Dumt å ikke dra i konfirmasjon til fetter? (Langt)

[AnonymBruker]

Så lenge jeg kan huske har min fetter vært slitsom og til tider slem. Han har fått både meg og min halvsøster til å gråte. Har bare møtt han et par ganger i året da jeg alltid har bodd på andre siden av landet fra min fars side av familien men det har vært mer enn nok.

I 2012 var jeg med min tante og onkel, besteforeldre og søskenbarn med på sommerferie til utlandet, deriblant med denne fetteren. Selvtilliten min har aldri vært super, men etter denne turen følte jeg meg helt jævlig. Helt fra begynnelsen av turen sa han hele tiden at jeg var så stygg, feit og ekkel. Hvis jeg gikk i shorts lagde han spy-lyder og sa han var så kvalm for jeg var så grusom.

Jeg hevet meg over det og tenkte "herregud han er 12-13 år, og du er 17. Han er bare barnslig, ikke noe å bry seg om" men det ble bare verre etter dette.

Han spyttet på meg, dro meg i håret og visste akkurat hvilke knapper han skulle trykke på. Ingen andre brydde seg fordi "stakkars han hadde jo adhd" og det endte med at alle unntatt min bestemor snudde seg mot meg fordi de mente at det var JEG som var slem mot han fordi jeg sa at slik kan man ikke oppføre seg mot andre mennesker og prøvde å holde meg unna han.

Han ødela tingene mine, og hver gang jeg spiste sa han ting som "å sikker på at du burde spise det der", "du er det ekleste jeg har sett" osv osv. Jeg har slitt med spiseforstyrrelser fra jeg var 13 til jeg var 16, så jeg hadde nettopp blitt "friskmeldt" Noe hele familien min visste, men ingen sa noe til han. Da jeg ba han om å holde kjeft å passe sine egne saker fikk jeg kjeft fordi jeg som var så voksen måtte jo skjønne at han bare var et barn å ikke mente noe med det.

Han sa også at jeg like gjerne burde ta livet mitt fordi jeg ikke var verdt noe, og at jeg hadde gjort hele familien en tjeneste.

Jeg gråt mye på den turen, og selv om jeg prøvde å ikke ta det til meg føler jeg meg ganske trist når jeg tenker tilbake på det selv i dag.

Har møtt han et par-tre ganger i årene etter dette, og han har hvisket ting som "er du her ennå", "det hjelper ikke med sminke når man er så fæl som du" osv. Min tante sendte meg ikke engang bursdagshilsen fordi hun mente jeg var den som hadde oppført meg urettferdig.

Nå er jeg 20, og jeg og min nye samboer har blitt invitert i hans konfirmasjon. Jeg tenkte umiddelbart at jeg ikke ville gå, men nå er jeg usikker. Siden jeg alltid har bodd på den andre siden av landet møter jeg sjeldent min fars side av familien(ca 1 gang i året) og nå som jeg har flyttet fra min mor for å studere har jeg heller lyst å bruke de pengene jeg hadde brukt på flybilletter til konfirmasjonen, å bruke de på flybilletter for å besøke mamma og hennes side av familien (som jeg har vokst opp med).

Er det egoistisk av meg å si nei til å komme i konfirmasjonen til min fetter fordi jeg føler han behandlet meg som en dritt? Føler meg nesten litt barnslig hvis jeg sier nei, for jeg er tross alt en del år eldre og har bare møtt han 3 ganger etter denne ferieturen. Hele min fars side skal være der, men jeg har egentlig ikke noe voldsomt forhold til noen av de unntatt min farmor og farfar siden jeg bare har truffet de rundt en gang i året fra jeg var 2 år gammel.

Vil selvfølgelig si at jeg ikke kan pga eksamen eller noe, bare tenkte å høre med noen andre om det blir ekstremt barnslig fra min side om jeg ikke drar?

Anonymous poster hash: 91d9a...e05

[Tirkes]

Jeg hadde glatt takket nei. Og bedt min far sette navnet mitt på kortet ved hans gave (akseptabelt for barn og studenter synes jeg) og kost deg.

Blod er ikke tykkere enn vann, det er bare mer grisete og komplisert.

[AnonymBruker]

Ville ikke hatt dårlig samvittighet for å droppe det nei.

Anonymous poster hash: 4ea1f...458

[Frida]

Jeg hadde glatt takket nei. Og bedt min far sette navnet mitt på kortet ved hans gave (akseptabelt for barn og studenter synes jeg) og kost deg.

Blod er ikke tykkere enn vann, det er bare mer grisete og komplisert.

Enig

[Gjest Saxofon]

selv om det er familie så er det ikke gitt at man skal godta og akseptere alt. Jeg hadde ikke gitt drittungen oppmerksomhet.

Skyld på eksamen og kos deg heller i helgen!

[AnonymBruker]

Ja, det er barnslig å ikke gå. Han var et barn. Bli ferdig med det.

Anonymous poster hash: a5066...424

[AnonymBruker]

Ja, det er barnslig å ikke gå. Han var et barn. Bli ferdig med det.

Anonymous poster hash: a5066...424

Nei, han var ikke et barn lenger. Det kortet kan en ikke bruke når en er 13 år. Han var mobber.

Anonymous poster hash: 72098...82c

[AnonymBruker]

Hadde ikke gått. Fy faen for en drittsekk

Anonymous poster hash: 705f3...bac

[Frøkenfryd30]

Jeg hadde ikke dratt, og det med GOD samvittighet

[AnonymBruker]

Ja, det er barnslig å ikke gå. Han var et barn. Bli ferdig med det.

Anonymous poster hash: a5066...424

Han hadde jo sagt slemme ting i årene etterpå også så syns virkelig ikke man kan skylde på at man bare er et barn når man begynner å bli 13-14-15. Da burde man vite bedre!!

Anonymous poster hash: 054e6...862

[Gjest MissMa]

Hadde heller ikke dratt. Besøk mammaen din du heller, far ka du alltids besøke en gang- utenom slike store familietreff.

[AnonymBruker]

Jaja, jeg synes det blir barnslig og dumt. Men så er ikke jeg hårsår heller.

Anonymous poster hash: a5066...424

[Strikkemamsen]

Hadde aldri giddet å dratt dit. Ville heller prioritert noe koselig

[minister-mio]

Det er helt opp til deg om du vil dra eller ikke. Jeg kan være enig i at han bare var et barn, men vil du treffe de som lot han holde på og unnskyldte oppførselen?

[got2go]

Jeg hadde ikke dratt.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gått. Handler ikke bare om hvordan han har vært, men det er også lange avstander. Jeg har nettopp unngått en konfirmasjon som var mye nærmere, men jeg har NULL dårlig samvittighet. Ikke noe problem å takke nei i dag, og du trenger heller ikke ha noen grunn. Det er ditt valg.

Anonymous poster hash: 5748f...391

[AnonymBruker]

Nei den hadde jeg nok droppet gitt

Anonymous poster hash: 976ca...787

[Kittykat]

Jeg hadde ikke dratt i konfirmasjonen. Greit nok at fetteren din har adhd, men det gir han likevel ikke rett til å behandle deg som dritt. Og familien din gadd ikke engang å gjøre noe. Nei, hev hodet høyt og la være å dra med god samvittighet. Resten av familien kommer sikkert til å reagere, men da kan du si rett ut hvorfor du har valgt å ikke gå.

[Sola de]

Hadde takket nei med god samvittighet.

[Maleficenta]

Så lenge jeg kan huske har min fetter vært slitsom og til tider slem. Han har fått både meg og min halvsøster til å gråte. Har bare møtt han et par ganger i året da jeg alltid har bodd på andre siden av landet fra min fars side av familien men det har vært mer enn nok.

I 2012 var jeg med min tante og onkel, besteforeldre og søskenbarn med på sommerferie til utlandet, deriblant med denne fetteren. Selvtilliten min har aldri vært super, men etter denne turen følte jeg meg helt jævlig. Helt fra begynnelsen av turen sa han hele tiden at jeg var så stygg, feit og ekkel. Hvis jeg gikk i shorts lagde han spy-lyder og sa han var så kvalm for jeg var så grusom.

Jeg hevet meg over det og tenkte "herregud han er 12-13 år, og du er 17. Han er bare barnslig, ikke noe å bry seg om" men det ble bare verre etter dette.

Han spyttet på meg, dro meg i håret og visste akkurat hvilke knapper han skulle trykke på. Ingen andre brydde seg fordi "stakkars han hadde jo adhd" og det endte med at alle unntatt min bestemor snudde seg mot meg fordi de mente at det var JEG som var slem mot han fordi jeg sa at slik kan man ikke oppføre seg mot andre mennesker og prøvde å holde meg unna han.

Han ødela tingene mine, og hver gang jeg spiste sa han ting som "å sikker på at du burde spise det der", "du er det ekleste jeg har sett" osv osv. Jeg har slitt med spiseforstyrrelser fra jeg var 13 til jeg var 16, så jeg hadde nettopp blitt "friskmeldt" Noe hele familien min visste, men ingen sa noe til han. Da jeg ba han om å holde kjeft å passe sine egne saker fikk jeg kjeft fordi jeg som var så voksen måtte jo skjønne at han bare var et barn å ikke mente noe med det.

Han sa også at jeg like gjerne burde ta livet mitt fordi jeg ikke var verdt noe, og at jeg hadde gjort hele familien en tjeneste.

Jeg gråt mye på den turen, og selv om jeg prøvde å ikke ta det til meg føler jeg meg ganske trist når jeg tenker tilbake på det selv i dag.

Har møtt han et par-tre ganger i årene etter dette, og han har hvisket ting som "er du her ennå", "det hjelper ikke med sminke når man er så fæl som du" osv. Min tante sendte meg ikke engang bursdagshilsen fordi hun mente jeg var den som hadde oppført meg urettferdig.

Nå er jeg 20, og jeg og min nye samboer har blitt invitert i hans konfirmasjon. Jeg tenkte umiddelbart at jeg ikke ville gå, men nå er jeg usikker. Siden jeg alltid har bodd på den andre siden av landet møter jeg sjeldent min fars side av familien(ca 1 gang i året) og nå som jeg har flyttet fra min mor for å studere har jeg heller lyst å bruke de pengene jeg hadde brukt på flybilletter til konfirmasjonen, å bruke de på flybilletter for å besøke mamma og hennes side av familien (som jeg har vokst opp med).

Er det egoistisk av meg å si nei til å komme i konfirmasjonen til min fetter fordi jeg føler han behandlet meg som en dritt? Føler meg nesten litt barnslig hvis jeg sier nei, for jeg er tross alt en del år eldre og har bare møtt han 3 ganger etter denne ferieturen. Hele min fars side skal være der, men jeg har egentlig ikke noe voldsomt forhold til noen av de unntatt min farmor og farfar siden jeg bare har truffet de rundt en gang i året fra jeg var 2 år gammel.

Vil selvfølgelig si at jeg ikke kan pga eksamen eller noe, bare tenkte å høre med noen andre om det blir ekstremt barnslig fra min side om jeg ikke drar?

Anonymous poster hash: 91d9a...e05

Pfft drittungen er uansett perifer slekt. Drit i å gå.