Er depresjon et i-landsproblem?

[AnonymBruker]

Eller tror dere det er mange deprimerte i f.eks Afrika?

Eller er folk som lever i u-land flinkere til å være takknemlige og lykkelige så lenge de lever? Tenker bare på barna i gatene der som spiller fotball og leker og ser mye mer lykkelige ut enn det vi er.

Så derfor lurer jeg på dette.

Anonymous poster hash: 8c3c1...b67

[AnonymBruker]

Spurte spesialistlegen min om fibromyalgi er et I-landsproblem, han svarte at om tilgang til lege var likt ville nok de fleste sykdommer være spredd over hele kloden. Altså ikke et I-landsproblem, men heller at vi har bedre tilgang til leger

Anonymous poster hash: f7da5...b6e

[AnonymBruker]

Hjernen prioriterer problemer til en viss grad. Om man må kjempe for å overleve, skaffe mat, tak over hodet, trygghet..etc.. så har man ikke like mye kapasitet og rom til å være deprimert på samme vis, og uttrykker ikke heller depresjonen på samme måte. Men mennesker havner i alkoholisme, rusmisbruk som flukt i alle land. Sosiale som vi er så sammenligner vi oss med andre mennesker, der det er mer likhet er det også påstått mer lykke.

Du kan lett finne bilder og videoer av lekende glade barn i Norge også.

Anonymous poster hash: 1625c...9bd

[Gjest Vevila]

Depresjon er nok i hovedsak et i-landsproblem ja. Mye pga det som er skrevet ovenfor. På mange vis har vi det alt for godt og enkelt her, mens på andre vis mye vanskeligere.

[AnonymBruker]

Det er vel noe vi dikter opp for oss selv, i mangel på andre ting å distrahere hjernen våres med? Så sykemelder man seg for depresjon, og får enda mindre å bry hjernen våres med. Så da sitter man og snylter på alle andre bak gjenntrukkede gardiner og syns alt er så fælt og trist.

Anonymous poster hash: 82131...38f

[AnonymBruker]

Takk for svar dere Ja, jeg vet jo de har det svært vanskelig i andre land også, men lurer på om en deprimert nordmann hadde bodd sammen med fattige mennesker i enten Afrika eller et annet sted der det er u-land en uke så hadde kanskje denne deprimerte nordmannen vært mye flinkere til å være takknemlig for det livet han/hun har og kanskje hadde hatt det lettere i kampen for å bli kvitt depresjonen?

Anonymous poster hash: 8c3c1...b67

[AnonymBruker]

Det er vel noe vi dikter opp for oss selv, i mangel på andre ting å distrahere hjernen våres med? Så sykemelder man seg for depresjon, og får enda mindre å bry hjernen våres med. Så da sitter man og snylter på alle andre bak gjenntrukkede gardiner og syns alt er så fælt og trist.

Anonymous poster hash: 82131...38f

Hvordan mener du at de som har forandringer i hjernen under depresjon har "selv skapt" problemet sitt?

Anonymous poster hash: 8cff8...4e8

[AnonymBruker]

Man har litt kontroll over hvilke følelser man skal lytte til. Dessuten vet de fleste hva de kan gjøre selv for å komme ut av depresjonen.
Kom deg ut i naturen, vær i jobb og omgå mennesker. Åpne gardinene og la sola komme inn.

For å sitere Hagen: "Depresjoner er en helt naturlig del av livet for oss aller fleste."

Slik har det alltid vært. Men det som er nytt. Er at mange slutter i jobb og snylter av alle andre. Om du ikke var depresiv før, blir du det da. Før måtte man pent brette opp armene og ta i et tak om du var depresiv eller ikke. Det fantes ikke noe som het "utbrent". Det var man før man begynte å jobbe. Det er derfor du får betalt for å gjøre det.

Anonymous poster hash: 82131...38f

[Gjest Vevila]

Man har litt kontroll over hvilke følelser man skal lytte til. Dessuten vet de fleste hva de kan gjøre selv for å komme ut av depresjonen.

Kom deg ut i naturen, vær i jobb og omgå mennesker. Åpne gardinene og la sola komme inn.

For å sitere Hagen: "Depresjoner er en helt naturlig del av livet for oss aller fleste."

Slik har det alltid vært. Men det som er nytt. Er at mange slutter i jobb og snylter av alle andre. Om du ikke var depresiv før, blir du det da. Før måtte man pent brette opp armene og ta i et tak om du var depresiv eller ikke. Det fantes ikke noe som het "utbrent". Det var man før man begynte å jobbe. Det er derfor du får betalt for å gjøre det.

Anonymous poster hash: 82131...38f

Dette var vel litt vel lite nyansert. Det er klart at mange kan komme ut av lettere depresjoner på egen hånd, men er man skikkelig deprimert blir man ikke bedre av å gå ut i naturen eller omgås mennesker. Det er nok mange faktorer som gjør at vi i bedre stilte land sliter med depresjon.

[AnonymBruker]

Takk for svar dere Ja, jeg vet jo de har det svært vanskelig i andre land også, men lurer på om en deprimert nordmann hadde bodd sammen med fattige mennesker i enten Afrika eller et annet sted der det er u-land en uke så hadde kanskje denne deprimerte nordmannen vært mye flinkere til å være takknemlig for det livet han/hun har og kanskje hadde hatt det lettere i kampen for å bli kvitt depresjonen?

Anonymous poster hash: 8c3c1...b67

Jeg bodde i et afrikansk land i 3 måneder, med veldig primitive fasiliteter. Ikke dusj eller kjøleskap og var egentlig sulten hele oppholdet. Var jo fantastisk å komme hjem, men det tok bare et par uker før det var normalt igjen. Nå er jeg ikke deprimert da, men ser ikke for meg at det er noen "kur".

Men glemmer aldri den første dusjen i varmt vann. Det var den diggeste dusjen noen gang.

Anonymous poster hash: 20b9d...ad7

[pipegakk]

Det er vel noe vi dikter opp for oss selv, i mangel på andre ting å distrahere hjernen våres med? Så sykemelder man seg for depresjon, og får enda mindre å bry hjernen våres med. Så da sitter man og snylter på alle andre bak gjenntrukkede gardiner og syns alt er så fælt og trist.

Anonymous poster hash: 82131...38f

Hvorfor må det alltid komme en eller annen bedreviter for å avkrefte at depresjon er faktisk en reell lidelse, og ikke noe folk bare "finner på" for å "snylte på alle andre"? Hvorfor føler du så sterkt behov for å tråkke på folk som allerede ligger nede?

[Masine]

Her må man skille mellom reelle depresjonslidelser og normal nedstemthet som alle kan få i perioder. Psykisje lidelser forekommer i alle land og er forårsaket av kjemisk ubalanse i hjernen. Noe som kan være medfødt eller oppstå i løpet av livet. Det er ufattelig vondt å slite med slike lidelser, og med slik stigmatisering som i innleggene her gjør det ikke akkurat lettere å leve med slike sykdommer

[Lutetium 71]

Depresjon er nok i hovedsak et i-landsproblem ja. Mye pga det som er skrevet ovenfor. På mange vis har vi det alt for godt og enkelt her, mens på andre vis mye vanskeligere.

Tror du er inne på noe her.

I I-land, og kanskje spesielt Norge, er alt så godt tilrettelagt at man skulle tro ingen fikk problemer. I virkeligheten forsterker dette sikkerhetsnettet problemene (eller, det er da problemene virkelig kommer frem i lyset). Fordi, i land der man er mindre heldig stilt, er det oftere ytre faktorer som gjør at man ikke når målene sine, og ender opp i en miserabel livssituasjon (det kan f.eks være pga familien er avhengig av barna sine for å sikre sin alderdom, og ikke har råd til å sende noen av dem på skole).

Mens i land som Norge, er det ens egne feil og mangler som stikker kjeppene i hjulet for en. Jeg tror det siste river mye hardere, psykologisk. Man har alle muligheter, men man klarer likevel å føkke det opp. Den eneste man kan skylde på, er seg selv.

[AnonymBruker]

Både og. Iran har jo ingen homofile, sier myndighetene. Man skjønner jo at det handler om at det ikke akkurat er akseptert, ikke om at ingen iranere er homofile. Prøv gjerne å gå til legen din i Den sentralafrikanske republikk og si at du tror du har en klinisk depresjon. Hvilken hensikt skulle det ha å forsøke å søke hjelp? Her i Norge kan vi snakke om at det er viktig å snakke ut og søke hjelp, og at det bare blir verre om man skjuler det, men i Den sentralafrikanske republikk er det mye mulig det faktisk er bedre om mange biter det i seg. Enda så rart det kan høres ut her.

Men det er nok også en høyere forekomst her. Mennesker preges jo av omgivelsene de har vokst opp i. Hvis du vokser opp med at du faktisk må bekymre deg for basisbehov og kjempe for å få barna gjennom i hvert fall noen få år med skole, da tenker du ikke akkurat over hvorvidt du får "realisert deg selv" eller ikke. Nå sier jeg ikke at depresjoner bare handler om selvrealisering og mål som glipper, jeg har selv strevd med dype depresjoner for noen år siden med intensiv terapi og medisinering, og jeg vet at klinisk depresjon er mer komplekst enn som så. Likevel er det klart at man har helt andre forventninger. Vi er tilpasset livet her.

Når det er sagt er det stort sett en myte at folk er lykkeligere "der" enn "her". Vi liker å tro det når vi ser bilder av afrikanske barn som gleder seg over de minste ting, men det er nok av dokumentasjon og undersøkelser som viser at vi faktisk er ganske fornøyde her. Forskjellen er mye, mye mindre enn forskjellen i velstand er, men det er ikke sånn at vi er en gjeng rikinger som er langt mindre lykkelige enn den jevne afrikaner.

Anonymous poster hash: 2a303...5fa

[AnonymBruker]

En teori:

Leste en bok om depresjon, der det ble beskrevet fattige kvinner i USA som levde på et minimum av penger og generelt hadde et hardt og vanskelig liv. Når de ble deprimerte attribuerte de dette til livssituasjonen sin, og ikke til sykdom. Men så fikk de behandling for depresjon, samme behandling som alle andre får, og de ble bedre. Uten at livene deres hadde endret seg noe vesentlig (med de fikk mer pågangsmot til å endre livssituasjonen ved feks å få seg jobb).

Her til lands har vi andre forklaringer når vi blir deprimerte. De fleste lever greie liv med det meste av materielle goder. Da er det lettere tenke sykdom eller psykologiske mekanismer ved depresjon, og å oppsøke hjelp for dette.

Non depresjoner er forøvrig mer biologisk betinget, feks bipolare depresjoner, der gener forklarer mye av årsaken. Disse er ca likt fordelt over hele verden. Men i vesten diagnostiseres de hyppigere fordi vi har et helt annet helsevesen enn i u-land (der de dessuten har veldig mange andre folkehelseproblemer å ta tak i).

Anonymous poster hash: da7ee...b2f

[Gjest Jegskulleønskeat]

Nei, det er en sykdom

[AnonymBruker]

Depresjon som sykdom finnes nok i alle verdendeler og alle samfunnslag, men det er kun i land med godt utbygd velferdssystem man kan gå så til de grader opp i sykdommen sin. Mange steder er det javel, du er deprimert, men hvis ikke du jobber sulter du og familien din og har ikke tak over hodet. Da trosses depresjonen for å holde seg i livet. 

På 10.5.2015 den 15.02, AnonymBruker skrev:

Spurte spesialistlegen min om fibromyalgi er et I-landsproblem, han svarte at om tilgang til lege var likt ville nok de fleste sykdommer være spredd over hele kloden. Altså ikke et I-landsproblem, men heller at vi har bedre tilgang til leger
Anonymous poster hash: f7da5...b6e

 

Det handler ikke om tilgang på leger, men om å få penger av staten uten å yte. Hadde hele verdens befolkning hatt hver sin lege hadde det ikke hjulpet noe som helst om ikke velferdssytemet ga deg penger for å være hjemme med sykdommen din. Hvis du måtte jobbe uansett diagnose, hadde du da vært like opphengt i å få en?

 

Anonymkode: bd623...f47

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du måtte jobbe uansett diagnose, hadde du da vært like opphengt i å få en?

 

Anonymkode: bd623...f47

Jeg har ikke fibromyalgi, men en annen kronisk sykdom. Min eneste motivasjon for å få en diagnose, er for å få hjelp til rett behandling så jeg kan jobbe mest mulig. Nå klarer jeg 75% og får dermed ingenting av staten.

Anonymkode: 65484...fb0

[AnonymBruker]

Tviler på at det er et i-landsproblem. Men vi er jo så heldige her at en depresjon kan være den største utfordringen vi har, og vi har tilgang til og råd til behandling. Jeg tror ikke ordentlig fattige mennesker i Norge er immune mot depresjoner for eksempel, ei heller afrikanere som lever over fattigdomsgrensen. 

Anonymkode: 801cf...901

[AnonymBruker]

Ingen som har hørt om behovspyramiden eller? 

For å fokusere på feks trygghet må de fysiske behovene være dekket, altså mat, drikke etc. 

Men person som holder på å sulte ihjel fokuserer først og fremst på å skaffe mat, ikke antidepressiva.

Anonymkode: 19ef8...275