mor snakker stygt om far, ble ikke invitert til min mors bursdagsfeiring

[Gjest Christina146]

Hei!

Meg og min mor har egentlig et ganske greit forhold, selv om jeg har flyttet ut for noen år siden. Jeg var der forleden dag på besøk, og "overhørte"(det var umulig å ikke høre det) en telefonsamtale mellom min mor og far, som er skilt. Hun sa veldig mye stygt, blant annet at hun ville ta foreldreretten fra han (jeg har en yngre søster).

Dette er jo helt bak mål, min far er helt fantastisk. Uansett, så kom min stefar hjem, og de inkluderte meg i samtalen om at min far var et fjols, og for å ikke nevne hvor dum og naiv han var.

Jeg ble kjempesint inni meg, for ingenting av dette stemmer, men jeg fikk meg ikke til å si noe der og da. Jeg kan legge til at mor og far har noen uenigheter om oppdragelse til min søster, og det er det de krangler om.

Jeg ble jo litt sjokkert av dette, at voksne mennesker kunne si så stygge ting om en annen person, og attpåtil inkludere meg i det.

På veien hjem kjørte min mor meg hjem, og jeg sa at jeg ikke ønsket at de snakket slik om min far, ihvertfall ikke når jeg og min søster var tilstedet. Bare for å få det understreket er min far verdens beste.

Jeg fikk da en skyllebøtte uten like om hvor mye min far hadde ødelagt osv, og hvor uansvarlig, dum og naiv min far er. Hun satt så og si og skrek til meg om dette og argumenterte vilt om hvor dårlig far han er.

Jeg satr ganske stille og tenkte at dette var noe sprøyt, dette er faktisk ikke sant. Jeg vet godt hvordan min far oppfører seg, og han er vel kapabel til å være en god far.

Jeg sa ingenting resten av turen, siden jeg visste at jeg bare ville begynne å gråte. For å gjøre det klart begynte jeg hele samtalen rolig og saklig.

Uansett. Nå har hun hatt bursdag, og jeg har ringt for å si gratulerer. Jeg snakket med min søster for litt siden, som lurte på hvorfor jeg ikke kom i besøket. Jeg har ikke fått noen invitasjon.

Så da lurer jeg på kjære KG, er det virkelig normalt å utelate sin datter fra bursdagsfeiring pga det jeg har nevnt ovenfor? Har hørt fra andre familiemedlemmer at mor sa det var pga jeg var så opptatt(men jeg hadde komt om jeg hadde blitt invitert! )

Sitter med en litt uggen følelse igjen nå. Bør jeg spørre hvorfor jeg ikke ble invitert?

[AnonymBruker]

Ja, ta det opp. Dette er lite voksen oppførsel fra moren din sin side! !

Anonymous poster hash: 789d5...ab4

[AnonymBruker]

Dette kjenner jeg godt til, min mor var på samme viset mot min far. Alt det vonde som jeg har måtte sitte å høre på, min far var en god pappa. Han var veldig syk de siste årene han levde og jeg sliter enda med hvordan hun fikk meg til å tro at min far var ond.

Jeg husker at jeg var rundt 10 år når hun begynte å bruke meg som sin fortrolige. Jeg er så glad for at jeg fikk snakket ut med min far om det, men hun holdt på å ødelegge den eneste voksentryggheten jeg hadde.

Vær sterk å snakk med begge dine foreldre om dette, det er urimelig at du må sitte å høre på slik ondskap.

Anonymous poster hash: 4ceee...672

[Gjest Christina146]

Ja, ta det opp. Dette er lite voksen oppførsel fra moren din sin side! ! Anonymous poster hash: 789d5...ab4

Tusen takk for svar:) vet ikke helt hvordan jeg skal ta det opp, er ganske redd for at vi får en stor diskusjon. Min mor er veldig flink til å snakke for seg, og det gjør det hele mye verre.

[Gjest Christina146]

Dette kjenner jeg godt til, min mor var på samme viset mot min far. Alt det vonde som jeg har måtte sitte å høre på, min far var en god pappa. Han var veldig syk de siste årene han levde og jeg sliter enda med hvordan hun fikk meg til å tro at min far var ond.Jeg husker at jeg var rundt 10 år når hun begynte å bruke meg som sin fortrolige. Jeg er så glad for at jeg fikk snakket ut med min far om det, men hun holdt på å ødelegge den eneste voksentryggheten jeg hadde. Vær sterk å snakk med begge dine foreldre om dette, det er urimelig at du må sitte å høre på slik ondskap. Anonymous poster hash: 4ceee...672

Takk for svar:) jeg snakket med min far om dette, og han synes det var veldig trist at jeg måtte høre på det. Dessverre tror jeg ikke han vil nå frem til mor om pappa tar det opp med henne. Jeg er ganske usikker på hvordan jeg bør gå frem her. Sist gang jeg sa ifra at det ikke var greit fikk jeg jo en skrikende mor som det ikke var mulig å snakke til(beskrevet i HI). Lurer virkelig på hva som foregår oppe i hodet hennes av og til.

[Maleficenta]

For en mor. Er det noen som er en dårlig forelder her så er det henne. Man snakker da aldri stygt om den andre forelderen til sine egne barn. Hun mangler visse antenner om hun ikke begriper at du ikke vil høre drittsnakk om din egen far. Hva feiler det kjerringa? Og for så å oppføre seg som en unge og unnlate å invitere sitt eget barn i bursdagen sin. Nei. Jeg har ikke ord. Det gpr bare ikke an.

[Gjest Eurodice]

Takk for svar:) jeg snakket med min far om dette, og han synes det var veldig trist at jeg måtte høre på det. Dessverre tror jeg ikke han vil nå frem til mor om pappa tar det opp med henne. Jeg er ganske usikker på hvordan jeg bør gå frem her. Sist gang jeg sa ifra at det ikke var greit fikk jeg jo en skrikende mor som det ikke var mulig å snakke til(beskrevet i HI). Lurer virkelig på hva som foregår oppe i hodet hennes av og til.

Må du ha noe med henne å gjøre, da? Slik jeg forstår det, er du myndig og bestemmer over ditt eget liv.

[Gjest Christina146]

Må du ha noe med henne å gjøre, da? Slik jeg forstår det, er du myndig og bestemmer over ditt eget liv.

Du har rett der. Men hun er fortsatt moren min, jeg er jo trossalt veldig glad i både henne og min far. Tror det er litt lettere sagt enn gjort..?

[Gjest Christina146]

Dette kjenner jeg godt til, min mor var på samme viset mot min far. Alt det vonde som jeg har måtte sitte å høre på, min far var en god pappa. Han var veldig syk de siste årene han levde og jeg sliter enda med hvordan hun fikk meg til å tro at min far var ond.Jeg husker at jeg var rundt 10 år når hun begynte å bruke meg som sin fortrolige. Jeg er så glad for at jeg fikk snakket ut med min far om det, men hun holdt på å ødelegge den eneste voksentryggheten jeg hadde. Vær sterk å snakk med begge dine foreldre om dette, det er urimelig at du må sitte å høre på slik ondskap. Anonymous poster hash: 4ceee...672

Hvordan taklet du dette?

[AnonymBruker]

Jeg hadde sendt en mld og spurt hvorfor jeg ikke ble invitert og sagt at jeg blir lei meg når ho oppfører seg slik. Hvis ho da ikke kunne svare ordentlig så hadde jeg brukt tiden min på søsteren og faren min

Anonymous poster hash: 3b817...8bd

[AnonymBruker]

Det høres ut som at din mor trives med å bære nag, noe som ikke er sunt for noen. Hun likte tydeligvis ikke det du sa, og bærer nå nag ovenfor deg, sin egen datter, som er svært barnslig. Moren og faren din har sikkert en del tidligere problemer de ennå ikke har løst, og lar det gå utover søsteren din. Kan jeg spørre hvor gammel hun er?

Mamman min kan også finne på å ikke snakke med meg på mange dager (og vi snakker sammen daglig) om jeg kjefter på henne for ting hun ikke skal gjøre som mor.. Husker godt da hun sa at hun ikke skulle komme i bryllupet mitt fordi jeg ikke ville invitere HELE familien på hennes side som jeg aldri hadde møtt.... Endte med at jeg sa at hun kunne invitere de fleste, så jeg kan bli kjent med dem, istedenfor at hun ikke skulle komme..... det hadde blitt en svært trist feiring...

Mine foreldre er også skilt, siden jeg var 3-4 år (og fikk samboeren hun har i dag rundt samme tid), og de første årene var det absolutt krangling hver gang de var på telefonen med hverandre angående meg. Men etterhvert, spesielt i tenårene har foreldrene mine skjønt at man ikke skal la det gå utover barna.... pappa var for meg en kjempegod pappa, selv om hun mente noe helt annet og fortsatt mener det idag. Jeg kan egentlig forstå det utifra ting hun har fortalt men det var aldri min opplevelse med han. Idag er han en bedre pappa til hans to andre barn, selv om han ikke er kjempeflink pappa Men en GOD pappa - det er han!

Anonymous poster hash: c9c98...b87

[Gjest Christina146]

Det høres ut som at din mor trives med å bære nag, noe som ikke er sunt for noen. Hun likte tydeligvis ikke det du sa, og bærer nå nag ovenfor deg, sin egen datter, som er svært barnslig. Moren og faren din har sikkert en del tidligere problemer de ennå ikke har løst, og lar det gå utover søsteren din. Kan jeg spørre hvor gammel hun er?Mamman min kan også finne på å ikke snakke med meg på mange dager (og vi snakker sammen daglig) om jeg kjefter på henne for ting hun ikke skal gjøre som mor.. Husker godt da hun sa at hun ikke skulle komme i bryllupet mitt fordi jeg ikke ville invitere HELE familien på hennes side som jeg aldri hadde møtt.... Endte med at jeg sa at hun kunne invitere de fleste, så jeg kan bli kjent med dem, istedenfor at hun ikke skulle komme..... det hadde blitt en svært trist feiring...Mine foreldre er også skilt, siden jeg var 3-4 år (og fikk samboeren hun har i dag rundt samme tid), og de første årene var det absolutt krangling hver gang de var på telefonen med hverandre angående meg. Men etterhvert, spesielt i tenårene har foreldrene mine skjønt at man ikke skal la det gå utover barna.... pappa var for meg en kjempegod pappa, selv om hun mente noe helt annet og fortsatt mener det idag. Jeg kan egentlig forstå det utifra ting hun har fortalt men det var aldri min opplevelse med han. Idag er han en bedre pappa til hans to andre barn, selv om han ikke er kjempeflink pappa Men en GOD pappa - det er han! Anonymous poster hash: c9c98...b87

Min søster er 14år. så slik jeg har fått det for meg krangler de mest om grensesetting osv. Hun tar nok dessverre mest skade ut av dette, det er ca. 3 år siden de skiltes.

Det virker også slik for meg, at hun bærer nag altså. Det er veldig dumt, vurderer nå om jeg skal sende hun en mld eller ikke. Det er jo strengt tatt hun som har gjort noe galt her.

[Peter007]

Hei!

Meg og min mor har egentlig et ganske greit forhold, selv om jeg har flyttet ut for noen år siden. Jeg var der forleden dag på besøk, og "overhørte"(det var umulig å ikke høre det) en telefonsamtale mellom min mor og far, som er skilt. Hun sa veldig mye stygt, blant annet at hun ville ta foreldreretten fra han (jeg har en yngre søster).

Dette er jo helt bak mål, min far er helt fantastisk. Uansett, så kom min stefar hjem, og de inkluderte meg i samtalen om at min far var et fjols, og for å ikke nevne hvor dum og naiv han var.

Jeg ble kjempesint inni meg, for ingenting av dette stemmer, men jeg fikk meg ikke til å si noe der og da. Jeg kan legge til at mor og far har noen uenigheter om oppdragelse til min søster, og det er det de krangler om.

Jeg ble jo litt sjokkert av dette, at voksne mennesker kunne si så stygge ting om en annen person, og attpåtil inkludere meg i det.

På veien hjem kjørte min mor meg hjem, og jeg sa at jeg ikke ønsket at de snakket slik om min far, ihvertfall ikke når jeg og min søster var tilstedet. Bare for å få det understreket er min far verdens beste.

Jeg fikk da en skyllebøtte uten like om hvor mye min far hadde ødelagt osv, og hvor uansvarlig, dum og naiv min far er. Hun satt så og si og skrek til meg om dette og argumenterte vilt om hvor dårlig far han er.

Jeg satr ganske stille og tenkte at dette var noe sprøyt, dette er faktisk ikke sant. Jeg vet godt hvordan min far oppfører seg, og han er vel kapabel til å være en god far.

Jeg sa ingenting resten av turen, siden jeg visste at jeg bare ville begynne å gråte. For å gjøre det klart begynte jeg hele samtalen rolig og saklig.

Uansett. Nå har hun hatt bursdag, og jeg har ringt for å si gratulerer. Jeg snakket med min søster for litt siden, som lurte på hvorfor jeg ikke kom i besøket. Jeg har ikke fått noen invitasjon.

Så da lurer jeg på kjære KG, er det virkelig normalt å utelate sin datter fra bursdagsfeiring pga det jeg har nevnt ovenfor? Har hørt fra andre familiemedlemmer at mor sa det var pga jeg var så opptatt(men jeg hadde komt om jeg hadde blitt invitert! )

Sitter med en litt uggen følelse igjen nå. Bør jeg spørre hvorfor jeg ikke ble invitert?

Oppgående foreldre snakker ikke negativt om den andre med barns tilstedeværelse. Når det gjelder å frata noen foreldreansvaret må det foreligge uegnethet ved en rettsavgjørelse. Endret 11. mai 2015 av Peter007

[Gjest Christina146]

Oppgående foreldre snakker ikke negativt om den andre med barns tilstedeværelse. Når det gjelder å frata noen foreldreansvaret må det foreligge uegnethet ved en rettsavgjørelse.

Tusen takk for dette svaret. Nei, at hun skulle få foreldreansvaret tror jeg ikke hadde gått, jeg tror nok min søster hadde protestert veldig(jeg også). Men jeg fikk litt frysninger når hun sa det flere ganger(og sa hun kom til å vinne). Jeg skjønte vel egentlig at det bare var skremselspropaganda, ved at hun forsikret meg om at hun ville vunnet, men takk for et betryggende svar.

Jeg er også enig at hun ikke bør snakke stygt om min far, ihvertfall ikke når jeg og min søster er tilstede. Jeg er også ganske redd for at hun skal klare å påvirke min søster, min mor er som sagt veldig flink til å snakke for seg, og jeg synes det er vanskelig å komme med motsvar. Som oftest vrir hun på ordene jeg sier, og det hele blir bare dumt.

[AnonymBruker]

Jeg hadde sendt en mld og spurt hvorfor jeg ikke ble invitert og sagt at jeg blir lei meg når ho oppfører seg slik. Hvis ho da ikke kunne svare ordentlig så hadde jeg brukt tiden min på søsteren og faren min

Anonymous poster hash: 3b817...8bd

Jeg ville ikke gjort det, det er nøyaktig det hun vil. Hun spiller kostbar og venter bare på at TS skal komme krypende.

Anonymous poster hash: 5ea74...f11

[AnonymBruker]

Min søster er 14år. så slik jeg har fått det for meg krangler de mest om grensesetting osv. Hun tar nok dessverre mest skade ut av dette, det er ca. 3 år siden de skiltes.

Det virker også slik for meg, at hun bærer nag altså. Det er veldig dumt, vurderer nå om jeg skal sende hun en mld eller ikke. Det er jo strengt tatt hun som har gjort noe galt her.

Meg som du svarte til:

Min søster er 15 år (mammas og samboers barn). Det er mye krangling ang. grensesetting også for henne og mamma og stefar er ikke et team når det gjelder henne, og kan krangle masse om det foran henne... nå er de er jo ikke skilt, men søsteren min sliter veldig mye på samme måte som din søster sliter virker det utifra det du skriver... Virker som mye av det du har sagt i dine innlegg er ganske likt med hvordan min egen mor er..

Jeg er den som er flinkest til å si unnskyld av hele familien. Jeg liker ikke å ha intensitet blant oss og selv om jeg har ventet på at mamma skal si det første ordet i mange dager (også uker, som bryllupet mitt) , så gir jeg til slutt opp og er den større personen. Men samtidig for at jeg sier unnskyld over mine egne handlinger og ord, så sier jeg også at hun burde ikke ha sagt det og det eller gjort sånn og sånn..Noen ganger går det bra, andre ganger ikke...

Jeg føler med deg, og håper at moren din innser at hun ikke må lage bagateller foran barna sine, slik hun gjorde meg faren min gjennom min oppvekst.. Dog veldig vanskelig for henne å gjøre det samme med samboeren når det er store uenigheter som oppstår foran ansiktet dems jeg håper moren min innser at hun må myke seg opp litt og at stefaren min må manne seg opp litt. For det kan skjære seg VELDIG når disse tenåringene vokser opp... Du tenker kanskje slik som meg "jeg håper ikke søsteren min vokser opp med å hate mamma"....

Anonymous poster hash: c9c98...b87

[Gjest Christina146]

Meg som du svarte til:

Min søster er 15 år (mammas og samboers barn). Det er mye krangling ang. grensesetting også for henne og mamma og stefar er ikke et team når det gjelder henne, og kan krangle masse om det foran henne... nå er de er jo ikke skilt, men søsteren min sliter veldig mye på samme måte som din søster sliter virker det utifra det du skriver... Virker som mye av det du har sagt i dine innlegg er ganske likt med hvordan min egen mor er..

Jeg er den som er flinkest til å si unnskyld av hele familien. Jeg liker ikke å ha intensitet blant oss og selv om jeg har ventet på at mamma skal si det første ordet i mange dager (også uker, som bryllupet mitt) , så gir jeg til slutt opp og er den større personen. Men samtidig for at jeg sier unnskyld over mine egne handlinger og ord, så sier jeg også at hun burde ikke ha sagt det og det eller gjort sånn og sånn..Noen ganger går det bra, andre ganger ikke...

Jeg føler med deg, og håper at moren din innser at hun ikke må lage bagateller foran barna sine, slik hun gjorde meg faren min gjennom min oppvekst.. Dog veldig vanskelig for henne å gjøre det samme med samboeren når det er store uenigheter som oppstår foran ansiktet dems jeg håper moren min innser at hun må myke seg opp litt og at stefaren min må manne seg opp litt. For det kan skjære seg VELDIG når disse tenåringene vokser opp... Du tenker kanskje slik som meg "jeg håper ikke søsteren min vokser opp med å hate mamma"....

Anonymous poster hash: c9c98...b87

Den siste setningen traffskikkelig altså. Er du tankeleser? :/

[Gjest Saxofon]

Slik har det vært hjemme hos meg også.

Jeg kan ikke si så mye annet enn at barn ikke skal bli dratt inn i slike situasjoner og at din mor og din stefar er idioter som forsøker.

Send meg gjerne en PM, slike mødre er ikke lette å stå alene mot.

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for spekulasjoner

Bond, forumansvarlig

[AnonymBruker]

Min mor er/var også sånn, snakker masse stygt om min far. Har sagt med henne hun må få synes som hun vil om ham, men at hun kan holde det for seg selv, for jeg vil ikke høre det. Jeg sa klart i fra om at jeg ikke kom til å godta å høre på dette flere ganger. Så begynte jeg å bare gå min vei om hun startet med skittkasting. Tok en stund men hun sluttet. Det glipper ut noe innimellom men ikke så ofte som før.

Anonymous poster hash: 98aec...6df