Du gråter ikke - så slem du er...

[AnonymBruker]

Mine besteforeldre gikk bort for en liten stund siden. Og når dere leser det tenker dere sikkert at jeg er ung - men faktisk er over 30.

Det hadde seg slik at da de gikk bort var det en lettelse for mange av oss i familien. De hadde vært syke halve sitt liv og belastningene ble store for hele familien mot slutten. Den lettelsen jeg følte da de gikk bort gjorde at tårene aldri kom helt.. Nå for et par dager siden kom mangelen på mine tårer opp som tema under en familiemiddag. Jeg har aldri følt meg så nedkjørt av mine egene og nærmeste som de kalte meg følelsesløs og slem. Jeg hadde vist aldri brydd meg.

Sannheten er at selvfølgelig savner jeg dem og har mine følelser, men jeg kan umulig være den eneste i verden som ikke har grått når noen har gått bort?

Anonymous poster hash: 3f01b...a79

[illywhack]

Jeg felte ikke en eneste tåre da min bestefar gikk bort. Han hadde også vært syk lenge, og jeg var helt forberedt på hva som skulle skje. Jeg tror jeg sørget fra meg på forhånd, og bare var klar for det som skulle skje - en lettelse kan du si.

Jeg synes absolutt ikke det er slemt eller unaturlig å ikke gråte. Enhver sørger på sin måte, og jeg ville vært helt klar med min familie på at dette er faktum.

Familie kan være så ufølsomme..

[AnonymBruker]

Noen gråter, noen gråter ikke. Sånn er det bare. Ikke noe galt i det. Jeg er en som strigråter, broren min felte knapt en tåre da bestefar døde. Og det er greit.

Anonymous poster hash: 61a72...046

[AnonymBruker]

Men hvorfor skulle du være ung for å minste besteforeldrene dine? Jeg regner med å være minst 40 før min siste dør.

Anonymous poster hash: 61a72...046

[Gjest Jean Valjean]

Jeg gråter aldri når folk dør.

Jeg synes at en god del mennesker buirde få det inn i hode sitt at det er ikke alle som gråter når folk dør.

[Gjest morhjertegod]

Vi sørger alle forskjellig. Syns dette var unødvendig av familien din, jeg er eller ikke en som gråter lett, men betyr ikke at jeg ikke sørger for det. Man kan vel ikke samenligne sorg, hva ville vært fasiten på det. Kondolerer, ikke la slike kommentarer fra familien gå inn på deg.

[AnonymBruker]

Folk sørger på ulike vis, at noen ikke gråter/gråter åpenlyst betyr ikke at man ikke sørger. Samtidig er det tabu å bli lettet over noens bortgang. Det ser jeg faktisk ofte siden jeg jobber på sykehjem. Jeg synes det er synd det er så tabu, for jeg skjønner at det tar på. Det betyr ikke at man ikke er glade i den som går bort, at man ikke blir å savne vedkomne eller noe slikt, man er bare sliten. Jeg har selv syke foreldre som stadig blir mer krevende å følge opp siden de ikke har noen annen familie enn meg, så jeg blir nok å føle en viss lettelse jeg også. Ei er jeg noen som gråter så noen ser det. Så synes familien din var ufin rett og slett.

Anonymous poster hash: 8925e...61a

[Gjest Nori]

Sorg har ingen fasit. Det er ikke mer riktig å gråte enn å ikke gjøre det.

[kjøttmeis]

Alle sørger på sine egne måter, og det er ikke noe galt i det. Jeg gråter når jeg sørger, men jeg hadde en venninne som lo da hun fikk beskjed om dødsfall i familien. Hun lo og gråt, lo og gråt. Og sånn var bare hennes reaksjon. Noen gråter, noen ler, noen er stille, etc.

[King in the North]

Sorg har ingen fasit. Det er ikke mer riktig å gråte enn å ikke gjøre det.

Helt riktig. Skammelig av familien til TS å trykke han/henne ned på denne måten. Jeg hadde blitt skikkelig rasende i retur hvis familien min fortalte meg hvordan jeg burde sørge og hvordan jeg tydeligvis følte(eller mangelen sådan).

[AnonymBruker]

Man trenger da ikke å gråte for å sørge!!! Er heller ikke alle som føler seg komfortabel med å gråte offentlig. Dessuten er ofte den stille sorgen den som er størst.... Det kan du fortelle familien din.

Anonymous poster hash: b52ee...599

[Cata]

Ganske ufint av familien din, synes jeg. Noen gråter, andre ikke. Jeg tilhører samme "rase" som deg, altså ikkegråterne. Det føltes litt merkelig den gang min bestefar døde og hele kirken tørket tårer, unntatt bestemor og jeg. (Og det var ikke fordi vi hadde et dårlig forhold til bestefar altså ) .

Samme sak da min far døde for noen år siden. Det kom vel en tåre akkurat i det vi fikk dødsbudskapet, men så var det tørre øyne resten av tiden inntil begravelsen var over. Det samme gjaldt min mor. Vi visste han var så syk at det var en lettelse for ham å få slippe, og for oss også når nå først så galt skulle være at han var blitt så syk. Det var ikke et slikt liv han ønsket seg.

Bry deg på din måte, TS. Ikke på den måten som alle andre ønsker. Sorg er personlig og du sørger på den måten som er riktig for deg.

[melatonin]

Gråter ikke blandt folk, noen mener jeg er kald.. Men gråter bare skjeldent, og da bare når jeg er alene. Ikke bry deg om familien din, de var skikkelig ufine!

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk for alle de gode tilbakemeldingene! Er en lettelse i seg selv å vite at jeg ikke er alene om å ha det på denne måten. Selvfølgelig er det en sorg jeg prosseserer, samtidig er det vanskelig å skulle forsvare seg når man er den eneste som ikke har felt tårene på samme måte som de andre.

Anonymous poster hash: 3f01b...a79

[Persephone]

Sorg er jo både inviduelt, i tillegg er det jo en del tilfeller hvor man har avfunnet seg med døden, som nevnt tidligere. Da bestefar døde kom det som et sjokk for meg siden det skjedde så brått. Etter det følte jeg ingenting før de bar kisten ut fra kapellet og jeg knakk sammen. Etter det glemte jeg fort at han var død og var like ved å gå opp for å besøke ham. Men jeg fikk aldri tiden til å forberede meg på at han skulle dø, noe du har fått tid til.

[AnonymBruker]

Så lite kunnskap din familie har om sorg, ts. Sorgen kan komme når som helst i livet. En senere sorg er like ekte som en sorg som kom rett etter dødsfallet

Anonymous poster hash: 9bc8f...4b9

[Jade]

Kondolerer, TS. Sørg på DIN måte. Det som er slemt er å dømme andre for å ikke sørge på samme måte som en selv! Jeg har ikke ord for hvor stygt det er.

[AnonymBruker]

Noen gråter, noen gråter ikke. Sånn er det bare. Ikke noe galt i det. Jeg er en som strigråter, broren min felte knapt en tåre da bestefar døde. Og det er greit.

Anonymous poster hash: 61a72...046

Er veldig enig. Kan legge til at man også kan gråte bøttevis med tårer når man er alene, men likevel ikke gråte foran andre. Jeg er en slik person, noe som er vanskelig for andre å forstå. Da pappa døde brått felte jeg ikke en tåre "offentlig", det gjorde heller ikke min søster. Vi oppførte oss sikkert veldig merkelig fra andres synspunkt, vi gråt heller ikke i begravelsen. Men jeg kan love deg at jeg har grått både dager og netter hjemme alene i leiligheten min over savnet av pappa. Det har gått noen år siden dette skjedde, men jeg har fremdeles kvelder der jeg hulker og hikster for meg selv. Det er min måte å få ut følelser på, jeg har ingen behov for å dele dette med andre. Folk er forskjellige.

Anonymous poster hash: 2b5e6...9be

[AnonymBruker]

Er veldig enig. Kan legge til at man også kan gråte bøttevis med tårer når man er alene, men likevel ikke gråte foran andre. Jeg er en slik person, noe som er vanskelig for andre å forstå. Da pappa døde brått felte jeg ikke en tåre "offentlig", det gjorde heller ikke min søster. Vi oppførte oss sikkert veldig merkelig fra andres synspunkt, vi gråt heller ikke i begravelsen. Men jeg kan love deg at jeg har grått både dager og netter hjemme alene i leiligheten min over savnet av pappa. Det har gått noen år siden dette skjedde, men jeg har fremdeles kvelder der jeg hulker og hikster for meg selv. Det er min måte å få ut følelser på, jeg har ingen behov for å dele dette med andre. Folk er forskjellige.

Anonymous poster hash: 2b5e6...9be

Akkurat samme her!

Anonymous poster hash: 98acd...1a3