Andre som ikke er glad i å prate på tlf?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke et telefonmenneske. Det å skravle på tlf er for meg noe imellom epost/sms og det virkelige liv og som faller litt mellom to stoler.

Hvis man skal snakke om noe personlig er det alltid foretrekkbart å faktisk treffes, og hvis det kun er en rask beskjed man skal gi kan man sende sms - evt. om noe skal konkret forklares, i en epost.

Jeg sier ikke at det ikke finnes situasjoner der tlf passer bra, men bare ikke så ofte som det virker som folk skal snakke med meg. Ett eksempel er en kvinne i et rekrutteringsbyrå som skaffet meg jobben min. Hun må alltid ringe. Svarer jeg ikke legger hun igjen beskjed, og beskjeden er alltid at jeg skal ringe henne tilbake.

Når jeg ringer tilbake har hun ikke klargjort hva hun skal si, eller er kanskje også delvis opptatt med noe annet. Bortkastet tid.

Eller når jeg skriver noe til moren min på whatsapp og hun alltid skal ringe tilbake og samtalen domineres av "ehh...jaaa...".

Er det noen andre der som meg? Som ser innkommende anrop og tenker "stress...".

Anonymous poster hash: 28700...686

[Kragebein]

Jeg synes det er skikkelig ubehagelig å snakke i telefonen og svarer aldri med mindre det er nær familie eller jeg venter på telefon i jobbsammenheng. Jeg får høy puls, vondt i magen og begynner nesten å grine. Foretrekker så absolutt sms/epost eller å snakkes ansikt til ansikt!

[Mardina]

Ikke glad i å snakke i tlf jeg heller. Nærmeste familie og kjæresten er greit, men blir usikker og stammende om jeg må snakke med folk jeg ikke kjenner. Har vært sånn i mange år

[frøkna]

Hater det! Dessverre er det ofte ett problem for meg i jobbsammenheng...

[Florence]

Jeg er heller ikke noe telefonmenneske. Jeg har ikke telefonskrekk, men foretrekker å sende melding/skrive melding på facebook eller treffes i virkeligheten. De eneste jeg egentlig ringer for å snakke med på telefonen er mamma, pappa og besteforeldre.

[Gubi]

Telefonskrekk her også. Blir stressa av å prate med fremmede og da går det fort helt i surr.

Foretrekker mail og sms hvor jeg kan tenke gjennom problemstillinger og formuleringer i fred og ro uten at noen venter utålmodig på at jeg skal fylle hvert sekund av samtalen i andre enden.

Men jeg synes det er hyggelig å prate med venner i telefonen, men blir fort utålmodig ift. en samtale face-to-face hvor man har blikkontakt og er i en felles setting.

Datet nylig en som hatet å sende sms men gjerne ville prate i telefonen en time hver kveld. Funka dårlig for meg, altså :-/

[AnonymBruker]

Ja. Jeg har telefonen mye avskrudd fordi jeg hater å prate i den. Bruker den stort sett kun når jeg trenger å gi noen korte beskjeder, eller motta beskjeder. Da helst av varianten "Møtes på oslo s kl 16?" "husk melk" "står her, hvor er du". Får høre at jeg er uhøflig på meldinger fordi jeg sjeldent svarer mer enn "ok" om jeg svarer i det hele tatt. Mange meldinger er det ikke noe å svare noe på, med mindre det er ja/nei svar. Ok skriver jeg for å vise at beskjeden er mottatt, og ser på det som unødvendig å bruke telefonen til å skravle masse i eller sende lange meldinger , da kan man heller spare de temaene til når man møts.

Anonymous poster hash: 22152...780

[dillyduzit]

Jeg hadde telefonskrekk, ble kvalm, kaldsvettet og fikk problemer med å puste. Det gikk greit å snakke med familie, kjæreste og venner, men i jobbsammenheng ble jeg rett og slett nervøs.

Blir forholdvis nervøs når sjefen ringer, ta gir jeg heller telefonen til en kollega, kunder kan jeg snakke med uten problem, venter jeg på en samtale går det greit, er det et nr jeg ikke vet hvem er klarer jeg å ta telefonen og snakke (blir klam i hendene), mens skjult nr tar jeg ikke.

[Gjest 2JZ]

Jeg liker det heller ikke. Kun greit med nær familie. kan ikke snakke med venninner en gang, og gruer meg hvis jeg må snakke med noen i jobbsammenheng .

[AnonymBruker]

Hater det.

Anonymous poster hash: e5266...a9e

[Gjest Blubberella]

Jepp, hater virkelig å snakke i telefon! Ordene stokker seg og jeg føler ikke at jeg klarer å gjøre meg forstått. Jeg foretrekker helt klart mail, sms eller å snakke med folk ansikt til ansikt, og blir stresset av sånne ivrige telefonfolk som ønsker å ta alt pr telefon. Skal jeg ringe til noen kan jeg sitte å grue meg med klump i magen og virkelig planlegge hvert minste ord jeg skal si. Jeg har flere ganger kjørt ens ærend til offentlige kontorer for å snakke med folk istedet for å ringe.

Jeg har hørt at telefonskrekk er typisk introverte mennesker og det stemmer i mitt tilfelle.

[-Jiinxs-]

Jeg liker heller ikke å snakke i tlf. Blir fort veldig ubehagelig for begge parter og jeg suger på å avslutte samtaler.

Ville heller ha snakket med noen face2face framfor å ringe.

[AnonymBruker]

Jepp, hater virkelig å snakke i telefon! Ordene stokker seg og jeg føler ikke at jeg klarer å gjøre meg forstått. Jeg foretrekker helt klart mail, sms eller å snakke med folk ansikt til ansikt, og blir stresset av sånne ivrige telefonfolk som ønsker å ta alt pr telefon. Skal jeg ringe til noen kan jeg sitte å grue meg med klump i magen og virkelig planlegge hvert minste ord jeg skal si. Jeg har flere ganger kjørt ens ærend til offentlige kontorer for å snakke med folk istedet for å ringe.

Jeg har hørt at telefonskrekk er typisk introverte mennesker og det stemmer i mitt tilfelle.

Hørt eller lest? Synes det høres ut som du vil få det til å være som om introverte hr telefonskrekk. Er vel fordi vi introverte ikke liker skravling og babling og at vi liker å vite hv det skal handle om på telefonen. Jeg er sterkt i trovert og lurer på hvorfor personen ringer, altså, grunnen, hva vil den prate om? Og så må mn i løpet av et par sekunder komme på plass i samtalen.

Anonymous poster hash: d05a6...549

[Gjest Blubberella]

Hørt eller lest? Synes det høres ut som du vil få det til å være som om introverte hr telefonskrekk. Er vel fordi vi introverte ikke liker skravling og babling og at vi liker å vite hv det skal handle om på telefonen. Jeg er sterkt i trovert og lurer på hvorfor personen ringer, altså, grunnen, hva vil den prate om? Og så må mn i løpet av et par sekunder komme på plass i samtalen.

Anonymous poster hash: d05a6...549

Jeg har lest det og får det til å stemme med meg. Hvorvidt det stemmer for andre introverte eller om så ekstroverte også, vet jeg ikke. Jeg bare nevnte det fordi jeg syntes det hørtes interessant ut, ikke fordi jeg vil få det til å være som om alle introverte har telefonskrekk.

For min del er det noe med at jeg føler at mye kommunikasjon forsvinner når man snakker i telefonen siden kroppsspråk og mimikk ikke vises gjennom telefonen. Det er så lett å misforstå og bli misforstått i telefonen. I tillegg blir jeg krampaktig opptatt av å ikke avbryte den i andre enden eller skape pinlig stillhet. Stillhet i telefonen er så bortkastet og pinlig liksom. Og så avslutning da, jeg føler alltid at det blir krøll på slutten av samtalen fordi jeg ikke får til å si hadet på en normal måte. Enten blir det mye ja og nei og "da snakkes vi" e.l. mens jeg venter på at den andre skal si hadet først, eller så blir det et upassende kjapt hadet som kommer for tidlig og høres ut som at jeg kutter av den andre før vedkommende er helt ferdig å prate.

Nei takke meg til å snakke med folk ansikt til ansikt. Det er mye enklere. Eller skriftlig kommunikasjon, det er perfekt. Da får man tenkt seg godt om, uttrykt seg akkurat sånn som man vil og så slipper man å spekulere etterpå hva som ble avtalt eller sagt. Jeg liker mail og sms

[Gjest Jon Are]

Jeg er så enig. Jeg liker heller ikke å snakke i telefonen. Jeg ringer aldri til noen. Kan sende en sms og heller treffes. Så slitsomt å prate i det røret. Gjør det kun til familie og kjæresten min.

Med hilsen fra:

Jon Are

[Cata]

Kan ikke fordra det. Den eneste jeg ringer noenlunde frivillig er min mor. Ikke en gang gode venninner ringer jeg til med mindre det er noe svært viktig. På jobb har jeg mindre sperrer, men selv der foretrekker jeg mail dersom det ikke er bråhast.

Jeg har en følelse av at så snart jeg snakker i telefonen så oppstår det misforståelser. Med tekst eller mail så kan man gå tilbake og sjekke hva som egentlig ble sagt.

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke å prate i telefonen, jeg liker enda mindre å chatte/skrive epost/sende sms. Stort sett hvis noen ringer meg, melder meg eller sender en epost til meg svare jeg bare med forslag for tid og sted for å møtes.

Anonymous poster hash: 37e45...35a