Puslespillfamilien trenger litt hjelp/råd.

[AnonymBruker]

Kort fortalt:

Vi bor sammen i en stor leilighet.

Har tilsammen 4 barn, alle har hvert sitt rom:

Litt om barna:

1-Den eldste krever lite, H*n er 15 år, og sitter mest på rommet sitt.

2-Så har vi H*n på 13 som er en "dramaqueen", som gråter om hun ikke får viljen sin, og er ikke god til å dele. Glad i å være alene.

3-Så har vi 11 åringen som er glad i oppmerksomhet, tullete, fjasete og blir til tider litt "mye

4-Til sist 9 åringen som er veldig "sjefete, og MÅ ha viljen sin . H*n er også den som har surret foreldrene mest rundt lillefingren, og stort sett smisker seg til det H*n vil..

Litt om problemet:

Vi er godt voksne føler jeg selv, har lite konflikter oss i mellom.

MEN: det som sliter er barna våre. Som dere ser er de relativt ulike. Dette er selvfølgelig ikke noe stort problem jevnt over , men det blir selvfølgelig noe..

Problem 1: To av barna er lite selvstendige, mens to klarer seg mye selv (ikke aldersbetinget) . Vi har litt forskjellig oppfatning av hva barna bør kunne klare i de forskjellige aldrene, blant annet lekser, rydding av rom og det å være hjemme alene etter skole. Hvilke krav bør stilles? Barn 4 er veldig vanskelig!

Problem 2: Vi føler at barn nr 3 tar litt plassen til barn 2, hvordan skal vi klare å "dempe" den ene, for at den andre kan blomstre. Nå er det riktignok barn nr 3 sin personlighet, men det blir litt mye til tider.. Tips for å kunne si dette på en pen måte/ håndtere det på?

Problem 3: En av oss har store problemer med det eldste barnet, som bare sitter på rommet. Mye pc/spill/skype ... Ikke interessert i noe annet, ikke heller å besøke andre. Føler vi har prøvd mye, og at det har blitt et stort irritasjonsmoment... For øvrig er barnet/ungdommen veldig blid og imøtekommende når H*n først er ute av rommet..

Har dere noen råd til oss, gjerne også generelle råd til å få familien til å gli litt lettere sammen. Vi har bodd sammen i 1 1/2 år.

Anonymous poster hash: 6c845...52e

[AnonymBruker]

Problem nr 2 syntes jeg dere kan legge vekk

Anonymous poster hash: 824df...908

[AnonymBruker]

Hvorfor er det et irritasjonsmoment at den på 15 sitte mye på rommet? La 15-åringen være i fred.

Med 3 småsøsken som er sånn du beskriver er det ikke det minste rart, Lillesøster på 13 som gråter når hun ikke får viljen sin og er dramaqueen, en sjefete og manipulerende niåring og en oppmerksomhetssyk elleveåring som selv dere foreldre beskriver som "ltt mye".

Anonymous poster hash: f5293...c4f

[AnonymBruker]

Problem nr 2 syntes jeg dere kan legge vekk

Anonymous poster hash: 824df...908

Ja, mener du det? Er det ikke noe vi bør gjøre noe med? Takk for svar

Anonymous poster hash: 6c845...52e

[AnonymBruker]

Hvorfor er det et irritasjonsmoment at den på 15 sitte mye på rommet? La 15-åringen være i fred.

Med 3 småsøsken som er sånn du beskriver er det ikke det minste rart, Lillesøster på 13 som gråter når hun ikke får viljen sin og er dramaqueen, en sjefete og manipulerende niåring og en oppmerksomhetssyk elleveåring som selv dere foreldre beskriver som "ltt mye".

Anonymous poster hash: f5293...c4f

Ja, det kan hende du har rett. Kanskje det er det beste. Men tenkte kanskje at det gikk an å aktivere h*n noe , men det er kanskje i tiden at det teknologiske tar litt overhånd en periode?

Vi er bare usikre på hvordan vi skal gjøre dette, så alle barna har det bra!

Anonymous poster hash: 6c845...52e

[AnonymBruker]

Ja, det kan hende du har rett. Kanskje det er det beste. Men tenkte kanskje at det gikk an å aktivere h*n noe , men det er kanskje i tiden at det teknologiske tar litt overhånd en periode?

Vi er bare usikre på hvordan vi skal gjøre dette, så alle barna har det bra!

Anonymous poster hash: 6c845...52e

Vil dere ha vedkommende ut av rommet, så foreslår jeg at en av dere i så fall tar med vedkommende på noe h*n kan ha interesse av. Om så bare en hyggelig kveld på kinarestaurant, McDonalds eller Peppes pizza. Det kan være slitsomt å være eldst, og et par timer alene med en av foreldrene kan kanskje være koselig?

Anonymous poster hash: f5293...c4f

[Mrs.Under]

Hva med en "medarbeider-samtale" med hver enkelt barn?

Der temaet er " Hva skal til for at du skal ha det bra i familien vår" med underpunkter

-hva kan du bidra med

-hva kan vi som voksne bidra med

-hvilke forventinger har du til dine søsken

Og nei, jeg tuller ikke! De fleste bekymringer man har som voksen, for sine barn, er bekymringer det ikke blir noe av, og som ungene heller ikke oppfatter som bekymringer.

Når det gjelder 15 åringen, så er det helt normalt at de tilbringer tid alene på rommet sitt. Og i deres tilfelle, forstår jeg at han blir sliten av de andre søsknene. La han få tid for seg selv, de kryper ut til slutt likevel..helt sikkert!

[AnonymBruker]

Hva med en "medarbeider-samtale" med hver enkelt barn?

Der temaet er " Hva skal til for at du skal ha det bra i familien vår" med underpunkter

-hva kan du bidra med

-hva kan vi som voksne bidra med

-hvilke forventinger har du til dine søsken

Og nei, jeg tuller ikke! De fleste bekymringer man har som voksen, for sine barn, er bekymringer det ikke blir noe av, og som ungene heller ikke oppfatter som bekymringer.

Når det gjelder 15 åringen, så er det helt normalt at de tilbringer tid alene på rommet sitt. Og i deres tilfelle, forstår jeg at han blir sliten av de andre søsknene. La han få tid for seg selv, de kryper ut til slutt likevel..helt sikkert!

Det var et kjempetips!! Tusen takk

Anonymous poster hash: 6c845...52e