Samvær for barnets beste med voldelig far og som sliter psykisk og med lyder.

[AnonymBruker]

Min Historie om min X samboer og opplevelse.

Ble kjent med Frode når Frank var 2 år gammel, sommeren 2010. Fant ut senere at han hadde diagnosen ADHD og Tourettes syndrom og gikk på medisiner siden han var 7-8 år gammel. Han flyttet inn i leiligheten min i 2011, da ble vi samboer. Han var 18 år når vi ble kjent, moren hans pakket baggen hans for å overnatte hos meg og pakket ut for han. Da han flyttet inn hos oss merket jeg at han har aldri i livet hadde gjort noen ting selv. Han kunne ikke ordne opp i Nav ting, dokumentasjon, legetime, mobilregning eller vaske/rydde selv. Moren har hele livet gjort alt for han ,søstera hans og til og med hans far. Etterhvert fikk jeg vite, med hans ord at han hadde problemer med å se søstera si spise, drikke og i det hele tatt se på henne(være i samme rom/bi). Oppveksten hans og familien hans er veldig spesiell, søstera hans er et år yngre og etter morens mening var Frode allerede sjalu når datteren ble født. Moren sliter med tvangstanker, når det gjelder ting i huset hennes. Ting skal ligge slik det ligger og skal ikke røres. Tror også at hun kan ha spiseproblemer/dårlig selvtillit. Frode har fortalt meg at under oppveksten fikk dem dårlig mat valg, ble enten brødskiver, pølser eller pizza. Moren har aldri vært opptatt av å gi familien en sunn og riktig måltid. (Går mest i brus og godteri). Frode ble flau når han tok med seg kameratene sine hjem for å spise hos seg. Han likte å spise borte hos kompisene sine fordi der fikk han ordentlig middager. Han og søstera ble oppvokst separert og ikke som søsken. Enten tok faren med søstera eller omvendt på turer osv. Julaften byttet de på annen hvert år ved å være hos besteforeldrene sine. Han har hatt støttekontakt og bodd på et hjem for barn med diagnoser en periode for testing av medisiner osv. Bodd noen helger hos en familie i Stavanger også. Han har absolutt alltid fått viljen sin i alt. Moren har sagt at hun aldri har sagt nei til han noen gang. Når han begynte å bo hos oss merket jeg at han slet med lyder! Han takler ikke vanlige lyder av et barn som leker med biler. Han har også tvangstanker og maniske oppførsel, lite tålmodighet. Følte meg rett å slett som en tjener. Jeg som måtte plukke alt etter han. Med tiden begynte jeg å bli oppmerksom på at han ville sende Frank bort hele tiden! Han mente at det var helt normalt siden han hadde gjort det sammen. Med Frank begynte han å bli alt for streng på at han skulle legges kl 19:00, da skulle han sove og ikke lage noen lyder! Enkelte ting folk vanligvis ikke reagerer på, reagerte han på. For eks: Lyder som vinden laget utenfor vinduet med en løs skrue, klokke lyder etc. Merket med tiden at noen ganger han slet med å sove pga tanker. Sliter med tankene sine av diverse årsaker. Ting som vanlige folk kan takle på en vanlig måte, han gikk gjennom perioder ved å grue seg og fikk ikke sove. Satt alt for mye fokus! En gang han mistet kontrollen og slengte Frank i sengen sin i sinne. Frank slo seg i sengekanten og fikk blåmerke.(Ukontrollert handling). Var flere situasjoner vi ikke kunne kommunisere med hverandre pga krangel. Da kom pappa for å hjelpe å løse opp i ting og gi råd/veiledning. Andre tilfeller gikk ting bra da vi kunne fortsette forholdet videre. Foreldrene mine sa til meg i det stadiet av forholder at dem ikke syntes han var rettferdig eller moden nok til å ha en familie med meg og Frank. Dem rådet meg i den perioden at jeg skulle avslutte forholdet, at han ikke var den rette for meg. Jeg fortsatte å håpe på at han kom til å forbedre seg og modne med tiden. I en senere episode kom mamma hjem i fra Paris og trengte et sted å bo. Hun oppsøkte opphold hos meg i en kort periode mens hun fikk ordnet et sted å bo. Jeg sa det var helt greit, men Frode syntes ikke noe om det. Hun bodde der noen få dager men måtte flytte ut pga at han ikke gikk med på det lenger.

(Moren har alltid vært oppå han og mast ang tiksene sine og om han har tatt sine medisiner). (Moren hans har gitt Frode sovemedisin når han var liten).

*Etter all den tiden jeg har hatt mulighet til å kjenne moren til Frode har jeg fått inntrykk, eller oppfattet hun som en person med dårlig selvtillit, sliter med kroppsvekt . (Spiser nesten ingenting). Eks: Mest brus, godteri eller smaker på smått når hun lager mat eller i fra mannens middag/mat.

*Har ingen anelse om næring eller kost.

*Kontrollerende dame.

*Planlagt livet for begge ungene.

*Liker å ha makt og kontroll over ungene sine.

De gangene Frank sov over hos foreldrene til Frode kom han hjem med mage problemer og spiste dårlig i flere dager. Dette skjedde i flere tilfeller ( Alle merket dette). Hun lovet at Frank skulle sove i sitt eget rom, men ble så han alltid sov i dobbeltsengen med faren til Frode og moren pleide å sove i enkeltseng i et annet rom. Jeg og Frode sa i fra til henne at hun ikke skulle la dette skje mer. Men det skjedde uansett. Så Frank sluttet å sove hos dem. Siste overnatting han hadde der var 1 Juli 2014. Denne gangen fikk han endelig sove på eget rom og fikk middag som han skulle ha.

Jeg engasjerte meg i hans problemer og prøvde å hjelpe han med for eks:

-Problemet med å se på søstera si, og se hun spise og være med søstera si. (En slags mental forstyrrelse mot søstera si).

-Rådet han og ba han ta en ny ADHD test, (jeg fant ut at han fikk 2 grads bivirkninger av medisinen han gikk på).

-Ba han slutte å ta medisiner. (Jeg fant ut at han ikke kunne gjøre meg gravid). Han hadde dårlig sædproduksjon etter å ha levd et helt liv med medisiner.

-Har alltid prøvd å hjelpe og kunne forandre hans livskvalitet som person. Prøvd å være positiv og villet hans beste.

Tiden gikk videre og fant ut at vi trengte større plass og bestemte oss for å kjøpe et sted å bo sammen. Flyttet til eneboligen i Oktober/November 2012, dessverre da begynte dette med et ganske stort og markert øyeblikk i livet mitt, som jeg aldri kommer til å glemme, i fra bursdagsfesten min. Han inviterte sine venner og jeg mine + broren min og dama hans. Frode drakk alt for mye, vennene hans utfordret han til å drikke mest mulig. Kom i en situasjon da jeg måtte si i fra til han at han måtte sende ut en av bestevennene sine pga dårlig oppførsel og at han var alt for full! Han brydde ikke seg noe særlig om dette. Broren min merket oppførselen og sa i fra til Frodes venn. Da begynte Frode og broren min å diskutere og de hisset seg opp litt. Frode skulle absolutt få med broren min opp til 2 etasjen for å liksom snakke, jeg merket Frodes oppførsel og ble redd. Frode reiste seg opp og begynte å gå opp trappen og ropte etter broren min. Jeg løp etter han og prøvde å stoppe han (tok tak i armen hans mens han gikk oppover). men han lagde en slik brå bevegelse for at jeg skulle slippe tak i han og jeg datt ned trappa bakover. Jeg skrek og gråt om at han hadde gjort dette med vilje, alt skjedde så fort. Broren min reagerte og kom løpende mot Frode for å spørre om han hadde dyttet meg ned trappa. Dem var hissige i fra før og når denne hendelsen skjedde begynte dem å slåss! Da klikket det helt for Frode, han ga seg aldri med å slå! Vennene hans holdte ned broren min mens han sparket han i ansiktet. Situasjonen var ukontrollert, vennene hans mente at dem skulle ordne opp i dette, at det ikke var noe problem. Jeg løp opp med venninnen min og ringte politiet. (Vennene hans prøvde å få meg til å ikke ringe). Politiet kom og tok over situasjonen. Tok med seg Frode opp for å snakke og broren min var nede. Så tok politiet med han ned igjen fordi han sa han var rolig for å prøve å snakke. Men da slo han til broren min igjen mens han satt rolig på stua. Da tok politiet å la han i håndjern, og satt hodet hans ned mot sofaen. Han var fremdeles ukontrollert og hissig. Han slo til politimannen med bakhodet i nesa og forårsaket nese blod. Ble satt i glattcellen for natten. Og fikk dommen sin senere. Noen uker senere fant jeg ut at jeg var gravid. Gjennom graviditeten hadde vi flere diskusjoner og pappa kom for å gi oss råd. Og for å hjelpe å kommunisere med hverandre igjen. Han har fremdeles psykiske problemer og tvangstanker.

Graviditeten fortsatte og jeg slet de første mnd. med oppkast og var sengeliggende. Min mor pleide å komme hjem til oss for å hjelpe til med huset og meg, hun passet Frank en periode også. Ble innlagt på sykehuset siden jeg ikke fikk i mer noe mat eller drikke. Da fikk jeg kvalmestillende som hjalp meg. Jeg slet med bekkenløsning gjennom hele graviditeten. Var stor sett meste av tiden min med min mor. Var veldig følsom og ble deprimert. Han gjorde ingenting med meg under graviditeten. Ville ikke gjøre familie ting eller dra å handle med meg en gang. (Matvarer). Var alltid jeg som dro alene med Frank. Når vi fikk huset og jeg ble gravid begynte jeg å se at han aldri viste noe interesse i å ta sin rolle i familien, alltid selvstendig og opptatt av sine egne ting.

Sofia ble født og da var han bestemt på at vi skulle reise hjem samme dagen. Jeg var ikke klar for dette. Jeg sa nei til slutt og vi ble til neste dag. Han maste og maste om å dra neste dag siden han ikke liker sykehus. Da tenkte han bare på seg selv igjen. Hva han ville! Og ikke våres beste. Han hadde 14 dager hjemme med oss, og foreslo å legge bort Frank igjen. Da sa jeg nei, han er også en del av familien vår! Jeg fikk aldri slappet av etter fødselen som jeg hadde trodd jeg skulle få til. De 14 dagene med han hjemme var til ingen hjelp. Han sto aldri opp om natten for å hjelpe til med Sofia. En natt ba jeg han gi hun flasken, da skulle han lage melken med vann i fra springen. Jeg reagerte, å sa klart i fra at hun ikke kan få melk med vann i fra springen. Det var farlig spesielt varmt vann i fra springe.(Alt skal jo være kokt pga bakterier og slikt når det gjelder en nyfødt). Jeg fikk brystbetennelse flere ganger pga stress og depresjon. En dag lå jeg rett ut og hadde høy feber og oppkast, og ba Frode om han kunne ta seg av Sofia den natten så jeg fikk sovet ut og blitt frisk. Men han sto ikke opp når Sofia gråt og gråt fordi hun var sulten, så da måtte jeg stå opp og ta meg av henne i den formen og tilstanden jeg var i. Han tok seg fri i fra jobben til å med pga tilstanden min, og tilsto neste dag om at det ikke var så lett som han hadde trodd (å ta seg av datteren sin selv). De første leve mnd. til Sofia ble han ikke med på trille turer en gang. Han hjalp sjelden med å mate henne eller skifte spesielt bæsje bleier på henne mens hun vokste. Han mente at jeg gikk hjemme hele dagen og da var det min jobb å ta meg av huset og ungene selv. Siden han hadde vært på jobb i fra morgen til ettermiddagen. Når han kom hjem da var det å spise, dusje og legge seg på sofaen. Når Sofia trengte klær så måtte jeg mase og mase på han, for at han skulle kjøpe noe i det hele tatt. Fikk aldri sin første leketøy eller dukke i fra faren sin. Aldri gitt hun noe i fra sin egen initiativ.

*Sofia spiste ofte i starten så jeg var oppe med henne midt på natten flere ganger, for å mate henne. Frode reagerte sterkt på dette! Kunne ikke skru på noe lys eller lage lyder/bråke. Følte meg rett å slett dårlig hver natt jeg måtte mate Sofia midt på natten.

*Hadde også gode øyeblikk og gode stunder med han. Men stor sett var det meste negativt. Jeg forteller alt med detaljer så dere kan legge merke til tankegangen hans. Jeg gjør dette for at datteren min skal være trygg og at hun skal ha det bra. Ungene mine er først i alt.

Så ikke at han modnet eller gjorde ting med egen vilje eller initiativ. Var som en rolle han gikk inn i for å tilfredsstille meg og de rundt meg, med andre ord en falsk oppførsel. Så aldri noe utvikling i modenheten hans, han gjorde det kun for å vise frem til alle rundt seg at han hadde forbedret seg men i periodevis. I mars 2014: I en samtale med han kom han med ideen om å gifte oss snart, skjønte ikke helt motivet i å plutselig ville gifte seg i år. Jeg var skeptisk til å begynne med, var ikke helt sikker. Når jeg pratet med pappa om dette syntes han at det var rart og lite naturlig i å komme med et slikt forslag. Han mente det etter alle problemene som hadde foregått gjennom årene, og pga alderen hans. Virker unaturlig skritt å ta fremover, i hvert fall ikke et resultat av godt forhold som familie. Pappa hadde mistanke om at moren til Frode sto bak denne ideen. Jeg gikk med på ideen hans og prøvde å starte å planlegge, da kom moren hans med at dem skulle betale lokalet og kunne ordne omtrent alt. Når tiden nærmet seg for å sende ut invitasjoner spurte jeg Frode igjen om han var virkelig klar for at vi skulle gifte oss? Og da svarte Frode JA. Sendte ut invitasjonene og da begynte jeg å merke en spesiell oppførsel på han, når tiden nærmet seg for bryllupet. En mnd. før bryllupet sa han at han ikke ville gifte seg likevel, han ville prioritere å heller betale et gammelt billån og selge huset for å kjøpe et mer sentralt. Han ringte for å fortelle foreldrene sine om at det ble avlyst. Neste kveld tror jeg at moren hans sendte faren til oss. Han kom hjem til oss og lot ikke oss prate før han hadde sagt sitt. I om at om det gjaldt økonomien vår pga at bryllupet ble avlyst, så skulle dem betale absolutt alt til å få giftet oss likevel. Men da sa vi at vi hadde kommet i enighet og at vi ikke trengte penger i fra dem og at slik gifter man seg ikke.

*Pappa kom for å prate med Frode ang Frank og overnattinger hos moren til Frode. Problemene som plaget Frode : Lyder og Frank. Faren min forklarte Frode at det ikke var Frank som var problemet i forbindelse med psykiske plagene og måtte oppsøke profesjonell hjelp. Pappa spurte direkte til Frode om moren hans sto bak dette om å ordne for han (overnattinger) slik at han skulle få det romslig og stille i huset. Frode bekreftet det med å si at både han og moren ville dette.

Navne festen til Sofia: Foreldrene til Frode kom, søstera hans og noen venninner av meg med babyer. Da vi skulle spise kaker og slikt merket jeg at moren til Frode begynte å skulle prøve å separere søstera til Frode med Frode når det skulle spises. Hun hvisket i øret til Frank om at han skulle gå opp og leke med moren til Frode og søstera til Frode. Jeg reagerte på dette og sa til Frode på kjøkkenet at hun kunne ikke drive på slikt hjemme hos oss. Moren prøvde å separere dem igjen ved spising og virket som om moren til Frode hadde skapt det problemet for barna sine der og da.

*Når vi har kranglet tidligere, så har jeg vurdert å flytte ut med ungene. Da har Frode sagt at han skal ha 50/50 med Sofia og at han vil slutte å jobbe hvis jeg reiset i fra han. (At jeg bare kunne prøve meg)

*Frode er besatt av penger.

*Han har reagert ofte med hissighet og ukontrollert oppførsel med skriking. (mot Frank, meg og familiens hans). Når han ikke får det som forventet da kommer den typiske voldelige måten å utrykke seg på.

*Frank begynte med å tisse på seg etter en stund når vi begynte å bo sammen som samboer.

*Når han har mistet tålmodigheten overfor Frank har han behandlet han ved å dra han i ørene eller knipse han på munnen.

*Frank spør om å gå ned på do etter leggetid.

*Var en gang vi var ute i Hamar å spiste og Frank var litt urolig og ulydig inne på restauranten. Han sa han skulle ta han med ut i bilen for å snakke, så kom Frode inn igjen alene. Da reagerte jeg fort og sa hvordan han i det hele tatt kunne ha gjort noe slikt med en 3åring. Jeg løp ut til bilen, Frank skrek og gråt inni bilen og var helt fra seg. Alle vinduene var lukket. (Frode fortalte at dette ble gjort mot han en del ganger som liten).

*En hendelse som skjedde når Sofia var noen få mnd gammel: Frode kjørte meg og Sofia ned til sentrum og vi tok med oss vognen i bilen. Det regnet ikke ute da. Ble sagt at jeg skulle gå hjem igjen med Sofia i vognen. Det begynte å regne masse, så jeg sendte SMS til Frode om han kunne vær så snill å hente oss så vi slapp å bli våte. Frode ville ikke hente oss, han orket ikke å kjøre 2 turer sa han. Jeg ble veldig såret siden han ikke i det hele tatt brydde seg om meg eller datteren sin. Var nødt til å ringe moren hans for å be om tjenesten om å få kjørt oss hjem. Slike hendelser har skjedd flere ganger, om at han ikke har orket å kjøre flere turer. Foreldrene og besteforeldrene hans har alltid dekket over for Frode.

2015: Vi dro til anker skogen svømmehall i Hamar med Frode sine foreldre og barna. Da skulle ikke hans mor bade, så hun satt på cafeen og så på oss. Og da fortalte hans far at kona har hatt dårlig selvtillit helt siden han ble kjent med henne som ungdom. Hun hadde skrytet på seg før at hun hadde tatt med både Frode og hans søster på baby svømming og lært dem å svømme. Men etter det tilsto Frode at hans mor aldri noen gang har badet med dem gjennom oppveksten. Det var sjokkerende for meg å høre noe slikt.

Beskrivelsen på første og andre hendelsen da han slo meg :

27.12.2014 (Første hendelse):

Jeg hadde lagt Sofia den kvelden. Og Frode sa at han skulle kjøre bort til en kompis den kvelden. Husker ikke hvem sin bil han lånte da om det var far eller mors bil. Jeg var innlogget på facebook den kvelden og fikk en melding ut av det blå av en tidligere x , han x kjæresten min var klar over at jeg bodde og var i et forhold med Frode. Han skrev god jul og lurte på hvordan det gikk med familien (oss) og barna. Da var jeg hyggelig og svarte tilbake og lurte på hvordan hans jul hadde vært. Så skrev han at han viste om et nett side for å se film på norsk til barna mine. Og da merket jeg at noen begynte å skrive for meg mens jeg så på. Frode har tydeligvis hatt mitt passord i lang tid. Jeg har ikke vært klar over dette før denne kvelden! Han begynte å true og svare tilbake til min x med stygge ord. Jeg sto på kjøkkenet med ryggen til gangs døren/ute døren. (mobilen sto til ladning) Plutselig braste Frode inn og slo meg i hodet så hardt at jeg datt ned på gulvet. Han tok tak i ene armen min og dro meg inn på stua. Så la han kneet sitt over meg for å holde meg nede og slo meg veldig hardt i hodet mens jeg prøvde å dekke meg til med armene mine. Han var helt ukontrollert og skrek om at jeg gikk bak hans rygg og masse stygt. Slo veldig hardt og flere ganger. Og til slutt før han stakk sparket han meg et par ganger. Så bare stakk han ut igjen. Jeg var helt knust og livredd! Var redd for at ene armen min hadde blitt brukket! Min mor og bror var i Paris når dette skjedde. Og min far hadde jeg ikke hatt noe særlig kontakt med siden i sommer. Jeg tok tak i tlf og ringte Per (Frodes far). Han kom hjem til oss og lurte på hvordan det gikk. Jeg forklarte situasjonen så vidt, hadde ennå ikke klart å roe meg ned i fra sjokk tilstanden. Per sjekket om ene armen min var brekt siden jeg så vidt klarte å røre den. Så sa han nei den er ikke brekt. Og lurte på hvor Frode hadde dratt. Vet ikke sa jeg! Så ble Per der med meg fordi jeg var redd og ville ikke bli der alene. Gikk å la meg i dobbel sengen med Sofia mens jeg gråt og fremdeles var i sjokk. Så skrev Frode SMS til meg med mye stygge ting om at jeg var løs hore osv.. MYE STYGT! Og at han hadde dratt å lagt seg hos sine foreldre. Ga beskjed om dette til Per og da dro han hjem til seg selv. Og spurte meg om det var greit. Jeg fikk ikke sovet noen ting den natten. Tok kontakt med ei god venninne av meg og fortalte hendelsen! Tenkte mye og var liv redd, og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Tenkte på at vi nettopp hadde flyttet inn sammen, tenkte først og fremst på barna mine! At dem hadde flyttet ofte nok. Og at mine foreldre hadde advart meg i sommer om å gå tilbake til et slikt monster/volds person. Jeg hadde aldri trodd at Frode noen gang kunne ha slått meg. Neste dag måtte jeg kle på Sofia og meg selv og hente Frank på flyplassen. Han tok flyet i fra Bergen kl 7 om morgen eller noe. Jeg følte meg helt alene da. Klarte så vidt å kjøre, ene armen min var hardt skadet og var vond i noen uker. Senere utpå dagen fikk jeg SMS i fra Frodes mor. Om at ingen kan gjøre noe slikt osv. Synes ikke foreldrene hans hadde en riktig reaksjon etter denne fæle hendelsen mot meg. Dem tok situasjonen så lett og skjulte det! Mor hans lurte på og spurte meg noen ganger om jeg hadde fortalt dette til noen andre en dem! Han sendte en del SMS med meg senere den dagen. Og sa at han angret så fælt osv.. Jeg skrev klart å tydelig at dette kommer jeg aldri til å glemme, slikt kan ta flere år. Eller at man aldri glemmer det! Han kom hjem igjen senere den dagen (Søndag 28/12). Han latet som ingenting foran barna. Og brøt ut i gråt senere om at han angret liksom. Frode fortalte dette til en kompis av seg, og hans kompis tok dette opp med meg som en spøk når han var hos oss en dag! Det syntes jeg var veldig stygt! Ingen unnskyldning i å ha slått ukontrollert sin samboer! 27/12 ble markert inni meg. All kjærlighet jeg noen sinne hadde hatt for Frode døde ut den dagen! Ga han aldri noe mer kjærlighet lenger. Levde i redsel på at han kunne slå til meg igjen. Og håpet på en dag å få noe bevis igjen over hans oppførsel, og anmelde saken. Om han noen sinne slo meg igjen.

Han nekter nå å skrive under så jeg for flyttet adressen til vår datter. Jeg mister økonomisk stønad pga at henne fremdeles er registrert på hans adresse. Min advokat bekreftelse var ikke bra nok for NAV. At hun er bosatt hos meg siden 1 april. Folkeregistret endrer ikke hennes adresse før om 5 mnd, utens far underskrift. Har prøvd alt mulig, men ingen løsning. Far nektet å la meg beholde felles boligen, så han kjøpte meg ut. Og nå prøver han på å få hele omsorgen. Han ser ikke sine handlinger i det hele tatt, og ønsker ikke å søke hjelp. Hans familie bare dekker for han. Jeg er bekymret for at vår datter blir skadet psykisk og fysisk med årene, med de folka. Etter den oppveksten far har hatt med sin egen søster.

Anonymous poster hash: a688b...99a

[AnonymBruker]

Datt helt ut her... Frode, Frank... og Sofia. Joda... Lykke til videre

Anonymous poster hash: 027fe...2e6

[Gjest O.G.]

Ja, jeg leste alt og reagerer på at du trakk inn en slik fyr i huset til å begynne med. Du har jo handlet mot bedre vitende hele tiden og virker ikke på meg som ei som burde få ha noen barna sine overhodet.

[Solcita_01]

For det første så viste jeg ikke at han var en slik fyr. Han og hele familien er falske. Dem viste et bilde som dem overhodet ikke var. Og nå kjemper jeg for min datters beste!

[Gjest O.G.]

For det første så viste jeg ikke at han var en slik fyr. Han og hele familien er falske. Dem viste et bilde som dem overhodet ikke var. Og nå kjemper jeg for min datters beste!

Du skulle kaste ham ut da du oppdaget at han ikke hadde boevne. Det var jo ikke sånn at du trengte en 18-årig fyr som ikke kunne vaske og lage mat i huset.

[AnonymBruker]

Du skulle kaste ham ut da du oppdaget at han ikke hadde boevne. Det var jo ikke sånn at du trengte en 18-årig fyr som ikke kunne vaske og lage mat i huset.

Var tillitsfull og trodde på han.. Han lovet å forandre seg og søke hjelp. Men han ble bare verre med tiden. Jeg ønsket ikke å bli alene mor igjen heller. Så prøvde for vår felles datter og håpet alltid på at han kom til å søke hjelp. Men innså etter at han slo meg at han ikke var verdt noen ting lenger. Aldri brydd seg om noen en seg selv. Og forstår deg godt med det du skriver! Burde aldri tatt inn en slik fyr. Men det som har skjedd har skjedd. Og det eneste jeg kan gjøre nå er å kjempe for en bedre fremtid for mine barn. Og ikke minst vår felles datter med en slik far!

Anonymous poster hash: a688b...99a

[Gjest O.G.]

Var tillitsfull og trodde på han.. Han lovet å forandre seg og søke hjelp. Men han ble bare verre med tiden. Jeg ønsket ikke å bli alene mor igjen heller. Så prøvde for vår felles datter og håpet alltid på at han kom til å søke hjelp. Men innså etter at han slo meg at han ikke var verdt noen ting lenger. Aldri brydd seg om noen en seg selv. Og forstår deg godt med det du skriver! Burde aldri tatt inn en slik fyr. Men det som har skjedd har skjedd. Og det eneste jeg kan gjøre nå er å kjempe for en bedre fremtid for mine barn. Og ikke minst vår felles datter med en slik far!

Anonymous poster hash: a688b...99a

Og ikke minst: Aldri igjen flytte inn eller bli gravid med en fyr du ikke kjenner skikkelig godt.

[Gjest Blondie65]

Først av alt: du kan ikke utlevere noen på denne måten med datoer, navn og det hele. Det er verken lov, eller lurt.

For det andre: jeg forstår virkelig ikke hvordan du kunne få barn med denne mannen. Det må mangle ganske mye selvtillit hos deg også som velger å bo med et menneske uten det jeg vil kalle minimum av sosial kompetanse.

Og nå fortsetter du i samme spor: stakkars pappa ditt og datt. Nei, vet du hva? Det er ikke slik at man gir barnemishandlere samvær. Det du skal gjøre er å kreve at det blir gjennomført en psykisk evaluering av mannnen med tanke på om han er i stand til å ta vare på et barn. Du får si til han at enten går han gjennom det eller du går til retten og krever samvær under tilsyn og at du får foreldreansvaret alene og hovedomsorgen. Du vet likegodt som meg at det er den forstyrrede moren som må ta seg av ditt barn når mannen ikke gidder.

Bruk barnevernet mot han. Gjør alt for å holde barna unna denne mannen og slutt å tenke på penger.

[AnonymBruker]

Var tillitsfull og trodde på han.. Han lovet å forandre seg og søke hjelp. Men han ble bare verre med tiden. Jeg ønsket ikke å bli alene mor igjen heller. Så prøvde for vår felles datter og håpet alltid på at han kom til å søke hjelp. Men innså etter at han slo meg at han ikke var verdt noen ting lenger. Aldri brydd seg om noen en seg selv. Og forstår deg godt med det du skriver! Burde aldri tatt inn en slik fyr. Men det som har skjedd har skjedd. Og det eneste jeg kan gjøre nå er å kjempe for en bedre fremtid for mine barn. Og ikke minst vår felles datter med en slik far!

Anonymous poster hash: a688b...99a

Han er SYK kjære deg .. Han kommer ikke til å forandre seg pga sykdommen. Det du må gjøre er å tenke på ungene og kast fyren ut.

Anonymous poster hash: 63564...ee7

[Gjest Blondie65]

For det første så viste jeg ikke at han var en slik fyr. Han og hele familien er falske. Dem viste et bilde som dem overhodet ikke var. Og nå kjemper jeg for min datters beste!

Du visste veldig godt hva slags kar han var da du ble gravid. Du vurderte å gifte deg med han, på tross av at du visste at han ikke er til å bo med.

[AnonymBruker]

Var tillitsfull og trodde på han.. Han lovet å forandre seg og søke hjelp. Men han ble bare verre med tiden. Jeg ønsket ikke å bli alene mor igjen heller. Så prøvde for vår felles datter og håpet alltid på at han kom til å søke hjelp. Men innså etter at han slo meg at han ikke var verdt noen ting lenger. Aldri brydd seg om noen en seg selv. Og forstår deg godt med det du skriver! Burde aldri tatt inn en slik fyr. Men det som har skjedd har skjedd. Og det eneste jeg kan gjøre nå er å kjempe for en bedre fremtid for mine barn. Og ikke minst vår felles datter med en slik far!

Anonymous poster hash: a688b...99a

Du skal aldri tro på noen som "lover å forandre seg til det bedre". Dette skjer aldri. At du overhodet lot han flytte inn, fatter jeg ikke. Jeg hadde aldri våget å få barn med en slik mann...

Anonymous poster hash: d0e62...6dc

[AnonymBruker]

Først av alt: du kan ikke utlevere noen på denne måten med datoer, navn og det hele. Det er verken lov, eller lurt.

For det andre: jeg forstår virkelig ikke hvordan du kunne få barn med denne mannen. Det må mangle ganske mye selvtillit hos deg også som velger å bo med et menneske uten det jeg vil kalle minimum av sosial kompetanse.

Og nå fortsetter du i samme spor: stakkars pappa ditt og datt. Nei, vet du hva? Det er ikke slik at man gir barnemishandlere samvær. Det du skal gjøre er å kreve at det blir gjennomført en psykisk evaluering av mannnen med tanke på om han er i stand til å ta vare på et barn. Du får si til han at enten går han gjennom det eller du går til retten og krever samvær under tilsyn og at du får foreldreansvaret alene og hovedomsorgen. Du vet likegodt som meg at det er den forstyrrede moren som må ta seg av ditt barn når mannen ikke gidder.

Bruk barnevernet mot han. Gjør alt for å holde barna unna denne mannen og slutt å tenke på penger.

Godt skrevet! Innlegget er skrevet med andre navn for det første. Har ikke brukt de orginale navnene til personene. Vil jo ha det anonymt. Men ville gjerne legge ut alt jeg har gått gjennom, for å få råd. Og kanskje noen andre har gått gjennom noe lignende? Er mange personer som burde søke hjelp eller få hjelp av sine egne foreldre. Men det blir jo ikke gjort i ganske mange tilfeller! Og tenker ikke på penger for det første, men barnets beste. Har barnevernet inne. Har advokat. Og ja har gode fagpersoner som vitner. Og kommer nok til å gå til retten denne saken her. Har en hard og lang kamp å gå gjennom med far.

Anonymous poster hash: a688b...99a

[AnonymBruker]

Han er SYK kjære deg .. Han kommer ikke til å forandre seg pga sykdommen. Det du må gjøre er å tenke på ungene og kast fyren ut.

Anonymous poster hash: 63564...ee7

Som jeg skrev i innlegget. Jeg måtte flytte ut av felles boligen med mine barn. Han nektet å la meg beholdet huset med barna!!! Og ja , flyttet ut for lengst!

Anonymous poster hash: a688b...99a

[Gjest O.G.]

Jeg kjenner at jeg blir sint på TS og får dermed ikke til å være sympatisk. Derfor går jeg ut av tråden.

[Gjest chisandra]

Jeg kjenner at jeg blir sint på TS og får dermed ikke til å være sympatisk. Derfor går jeg ut av tråden.

Kjenner det samme.

Ts, han har jo vært åpen som ei sil om hvordan han er, likevel så har du stadig knyttet deg nærmere med bosted, barn etc. etc.

Hvorfor i all verden syntes du at sønnen din fortjente enn så syk mann som omsorgsperson?

Kjenner jeg er lettet over at barnevernet er i bildet her.

Nå må du hvertfall holde deg godt unna mannen - og sørge for at ungene også slipper dette.

Endret 11. mai 2015 av chisandra

[AnonymBruker]

Kjenner det samme.

Ts, han har jo vært åpen som ei sil om hvordan han er, likevel så har du stadig knyttet deg nærmere med bosted, barn etc. etc.

Hvorfor i all verden syntes du at sønnen din fortjente enn så syk mann som omsorgsperson?

Kjenner jeg er lettet over at barnevernet er i bildet her.

Nå må du hvertfall holde deg godt unna mannen - og sørge for at ungene også slipper dette.

Jeg fikk ikke med meg at bv var inne i bildet. Det er godt å se. Håper at de stiller opp og gjør det som må til.

Anonymous poster hash: d0e62...6dc

[AnonymBruker]

Kjenner det samme.

Ts, han har jo vært åpen som ei sil om hvordan han er, likevel så har du stadig knyttet deg nærmere med bosted, barn etc. etc.

Hvorfor i all verden syntes du at sønnen din fortjente enn så syk mann som omsorgsperson?

Kjenner jeg er lettet over at barnevernet er i bildet her.

Nå må du hvertfall holde deg godt unna mannen - og sørge for at ungene også slipper dette.

Jeg syntes aldri at min sønn fortjente en slik fyr som omsorgsperson.. Jeg kjempet for at han fyren skulle slutte med de handlingene han utførte på min sønn. Men han gjorde bare det som ble gjort mot han som barn. Kunne aldri forstå at han ikke heller gjorde noe bedre enn å bare følge hans foreldres fotspor. Som regel vil man jo være en god foreldre og gjøre ting bedre enn hva våres foreldre gjorde mot oss for eks. Forbedre ting! Ja, barnevernet er inne i bildet. Så jeg har all den støtten jeg kan få, for barnas beste. Og jeg har null kontakt med den mannen. Eneste han gjorde var å sende meg stygge sms og mente at jeg var den slemme for å ikke la han få noe samvær ennå.. Blokkert han og hele hans familie! Alt går gjennom advokatene våres.

Anonymous poster hash: a688b...99a

[minister-mio]

Tror samvær både med deg og far bør følges nøye opp

[AnonymBruker]

Tror samvær både med deg og far bør følges nøye opp

Og hvorfor en slik mening? Jeg har hatt full omsorg på min eldste sønn. Jeg har alltid tenkt på barnas beste. Synes ikke du skal dømme slikt. Merket veldig stor forandring på begge barna av å ikke bo med den fyren lenger. Dem er mye mer blide og livlige.

Anonymous poster hash: a688b...99a

[AnonymBruker]

Og hvorfor en slik mening? Jeg har hatt full omsorg på min eldste sønn. Jeg har alltid tenkt på barnas beste. Synes ikke du skal dømme slikt. Merket veldig stor forandring på begge barna av å ikke bo med den fyren lenger. Dem er mye mer blide og livlige.

Anonymous poster hash: a688b...99a

Men glemte å skrive noe mer. Jeg har ingenting imot å bli følgt opp selv. Har ingenting å skjule. Jeg står frem med sannheten om min opplevelse og lærdom. Og angrer så fælt på å ikke ha forlatt denne fyren før det verste hendte!!!

Anonymous poster hash: a688b...99a