Jeg er lei meg og forbanna!!!!

[Katrinemor]

Nylig ikveld fikk jeg en telefon fra som jeg trodde var mamma, men som var fra min søster. Vi snakket om no om det vanlige også sa hun at hun hadde fått telefon fra mamma også bringt nyheten om at hun skal bli bestemor på nytt. Det kom et skikkelig sjokk til meg, jeg trodde ikke det var sant. Hvorfor skal det være henne som skal bli gravid og ikke meg. Jeg blir så og på en gang. Det er bestandig hun som er først ute med alt. Jeg og hun ble gravid samtidig første gangen, men så gikk det galt med meg. Hun klarte seg så klart. Det tok meg enda ett år før min gullunge kom, også har jeg mistet 2 ganger etter Nicholay som nå nylig var den siste. Jeg har problemer med å bli gravid og holde på fosterene pga at jeg har PCOS. Også kommer hun da men den nyheten her nå som passet veldig dårlig. Tenker hun ikke på hva jeg har vært gjennom i det hele tatt. Jeg kan skjønne henne at hun er glad og alt det der, men ikke meg. Jeg vet ikke hva jeg skal føle etter det jeg selv har vært gjennom. Jeg kan ikke ikke føle noe glede og jeg vet ikke når jeg kan gjøre det heller. Jeg trenger noen råd for kordan jeg skal takle dette.

Takk for at dere tok dere tid til å lese gjennom dette

[Rakel]

Bare lurer: Forsto jeg deg rett i at du har 1 barn nå?

[Gjest Tabby]

Jeg skjønner at det er vanskelig for deg å takle, men mener du at fordi du har vanskelig for å bli gravid og holde på fosterne så skal ikke din søster kunne bli gravid heller? Og en gang må jo nyheten komme da... Kan du ikke i det minste glede deg litt på din søsters vegne. Å vente et barn er stort, enten man har lett eller vanskelig for å bli gravid...

[magnhild]

Slikt er vanskelig å forholde seg til...

Men det er vanskelig for din søster å vite hvordan hun skal forholde seg til deg. Jeg tror jeg selv ville visst om hennes graviditet når hun fortalte det til andre. Ville nok blitt enda mer såret om hun 'sparte' meg for slike ting fordi jeg selv hadde vært igjennom svangerskap som går gale... Kan du ikke snakke med din søster da?? Fortelle hvordan du føler og si at du syntes hun fortalte det litt brått for deg med tanke på hva du har vært igjennom??

[diddi]

Hva skulle hun gjort? La være å fortelle deg nyheten???

[Rakel]

Forstår at du sikkert har det helt forferdelig med tanke på dette. Ellers er det nok lett å si, men kanskje verre i praksis, men kanskje du kan prøve å glede deg litt på din søsters vegne. Tenke at hennes barn også vil inkluderes i ditt liv.

Uansett hvor vondt dette er for deg, så kan ikke din søster la være å få barn p.g.a det. Dette bør ikke tolkes som om hun ikke tar hensyn. Det finnes grenser for hvor langt man skal strekke sin empati. Dette mener jeg med utgangspunkt i det du har skrevet her.

[koldbruna]

Jeg synes du burde være glad på din søsters vegne,men samtidtig skjønner jeg at det er sårt for deg siden du plages med å bli gravid.Men synes det var bedre at din søster fortalte deg det selv enn at du hadde fått høre det fra andre.

Din søster mente sikkert godt da hun ville fortelle deg at hun skal ha barn.Og i sin egen lykkerus kanskje glemte hva du hadde gjennomgått.

Men som Tabby skriver kan du ikke ikke i det minste glede deg litt på din søsters vegne. Å vente et barn er stort, enten man har lett eller vanskelig for å bli gravid...

Koldbruna

[Gjest Anonymous]

Ærlig talt. Nå må du ta deg sammen.... Skjønner at du blir lei deg, men prøv nå heller å gled deg over at du skal bli tante igjen. Det er tross alt søsteren din.....

Jeg har selv problemer med å bli gravid. Og jeg har fra før av et barn på skolen. Klart det er leit når venner og bekjendte blir gravide og ikke jeg. Men jeg blir da ikke sur og sinna på dem av den grunn. Da gleder jeg meg heller med dem og ser frem til den dagen jeg kan gå i butikken og kjøpe babytøy til dem....

[Katrinemor]

Jeg takker for alle deres meninger. Jeg har i utgangspunktet litt vanskelig å skrive om hva jeg egentlig føler for jeg er så uttfor akkurat nå, men jeg er glad for å bli tante. Jeg tror det er vanskelig for henne også å tenke på kos hun skal forholde seg til det med at jeg har mistet så mange ganger og at jeg har problemer med å bli gravid. Jeg føler meg bare så tom og jeg er vel i utgangspunktet sjalu på henne. Det er vel derfor jeg føler det slik. Det går sikkert bra etterhvert som jeg har tenkt over nyheten og vent meg til tanken. Men tusen takk igjen for deres meldinger alle sammen

Ja Rakel jeg har ett barn og det er jeg utrolig takknemlig for. Jeg vet ikke hva jeg har skullet gjort uten han, han har vært mye trøst etter at jeg har mistet 2 ganger etter han. Det er han som gjør til at jeg klarer meg i hverdagen. Han er verdens beste og jeg elsker han over alt på jord. Jeg vet ikke hva jeg har skullet gjort uten han.

[Katrinemor]

Ærlig talt. Nå må du ta deg sammen.... Skjønner at du blir lei deg, men prøv nå heller å gled deg over at du skal bli tante igjen. Det er tross alt søsteren din.....

Jeg har selv problemer med å bli gravid. Og jeg har fra før av et barn på skolen. Klart det er leit når venner og bekjendte blir gravide og ikke jeg. Men jeg blir da ikke sur og sinna på dem av den grunn. Da gleder jeg meg heller med dem og ser frem til den dagen jeg kan gå i butikken og kjøpe babytøy til dem....

Er du helt .... i hodet eller? Jeg blir så provisert av slike personer som deg når jeg får slike svar. Jeg er ikke bare sint og forbanna, men blanding av litt glede, tårer og litt ergelse. Når jeg har det litt vondt som dette så skriver jeg mye som kan virke litt misforstående. No tror jeg det er du som bør ta deg litt sammen og kanskje prøv å se det fra et litt annet perspektiv. Du vet kanskje ikke hele historien bak dette så prøv å være litt forsiktig neste gang du leser slike meldinger. Når du klarer å takle det å ikke bli gravid bedre, så kanskje ikke andre gjør det. Tenk litt på det.

[Gjest Anonymous]

Jeg forstår at du blir frustrert, men prøv samtidig å se det fra din søsters side. Hun kan ikke legge livet sitt på is for at du skal få være først ute.

Jeg håper og tror dette bare var en utblåsning fra din side, at du bare måtte få det ut av systemet ditt.

Bruk noen dager på å fordøye nyheten, etter det er jeg sikker på at du kommer til å vente i spenning etter å bli tante igjen. Det er en herlig følelse det også

Håper det snart blir din tur igjen :trøste:

[Gjest gjest1]

Jeg tror de fleste får sin dose problemer her i livet. Ditt er svangerskap - og det er vanskelig. Men i andre faser i livet er det kanskje du som har det lett? Og andre som har det vanskelig? Slik tenker jeg. Jeg får visst ikke komme hjem fra sykehuset med frisk baby. Men de fleste rundt meg løfter bare på høyrebenet så kommer ungene i hytt og pine. Men jeg gjør det bra på andre felter. Jeg har fått en utdannelse mange andre skulle ønske de hadde. Jeg har fått mange jobbtilbud. Jeg har et ekteskap som ikke er alle forunt. Osv. Så i bunn og grunn ville jeg ikke byttet liv med noen andre.

Så ja, denne gangen synes du søsteren din har det for lett. Det skulle vært deg. Men du vil lykkes mer på andre felter. Og du - du har jo en gutt. Så da har du jo ikke gjort det så aller verst.

[Gjest Anonymous]

Jeg slet selv i lang tid for å bli gravid, så jeg kan abolutt forstå din sorg. Det hjelper ikke om du har et barn fra før, det er fortsatt veldig hardt å ikke få flere når man ønsker seg det så inderlig. Det som alle andre synes er den "enkleste ting i verden" og noe de tilogmed kan bli uten at det er "planlagt". Når det er sagt forstår jeg vel også "anonym" som du går løs på. Hun sa det kanskje litt i harde ordelag, men der er faktisk andre som klarer å glede seg over at søsken og venner blir gravide selvom de sliter selv. Jeg var vel merkelig nok av den typen. Jeg syntes det var flott at andre fikk oppleve det. Tilbød meg å være barnevakt osv. Syntes det hjalp litt på min egen sorg. En slik reaksjon er like legitim som ditt sinne. Det gjør ikke at du er noe dårligere menneske heller fordi om du er sint og trist og synes du har det verst i hele verden.

Et tips til deg er kanskje å ta en tur innom en side for ufrivillig barnløse? Prøv for eksempel: Fub (foreningen for ufrivillig barnløse) sin side eller eller "Assistert befruktning-debatten" på barnimagen-siden. Der treffer du andre i samme situasjon som garentert forstår hvordan du har det. Fub-siden har også en egen debatt om vanskelige følelser.

[Gjest Anonymous]

Må legge til at det er fullt lov å kalle seg "ufrivillig barnløs" selvom man har et eller flere barn fra før.

[Gjest Anonymous]

Du har en unge, gled deg over det.

Jeg synes ærlig talt det er rart med din reaksjon. Jeg har selv slitet med å bli gravid. Jeg hadde fire sa mellom mine to, og jeg syntes selvfølgelig det var j###vlig. Så jeg skjønner at du har det vondt, men allikevel...forbanna for at andre blir gravide?.

Jeg syntes det var sårt at "alle" andre fikk unger på bestilling da jeg selv prøvde, og mistet...Men jeg prøvde jo å glede meg på dems vegne. Jeg ville jo ikke ha deres unger, jeg ville ha_min_lille skatt!

Og, jeg ville vært enda mer såret om min søster hadde latt være å fortelle meg om sin graviditet!

[Gjest anonym2]

Har du tenkt på at din søster ikke tør å fortelle det til deg? Hun er din søster,og er helt sikker klar over din triste situasjon. Hun ringer ikke deg å forteller deg det, tolk det som at hun ikke vil strø salt i såret. Vi er mange jenter som har opplevd både MA/SA og det er tøft å gå lenge uten å bli gravid, for så endelig bli det for deretter miste det. Jeg er en av dem, to uker etter forrige MA ble jeg tante til verdens skjønneste jente! Jeg koser meg på min søsters vegne, elsker å holde henne, lukte på lille jenta hennes. Ikke et snev av bitterhet fra min side. Min søster er overrasket over min reaksjon, hun er lei seg på mine vegne. Snart blir det min tur tenker jeg da. Syns du er meget egosentrisk og "sutrete" Det er din søster du snakker om. Skal hun legge livet sitt på hylla ipåvente av når det passer deg at hun får barn???? For en tankegang av deg. Jeg synes synd på deg,men når du viser sånn forakt for at andre får barn, ja da forsvinner min sympati. Skjerp deg jente, du er mamma til en gutt. Gled deg over din søster og tenk på at det blir din tur snart. Å være bitter forsurer bare forholdet dere mellom. Hva sier din mann til dette? Vær glad folk forteller deg ting, ikke alt er like hyggelig men slik er livet. Du kan faktisk ikke bestemme at alle skal ta i deg med silkehansker. Vær ydmyk for andre så vil andre lettere kunne sette seg inn i din situasjon.