Når mannen går fra deg på verst tenkelige tidspunkt. ..

[AnonymBruker]

Jeg er gift og 6 måneder på vei med mitt første barn, mannen min fortalte meg for 2 uker tilbake at han vil gå fra meg, han har truffet en annen. Nå sitter jeg her og tenker på hvordan jeg skal greie meg fremover. Jeg har snart et barn som trenger omsorg, kjærlighet og oppfølging. Hvordan skal jeg greie dette alene?! Dette gikk først opp for meg i dag, når han pakket sakene sine og flyttet ut. Nå har jeg ingen å lene meg på, ingen til å hjelpe meg eller støtte meg, hvordan i alle dager skal jeg komme igjennom dette?! Tenker daglig på at barnet mitt kommer til å vokse opp i et splittet hjem, aldri oppleve mor og far på kjøkkenet sammen, aldri kunne reise på ferie med begge foreldrene og aldri oppleve mye av det andre barn tar for gitt. Spørsmål til dere skilte med små barn: hvordan greier dere hverdagen? Er det sårt for barna å ikke feire bursdag, jul og høytider med begge foreldrene? Hvordan fordeler dere ferier?

har ventet lenge med barn rett og slett fordi jeg ville ha det så stabilt som mulig,

Anonymous poster hash: 62e32...dbe

[AnonymBruker]

*Jeg har ventet lenge med å få barn fordi jeg ville at barnet skulle få en så stabil og god oppvekst, og nå skjer dette.

TS

Anonymous poster hash: 62e32...dbe

[AnonymBruker]

Vil bare gi deg en klem, høres ut som worst case scenario.

Anonymous poster hash: 21d81...799

[illywhack]

Jeg har desverre ingen konkrete råd til deg, men jeg vil gjerne si dette:

For det første er jeg oppriktig lei meg på dine vegne, som sitter i en slik trassig situasjon. Jeg har mye jeg ville sagt om barnefar, men det er kanskje best å la være.

Jeg er vokst opp som skillsmissebarn, hvor min mor og far gikk fra hverandre da jeg var 2. Selv opplevde jeg aldri det som noe negativt. Min far jobbet skift, så fram til jeg var 14-15 var jeg hos ham hver 3. helg. Eller var det noen ferier, og alltid om sommeren. Etter som jeg ble eldre, bestemte jeg selv. Min far og mor har aldri gått spesielt godt overens etter at de ble skilt, men det var aldri krangling når jeg var der.

Men, poenget mitt er at jeg aldri følte meg mindre elsket eller sliter med dette som voksen. Jeg har to flotte familier som er lykkelige, og som er mye lykkeligere hver for seg enn de hadde vært sammen.

Gi barnet kjærlighet, så er det lykkelig. Selv om barnefar gikk sin vei.

Nå svarer jeg bare som skillsmissebarn. Selvsagt var det tøft av og til. Å feire jul med ny familie, ferie jul borte fra mamma.. Alt slikt. Men det er en vane, og man tenker ikke mye over det.

Hadde en venninne som opplevde at foreldrene skilte seg da hun var 16. Hun sliter mye mer den dag i dag enn det jeg noen gang har sett barn som har foreldre som har vært skilt fra starten gjør.

Dette går kjempefint

[langbein86]

Uff dette syntes jeg var trist å lese er ikke selv skilt, men kjenner flere som er alene med barn og de klarer det kjempefint! Husk at barnet ditt kommer jo ikke til å kjenne til annet enn at det har to hjem.

Må jo bare si at jeg syntes mannen din er en stor dritt som går fra sin gravide kone, men mødre er sterke når det gjelder barna sine, og den kjærligheten du vil ha til barnet kommer til å overgå alt annet!

Selv om jeg bor sammen med barnefaren så er det jeg som gjør alt med barnet både dag og natt, pluss holder huset i orden, handler og lufter hunden. Så jeg kunne jo nesten vært alene! Syntes det bare er superkos å ha noe å holde på med. (Mannen driver eget firma og jobber mye, dette var vi enige om på forhånd)

Masse lykke til, dette klarer du!

[AnonymBruker]

Høres helt utrolig ut.

Vi var forholdsvis unge når vi fikk barn, så barnet vårt har aldri hatt oss to samlet. Men vi har alltid vært venner da, tror det hjelper litt. Barnet er ikke vant til annet, så han har aldri klaget på dette.

Vi går fortsatt sammen på avslutninger osv.

Anonymous poster hash: d4d61...f30

[Gjest morhjertegod]

Det kommer til å ordne seg, selv om du ikke ser det slikt nå. Selvfølgelig trist, men du og barnet vil klarer dere.

Enig med at det er et ugunstig tidspunkt, du er jo sårbar fra før.

Men en ting du må tenke på, ditt barn vil ikke vite om noe annet, den lille vil slippe en opprivende skillsmisse.

Alle skilsmisse barn har det ikke fælt, mine barn har en flott utvidet familie, de er glad at de slapp å vokse opp med foreldre som kranglet og var ulykkelige.

Ikke ta alle sorger på forskudd, lykke til, føler med deg.

[Piri Formis]

Dette klarer du! Å ta seg av ett barn er ikke så ille, for du kan sove når barnet sover. Det er verre å bli alene med nyfødt og eldre barn, for da kan du ikke legge deg nedpå når du trenger det. For eldre barn sover sjeldent samtidig med yngre.

Hvordan er nettverket ditt? Bruk det! Du skriver at dere er gift, så da regner jeg med du har rukket å bli godt kjent med familien hans. Husk at de også kan være gode støttespillere for deg. Om svigermor er litt spesiell, blås i det. Hun vil antagelig bli kjent med barnebarnet, og du vil trenge avlastning. Vinn-vinn om du svelger eventuelle kameler.

Sett deg inn i økonomi og hvilke støtteordninger du har krav på. Og be mannen endre folkeregistrert adresse så fort som mulig. Bosett deg strategisk i forhold til jobb, barnehage og nettverk.

Lykke til!

Hilsen alenemor til to små :-)

[AnonymBruker]

For barnet ditt kommer det å ha skilte foreldre å være naturlig siden h*n aldri har opplevd at dere har vært sammen. Tror det er verre dersom mor og far er sammen i noen år, og så skilles.

Lykke til. Det går nok bra.

Anonymous poster hash: 3e9c5...fd7

[AnonymBruker]

Dette klarer du! Å ta seg av ett barn er ikke så ille, for du kan sove når barnet sover. Det er verre å bli alene med nyfødt og eldre barn, for da kan du ikke legge deg nedpå når du trenger det. For eldre barn sover sjeldent samtidig med yngre.

Hvordan er nettverket ditt? Bruk det! Du skriver at dere er gift, så da regner jeg med du har rukket å bli godt kjent med familien hans. Husk at de også kan være gode støttespillere for deg. Om svigermor er litt spesiell, blås i det. Hun vil antagelig bli kjent med barnebarnet, og du vil trenge avlastning. Vinn-vinn om du svelger eventuelle kameler.

Sett deg inn i økonomi og hvilke støtteordninger du har krav på. Og be mannen endre folkeregistrert adresse så fort som mulig. Bosett deg strategisk i forhold til jobb, barnehage og nettverk.

Lykke til!

Hilsen alenemor til to små :-)

Jeg har dessverre veldig lite nettverk, mine foreldre bor 4 timer unna, og jeg tviler sterkt på at svigers vil ha noe med meg å gjøre etter skilsmissen. Det er dette som bekymrer meg mest, jeg blir praktisk talt helt alene med ungen.

Jeg bor heldigvis nærme jobben min, har også flere barnehager i nærheten. Dette tenkte jeg på før vi kjøpte bolig. Så akkurat dette kommer til å gå bra.

Anonymous poster hash: 62e32...dbe

[Piri Formis]

Jeg har dessverre veldig lite nettverk, mine foreldre bor 4 timer unna, og jeg tviler sterkt på at svigers vil ha noe med meg å gjøre etter skilsmissen. Det er dette som bekymrer meg mest, jeg blir praktisk talt helt alene med ungen.

Jeg bor heldigvis nærme jobben min, har også flere barnehager i nærheten. Dette tenkte jeg på før vi kjøpte bolig. Så akkurat dette kommer til å gå bra.

Anonymous poster hash: 62e32...dbe

Hvorfor tror du at de ikke vil det?

[AnonymBruker]

Uansett hva som skjer videre med deg og eksen så håper jeg da virkelig at faren vil ta del i barnet sitt og oppveksten osv. Og jeg håper også at foreldrene på farssiden vil ta del i livet til barnebarnet også. Det er tross alt barnebarnet deres.

Anonymous poster hash: f4860...f75

[AnonymBruker]

herlighet, dette er marerittet..Ingen forvarsler? for en dott

Anonymous poster hash: 0315e...92b

[AnonymBruker]

Jeg er gift og 6 måneder på vei med mitt første barn, mannen min fortalte meg for 2 uker tilbake at han vil gå fra meg, han har truffet en annen. Nå sitter jeg her og tenker på hvordan jeg skal greie meg fremover. Jeg har snart et barn som trenger omsorg, kjærlighet og oppfølging. Hvordan skal jeg greie dette alene?! Dette gikk først opp for meg i dag, når han pakket sakene sine og flyttet ut. Nå har jeg ingen å lene meg på, ingen til å hjelpe meg eller støtte meg, hvordan i alle dager skal jeg komme igjennom dette?! Tenker daglig på at barnet mitt kommer til å vokse opp i et splittet hjem, aldri oppleve mor og far på kjøkkenet sammen, aldri kunne reise på ferie med begge foreldrene og aldri oppleve mye av det andre barn tar for gitt. Spørsmål til dere skilte med små barn: hvordan greier dere hverdagen? Er det sårt for barna å ikke feire bursdag, jul og høytider med begge foreldrene? Hvordan fordeler dere ferier?

har ventet lenge med barn rett og slett fordi jeg ville ha det så stabilt som mulig,

Anonymous poster hash: 62e32...dbe

Skal han ikke stille opp for barnet? Og ikke foreldrene hans heller?! Jeg blir helt lei meg på dine vegne og vanvittig sjokkert.

Anonymous poster hash: 1e241...702

[AnonymBruker]

Vet hvordan det er Men jeg klarte det og kom meg igjennom det. Har vært alene siden han dro, da var jeg 7mnd. på vei, og nå er barnet 5 år. Far har aldri hatt samvær og hans foreldre ønsker ikke kontakt. For å bevare sin 'ære' sier far at jeg er kjip og vanskelig.

Trist for barna når det blir slik, men for oss går det bra. Barnet savner selvsagt en pappa, men vi snakker endel om det - uten å svartmale eller snakke stygt om far.

Det føles tungt og tøft ut nå, men du kommer til å klare deg. Du og babyen vil klare det. Dere har hverandre❤️

Anonymous poster hash: 71f16...dde

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du at de ikke vil det?

Jeg tror naturlig nok at de vil støtte sin egen sønn, jeg og svigers har ikke et veldig nært forhold til hverandre i utgangspunktet, jeg har vært gift med sønnen deres i 1 år.

TS

Anonymous poster hash: 62e32...dbe

[AnonymBruker]

Irriterende at det skal oppstå slike tunge ting. Hvorfor i helvette kan ikke ting være perfekt? virker som det alltid skal stå nye "tune" tider ved vår side.

Anonymous poster hash: 37b0c...b5e

[AnonymBruker]

Irriterende at det skal oppstå slike tunge ting. Hvorfor i helvette kan ikke ting være perfekt? virker som det alltid skal stå nye "tune" tider ved vår side.

Anonymous poster hash: 37b0c...b5e

Mente "tunge"tider

Anonymous poster hash: 37b0c...b5e

[AnonymBruker]

herlighet, dette er marerittet..Ingen forvarsler? for en dott

Anonymous poster hash: 0315e...92b

Når jeg tenker tilbake på dette, så kan det være at jeg har oversett alle forvarsler. Jeg har den siste tiden vært ekstremt opptatt av det kommende barnet og brukt omtrent all fritid til å planlegge diverse ting i forbindelse med fødselen og barnet. Mannen har i denne perioden vært mye på jobb, og selvfølgelig klagd over manglende oppmerksomhet fra meg. Denne kvinnen han er sammen med nå, traff han på jobben. Han har antagelig vært utro de siste 4 månedene. Jeg har klandret meg selv mye for dette, jeg har vært uoppmerksom og veldig opphengt i graviditeten. Vi har ikke vært intime de siste månedene, men tenkte aldri at dette ville skje. Jeg har nok vært veldig veldig dum.

Anonymous poster hash: 62e32...dbe

[Piri Formis]

Når jeg tenker tilbake på dette, så kan det være at jeg har oversett alle forvarsler. Jeg har den siste tiden vært ekstremt opptatt av det kommende barnet og brukt omtrent all fritid til å planlegge diverse ting i forbindelse med fødselen og barnet. Mannen har i denne perioden vært mye på jobb, og selvfølgelig klagd over manglende oppmerksomhet fra meg. Denne kvinnen han er sammen med nå, traff han på jobben. Han har antagelig vært utro de siste 4 månedene. Jeg har klandret meg selv mye for dette, jeg har vært uoppmerksom og veldig opphengt i graviditeten. Vi har ikke vært intime de siste månedene, men tenkte aldri at dette ville skje. Jeg har nok vært veldig veldig dum.

Anonymous poster hash: 62e32...dbe

Mannen din er en idiot. De fleste kvinner blir opptatte av graviditeten. Mange orker ikke sex. Ikke klandre deg selv. Han kunne kommet og sagt ifra om det var et problem for han, i stedet for å gå bak ryggen din med en annen kvinne. Vær glad du ble kvitt han!