Jeg dør ikke av spenning med å prøve brudekjole

[Gjest Poirot]

Er jeg den eneste i verden som ikke døøøør etter på prøve brudekjoler? Har alltid hatt lyst til å være hvit brud, men det har liksom ikke tatt helt av for min del.

Har ikke prøvd en eneste kjole i butikk, ei heller lett noe særlig etter modeller.

Får sydd kjole av en meget flink designer, noe som er supert siden jeg har en sær og liten kropp. Får den slik jeg vil (men jeg hadde egentlig ikke så mange ideer og visjoner på forhånd), og laget slik at den fremhever og skjuler bra og mindre bra sider ved meg.

Har prøvd den en gang, og den sitter bra. Men jeg fikk liksom ikke helt dåneren. Jeg ser ok ut, helt greit. På mandag skal jeg prøve igjen, og det er jo spennende, men that's all.

Jeg blir liksom litt skuffet over at jeg ikke ser ut som en modell på 170 cm. Jeg er jo fremdeles MEG, og det kan ingen hvir kjole skjule. Også er det rart å se seg selv i brudekjole.

Den er jo fin, og jeg kunne nok ikke ha funnet noe bedre. Likefullt så føler jeg meg som verdens rareste brud, når venninder spør med tindrende øyne hvordan den er, og alt jeg sier er at "den er helt ok/grei".

Her inne skriver jo folk side opp og end om kjoler. Er jeg den eneste som ikke har denne intense gleden av å se seg selv i slik kjole?

Er liksom litt skuffet over meg selv. For ejg vil jo også være en fin brud som alle gisper av når jeg kommer inn. Så jeg bryr meg jo om hvordan jeg ser ut!

[Gjest Poirot]

Må kanskej legge til at jeg driter i bordkort (laget av en annen) og blomsterpynt på bordene (satt bort til tante) også.

Underholdning i kirken gidder vi ikke mase med, og kirkepynt tenkte jeg at jeg skulle finne uken før.

Jeg er virkelig ikke spesielt interessert.

Det jeg dermot ER interessert i er at det er på et fint sted, og med god mat. Og at vi drar på fancy bryllupsreise og at forloveren, sambo og pappa holder tale.

[LilleBille]

Tror du er ganske normal jeg. Alle tar ikke helt av og blir bridezillas...

Og jeg er sikker på at du blir kjempeflott.

Kan ikke huske jeg har sett en brud som ikke er vakker. Det blir gjerne så det stråler litt ekstra den dagen.

(Var i bryllup hos en venninne - som har et helt ordinært utseende, er litt lut i ryggen og ikke er av den typen som "skrider" frem.. men hvordan hun så ut da hun kom inn i kirken - og gikk oppover midtgangen.. hun var bare vakker)

[Diva]

Men Poirot!

Du er jo ikke verdens rareste brud, selv om du ikke dåner av tanke på å prøve brudekjoler...

Jeg ser at ganske mange her (jeg og) er ganske opptatt av sånt, og har en tendens til å "ta litt av". (det hadde i allefall jeg gjort, men så er jeg ei jåledokke av dimensjoner og da, og ELSKER brudekjoler, aftenkjoler, tiaraer og stæsj )

Men det gjør gjør jo ikke noe å ha et nøkternt syn på det heller!

Så lenge du er fornøyd og får det bryllupet du/dere ønsker, så er jo det det viktigste : o )

Håper forøvrig du viser oss kjolen ved anledning ::veeeldig ydmyk, nysgjerrig og hintende::

[Gjest Poirot]

Kan ikke huske jeg har sett en brud som ikke er vakker

.

Det er det jeg trøster meg med også.

[magnhild]

JEg skjønner deg godt jeg...

Selv om jeg selv er veldig glad i kjoler, så ble jeg litt sånn snurt når jeg ikke ble mer enn meg selv i brudekjole. Kjolene jeg prøvde var jo kjempefine og alt det der, men... Noe manglet hele tiden. Jeg tenker meg at det blir helt topp den dagen jeg gifter meg og spenningen er til å ta og føle på.

Men en ting er sikkert; du kommer til å bli kjempefin på dagen. TEnk å ha en kjole som er tegnet etter hva som er fint på deg da!! Det er jo bare drømmen!!!

[Maxine Grey]

Har til gode å se en brud som ikke stråler.

Jo, forresten, min søster, men hun var ikke i form den dagen hun giftet seg...

[Arwen]

Jeg likte ikke å prøve kjoler, synes det var ett slit. Prøvde den jeg har kjøpt + en til for syns skyld. Synes ikke det er rart jeg.

[Leo]

Må kanskej legge til at jeg driter i bordkort (laget av en annen) og blomsterpynt på bordene (satt bort til tante) også.

Underholdning i kirken gidder vi ikke mase med, og kirkepynt tenkte jeg at jeg skulle finne uken før.

Jeg er virkelig ikke spesielt interessert.

Det jeg dermot ER interessert i er at det er på et fint sted, og med god mat. Og at vi drar på fancy bryllupsreise og at forloveren, sambo og pappa holder tale.

Jeg var vel opptatt av noenlunde det samme/Ca. like interessert første gang jeg giftet meg og du vet jo hvordan det endte...

Tror du er rimelig normal jeg! Kvinner som har tatt en lang utdannelse, levd alene etc. finner det kanskje litt unaturlig å gifte seg foran en prest i lang, hvit kjole... MEN å hvis man finner den rette balansen kan det være en usedvanlig vakker opplevelse!

[Bridesilly]

Hei !

Du høres helt normal ut i mine "ører". Vi er jo interessert i ulike ting sånn ellers også, så bare fordi man skal gifte seg og feire det blir man ikke nødvendigvis helt oppslukt av ALT rundt det ( tror for øvrig ikke at dette henger sammen med lengden på utdannelsen vår etc...)

Jeg var veldig opptatt av bordpynt, men ville ikke ha noen taler....bare som et ex. brudekjolen og jeg var heller ikke "bestevenner", og jeg er 178 cm

De færreste jeg kjenner har gått og tenkt " jeg blir verdens vakreste brud", heller det motsatte, i tiden før selve dagen. Men du blir det den dagen, det lover jeg deg! Ikke stress..

[lille mor]

Jeg bestillte kjolen ca. en mnd før bryllupet og prøvde den for første gang tre dager før bryllupet.

Blomstene hentet jeg i blomsterbutikken.

Bordkortene lagde min søster.

Men vinen smakte jeg på maaange ganger

Og maten jobbet vi med i mnd.

Og talen min var fin den å.

Jeg anser meg som ganske normal.

[Gjest Ethereal]

Jeg snakket akkurat med sambo om det (nei, ingen konkrete planer), og kjenner meg veldig igjen i det du sier.

Jeg er ingen stor planlegger, og hater å lete etter klær generelt, så jeg kommer nok (når jeg en gang gifter meg) til å få sydd kjole etter mitt hode.

Og dessuten tror jeg du blir kjempefin i den kjolen du har valgt; husk at den som er lykkelig, utstråler lykke, og forelskede mennesker er vakre

[Tari]

Jeg planla og planla og gledet meg vilt til å prøve kjoler, men jeg fikk aldri dånedippen av å se meg selv i kjolen for det. Jeg var tålig fornøyd på den store dagen, men følte meg absolutt ikke som en modell på 170 :-) Alle andre sa jeg var fin da, og du blir sikkert nydelig du også!

[Gjest agurk]

Jeg og fikk sydd kjole. Planla hele bryllupet på noen uker. Men ble fornøyd ja!

[Gjest Poirot]

Deilig å lese innlegg fra folk som likner litt på meg. Jeg er altså ikke alene. Juhu!

[Peluche]

Tror det du beskriver er vanligere enn det motsatte. Men det er kanskje større sannsynlighet for å finne kjole-fantaster på et slikt forum enn IRL.

[Martha Stewart]

Det jeg dermot ER interessert i er at det er på et fint sted, og med god mat. Og at vi drar på fancy bryllupsreise og at forloveren, sambo og pappa holder tale.

Maten og bryllupsreisen er det jeg tenker mest på også! :-) Min kommende mann og jeg er helt på linje der, så derfor legger vi mesteparten av pengene i middagen på et fancy sted. Han er heldigvis behagelig likegyldig til min kjole og føler seg sikker på at jeg blir fin uansett...

Vi er alle forskjellige og jeg tror det er helt naturlig at ulike par legger vekt på ulike detaljer ift hva som er drømmebryllupet. Selv føler jeg at jeg har levd så lenge og er blitt så realistisk at jeg ikke ønsker å ha alt for høye forventninger til hvordan jeg vil se ut som brud den dagen. Man kan jo få helt prestasjonsangst av å se alle modellbildene med brudekjoler!! :-?

Skal innrømme at jeg likevel legger en del i planlegging av antrekk og sminke/hår. Men så er jeg nå i den heldige situasjon at kjole, sko og slør er i boks, så jeg koser meg for tiden med å tenke på menyer!

[minniepus]

Med mine 157,5 cm på strømpelesten, og en kjole som følgelig var litt lang og litt stor, så var det lite dåning under prøvingen.

Men på dagen, med sminke, hår, tilpasset kjole, blomster osv, så syns jeg jammen jeg så inmari flott ut...

(og jeg hadde bare bestemt hovedblomsten i buketten, resten tok blomsterdamen og frisøren seg av).