansvar for dem), så er det helt riktig for deg å ikke få barn.

Jeg skjønner meg ikke på folk som skal bestemme hva som er riktig for andre bare fordi de tror de selv sitter på fasiten!

Har et par venninner som ikke ønsker seg barn, og jeg kunne aldri drømme om å tvile på deres avgjørelser!

[melatonin]

Velkommen i gjengen TS!

[Wildstar]

Gjør det som gjør deg lykkelig. Er det å få barn, så gjør du det, er det å ikke få barn, så lar du være.

Jeg ønsker ikke å få egne barn, aldri ønsket det og ser ikke for meg at det er noe som forandrer seg med det første. Kanskje en dag så snur jeg på tiøringen og ombestemmer meg, men jeg føler meg ikke rar eller sær som ikke ønsker meg barn.

Etterhvert som jeg blir eldre blir det mindre og mindre mas fra andre kanter, heldigvis.

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for helsefarlige råd som Kvinneguiden ikke ønsker å assosieres med.
Bond, forumansvarlig