Hadde dere dratt?

[AnonymBruker]

Er bedt på grilling hos foreldra til kjæresten 16 mai.... Vet at ikke foreldrene liker at vi er sammen... Spesielt fordi jeg har vært fosterbarn....

Takka nei til å bli med å kjæresten ble skuffet... Hadde du villet sitte en kveld med mennesker du vet ikke liker deg? Eller mener at sønnen fortjener bedre enn?

Anonymous poster hash: 9d792...1ad

[Kontormus]

Seriøst?! Nei, det hadde ikke jeg hatt lyst til heller! Fy så slemt og fordomsfullt!

[Biloba]

Det er jo en anledning til å bli bedre kjent og vise at du er mer enn en komplisert oppvekst. Målet må jo være at dere kommer hverandre i møte og at de kommer over sine fordommer, så alle kan fungere sammen. At de inviterer deg med er jo et skritt i riktig retning? Hvis de oppfører seg negativt under besøk og fryser deg ut, håper jeg mannen din vet å oppdra dem.

[AnonymBruker]

Tenker at de antagelig ikke hadde invitert deg, dersom de ikke ønsket at du skulle komme. De kunne sikkert diktet opp 1000 gode grunner til å la det være. Jeg kjenner ikke disse menneskene, og mulig de er fæle folk, men det er også en viss mulighet for at du tar feil? De færreste vil mislike noen pga at de er eller har vært fosterbarn. Er du i utg.punktet skeptisk selv til hvordan du blir mottatt av andre pga din historikk? Dersom du er en normalt oppegående og hyggelig person, så liker de deg sikkert bedre enn du tror! <img data-cke-saved-src="http://forum.kvinneguiden.no/public/style_emoticons/default/Happy.gif" src="http://forum.kvinneguiden.no/public/style_emoticons/default/Happy.gif" class="bbc_emoticon" title=":)" />

Anonymous poster hash: 2cc3b...1e9

[AnonymBruker]

Foreldrene hans liker ikke deg fordi du er fosterbarn?

Er du sikker på dette, eller er dette noe du tror??

Jeg skjønner veldig godt at dette ikke er lett, men jeg tror du bør ta en ordetlig voksen-prat med dem for å finne ut av det. Det kan være veldig vanskelig å komme inn i en ny familie. Mange av oss må svelge en del kameler der.

Om det faktisk er slik at de ikke liker at du er fosterbarn, noe jeg har vondt for å tro, så skal du ikke behøve å skamme deg over det siden du har vel ikke hatt noe påvirkning på systemet på den biten vil jeg tro. Jeg vil anta det er mange voksne som har lagt veien for deg og at du har blitt det for det var det beste for deg.

Om min sønn noen gang får kjæreste (han er i barnehagealder nå bare) som har en bakgrunn lik din hadde jeg heller følt mer behov for å passe bedre på henne og virkelig prøve å få henne til å føle seg velkommen i vår familie, heller enn det motsatte.

Håper det ordner seg.

Anonymous poster hash: 6f3ef...c05

[AnonymBruker]

For å gjøre en lang historie kort: Jeg var i flere år vennine med søsteren hans..

Vi var som ungdom flest, bortsett fra at vi skjeldent festet.. Kjørte heller bil.. Men... Hver gang vennina mi gjorde noe galt la de skylden på meg å mente jeg var et problem siden jeg hadde vært fosterbarn..

Jeg satt selv ved siden av når faren ringte å var forbannet på vennina mi fordi hun skulle slutte på skolen ( hadde ingenting med meg å gjøre det valget da jeg selv var i full jobb). Faren skrek da at han skulle hive seg i bilen og finne det jævla fosterbarnet og fortelle hva han mente om hu! (Altså meg).

For snart to år siden brøyt jeg kontakt med denne jenta da jeg var lei av å alltid stå opp for henne uten at det gikk andre veien... Pluss mye annet.

Jeg har vært i selskap der å prøvd å omgå de. Sist jeg var der trodde jeg det hadde gått veldig bra frem til jeg så en mld på tlf til kjæresten som han fikk av moren sin. Der sto det at hun ikke likte at han var sammen med meg å at hun kun ville det beste for barna sine.

Jeg vet at de ikke liker meg... Men de har heller aldri latt meg bevise at jeg ikke er et ufyselig menneske selv om jeg har vært et fosterbarn..

Kjæresten spør om det skal forbli slik at jeg aldri blir med på besøk dit å om jeg ikke bare skal bli voksen å overse det...

I stad satt han å bladde i mlder fra moren igjen å jeg smugkikket... Der sto det at hun mye heller ville ha datteren sin der enn meg til helga... Det forstår jeg jo så klart, men er det virkelig så urinelig av meg å ikke komme da?

Anonymous poster hash: 9d792...1ad

[Lillemini]

Nei jeg hadde ikke hatt lyst. Ikke litt engang. Men hadde jeg gjort det? Antagelig. Mest fordi det tydeligvis betyr mye for kjæresten din. Men jeg hadde satt klare regler. Begynner de å snakke dritt til deg eller virker nedsettende/sure så hadde jeg reist meg opp og gått hjem, og forventet at kjæresten også ble med.

Jeg er i en lignende situasjon. Vi er invitert til frokost hos svigermor og svigerinner min 17.mai. Svigerinnen min hater meg, selv om hun ikke kan gi noen et svar på hvorfor. Hun bare liker meg ikke, og viser det med å overse meg fullstendig. Sier ikke hei, svarer ikke om jeg spør henne om noe, gjør et poeng ut av å servere alle andre drikke utenom meg osv. Dette har ført til at vi så og så aldri ser dem, noe jeg syns er trist for kjæresten min. Så på 17.mai skal jeg bite tennene sammen og tilbringe noen timer der, selv im jeg syns det er ganske så ubehagelig. Det er heldigvis lenge til neste gang.

[Nordvesta]

Jeg hadde blitt hjemme. Hvorfor skal du tilbringe tid sammen med mennesker som åpenlyst misliker deg og som ydmyker deg på sms?

Jeg er alltid for å legge go'viljen til, inntill en viss grense. De misliker deg pga. en status du ikke kan noe for. Ja, du er fosterbarn. Det er noe andre har påført deg. Du har ikke valgt det av fri vilje og det er usannsynlig frekt at voksne mennesker dømmer barn pga. noe andre voksne mennesker har gjort. Jeg hadde blitt hjemme.

Du trenger ikke vise godvilje eller være hyggelig. Det er de som burde vise deg dette! De burde lagt seg i selen for å bli kjent med deg. Bli kjent med mennesket som sønnen deres forelsket seg i og er glad i.

[AnonymBruker]

Ikke gjør noe som gjør deg trist, og vil tro dette kan gjøre deg trist Lykke til, ta vare på deg selv.

Anonymous poster hash: c2580...219

[Kittykat]

Uff, for noen foreldre kjæresten din har. Sier ikke kjæresten din noe mot måten hans foreldre oppfører seg mot deg? Hvor gamle er dere? Er dere voksne, så bør det gå an å si i fra at man ikke oppfører seg på den måten som de gjør. Eller rett og slett sette hardt mot hardt.

For meg så kommer det ikke til å spille noen rolle hvilken bakgrunn kjærestene til mine barn har. Det er ikke fortiden som gjelder, men hvilken person man er den dag i dag. Ta dette opp med kjæresten din. Han kan jo ikke bare overse eller unngå dette.

Men en ting er sikkert: jeg hadde overhodet ikke giddet å tilbringe et eneste sekund med noen som fordømmer og hater meg. Man har da bedre ting å bruke tiden på.

Endret 12. mai 2015 av Kittykat

[Svampebob1]

Jeg ville dratt. Gi familien en sjanse til å bli bedre kjent med deg over tid og vis dem at du ikke er sånn som ryktene/oppfattelsen deres sier! Det kan ta tid å glemme gamle ting de har trodd om deg. Det hjelper i hvert fall ikke på framtiden deres om du skal gjemme deg for problemet. Lykke til!

[Aircondition]

Ikke dra hvis du selv ikke får noe utbytte av det

[AnonymBruker]

TUsen takk for gode ord <3

Helt sant.. Jeg valgte ikke å bli fosterbarn.. Men dessverre så er det mange som tror at det er barnet som er problemet... Det kan jeg hvertfall avkrefte

Vi er voksne begge to (over 30 år).

Jeg tror ikke jeg kommer til å dra.. Orker ikke sitte blandt folk jeg vet ikke har noe til overs for meg.. Å uansett hva jeg gjør så har de allerede gjort seg opp en mening... Jeg har prøvd å endre den men ser ikke ut som det har noen nytte...

Anonymous poster hash: 9d792...1ad

[AnonymBruker]

Forholdet til de blir aldri bedre dersom du lar være å delta på slike ting. Og et normalt godt forhold til svigers er i grunnen alfa og omega dersom du og kjæresten din har tenkt å stifte bo og familie i fremtiden.

Anonymous poster hash: cc7bb...ca0