Er depresjon et i-landsproblem?

[Gjest Jegskulleønskeat]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Depresjon som sykdom finnes nok i alle verdendeler og alle samfunnslag, men det er kun i land med godt utbygd velferdssystem man kan gå så til de grader opp i sykdommen sin. Mange steder er det javel, du er deprimert, men hvis ikke du jobber sulter du og familien din og har ikke tak over hodet. Da trosses depresjonen for å holde seg i livet. 

Det handler ikke om tilgang på leger, men om å få penger av staten uten å yte. Hadde hele verdens befolkning hatt hver sin lege hadde det ikke hjulpet noe som helst om ikke velferdssytemet ga deg penger for å være hjemme med sykdommen din. Hvis du måtte jobbe uansett diagnose, hadde du da vært like opphengt i å få en?

 

Anonymkode: bd623...f47

Det lurer jeg litt på hvordan funker i andre land. De må jobbe uansett hva som har skjedd eller hvor syke de er. Det er ikke greit at det er sånn, og det er bra vi har det velferdssystemet vi har for å fange opp de aller vanskeligstilte

[AnonymBruker]

Ja, det er det. Samme med ME. Vi har det så godt at ved den minste motstand, blir folk deprimert og får "ME". Helt utrolig og ganske pinlig, egentlig...

Anonymkode: ddc3c...e90

[AnonymBruker]

Bor man ett sted hvor man må slite, bare for å få mat på bordet, har man kanskje ikke like god tid til å dyrke en depresjon. Og familien og venner, naboer er i samme situasjon som deg. 

Vi lever i ett helt annet samfunn. Nå er jeg 43 år, og jeg og min barndomsvenninne pratet om det forrige dagen. At når vi var tenåringer, var ingen deprimerte. Nå virker det ut som mange tenåringer sliter med forskjellige psykiske lidelser.

Men da vi var unge, var det mer tabu, noe man ikke pratet om. Sosialkontoret var en stor skam å gå på. Man skulle jobbe og forsørge seg selv. Jeg hadde selv en svært traumatisk barndom, og flyttet da jeg var 16 år. Eneste jeg visste om, var å jobbe, så jeg kunne betale husleie og mat. Alternativet var jo tilbake til helvete. 

Anonymkode: 0f272...cfd

[Gjest Jegskulleønskeat]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er det. Samme med ME. Vi har det så godt at ved den minste motstand, blir folk deprimert og får "ME". Helt utrolig og ganske pinlig, egentlig...

Anonymkode: ddc3c...e90

Både depresjon og ME er helt reelle sykdommer. Noen faker kanskje, eller slenger det ut uten at de vet hva disse diagnosene innebærer, mens andre sliter alvorlig mye og er helt lammet 

[AnonymBruker]

På 10.5.2015 den 17.05, AnonymBruker skrev:

Det er vel noe vi dikter opp for oss selv, i mangel på andre ting å distrahere hjernen våres med? Så sykemelder man seg for depresjon, og får enda mindre å bry hjernen våres med. Så da sitter man og snylter på alle andre bak gjenntrukkede gardiner og syns alt er så fælt og trist.
 

 

Anonymous poster hash: 82131...38f

 

Sånne som deg er grunnen til at folk sliter psykisk... respekter andre og inkluder de... møter stort sett bare sånne som deg og de får deg til å føle deg mislykka fordi de ikke behandler deg med respekt, kjærlighet og interesse 😊

Anonymkode: f45ec...ea1

[AnonymBruker]

I-landsproblemet er at det er større press, mer jag, strenge krav og regler.  Kroppsfokus, ære, status og mer til. Det kan avle angst og depresjon. Jeg tviler ikke på at det er mer depresjon i I-land. Men med god grunn. 

Anonymkode: 9dc42...5b3

[AnonymBruker]

På 10.5.2015 den 14.56, AnonymBruker skrev:

Eller tror dere det er mange deprimerte i f.eks Afrika?

Eller er folk som lever i u-land flinkere til å være takknemlige og lykkelige så lenge de lever? Tenker bare på barna i gatene der som spiller fotball og leker og ser mye mer lykkelige ut enn det vi er.

 

Så derfor lurer jeg på dette.

 

Anonymous poster hash: 8c3c1...b67

 

Hvorfor har du for deg at de er lykkelige ? Alle ser lykkelige ut når de smiler i øyeblikket av noe som er givende osv. Det kan jeg gjøre også enda jeg har det vondt.

Jeg vil ikke tro at de har det bedre, de er så fattige, dårlig helse og dårlige kår som absolutt gjør så en ikke kan bli lykkelig. Men man kan være fattig i Norge også. Gå sulten til sengs.

Anonymkode: f45ec...ea1

[AnonymBruker]

Tenk på feks de som lever i land med krig, er på flukt. Disse menneskene sliter med store traumer.  Det er ekstremt lett å skylde på manglende integrering på manglende vilje, men en svært høy prosent sliter med PSTD etc. 

Det er ikke noe spørsmål om at kampen for tilværelsen gjør utslag i psykiske lidelser. Mange ruser seg feks. 

Selv psykiske lidelser er tabu i vestlige land, så er det enda vanskeligere  i ikke-vestlige. Det kan også være tegn på manglende kunnskap. Mange kan nok risikere å bli utstøtt fra felleskapet. Mørketallene blant disse er nok svært høye

Det virker ikke som at psykiske plager hos flyktninger er særlig anerkjent eller satt i fokus. Dessverre er det også slik at ressursmangelsen i helsevesenet er krittikkverdig

Man må også huske på at psykiske lidelser også er arvelig og de vil utløses uavhengig av miljøet.

Anonymkode: c2c8f...167

[AnonymBruker]

Jeg har alvorlig depresjon og gikk fra svært velfungerende i høy prestisjefull stilling, til innleggelse i psykiatrien med elektrosjokkbehandling og masse medisiner for å bli bedre. Så ingen tvil om at dette er en reell og jævelig sykdom! Men jeg gikk gjennom en veldig traumatisk periode forut for depresjonen, og det var først da dette traumatiske tok slutt, at depresjonen slo til. Så sånn sett kan det være noe i det at man må «ha tid» til å få det, og på den måten være knyttet til i-land. Men det er jo mye rusproblemer i u-land, og det er jo gjerne knyttet til psykisk uhelse. Så man takler det kanskje litt anderledes.

Anonymkode: ee3fc...6ae