Samlivsbrudd, hva ville dere gjort?

[springer]

Hei, jeg må bare advare at dette blir langt og kanskje innviklet. Men vær så snill, den som kan, hjelp meg! Jeg trenger å vite hva andre ville gjort :-)

Jeg og min tidligere samboer har gått fra hverandre, vi har et barn sammen på ett år. det har vært veldig konfliktfylt og min eks har kommet hjem til meg og min mor flere ganger og laget bråk. Ved to anledninger har politiet blitt innkalt og dermed har de sendt bekymringsmeldinger til barnevern. Familievernkontoret har også sendt en bekymringsmelding fordi det var altfor konfliktfylt mellom oss. For å gjøre en lang historie kort, jeg ville gå og barnefar godtok ikke dette. Faren beholde huset vi eide, og jeg bor midlertidig hos min mamma. Jeg har ikke førerkort, og mistet jobben min midt oppi alt dette. Huset som vi eide ligger like ved barnehagen som lillegutt skal begynne i, og det er vanskelig å komme dit uten bil. Familievernkontoret et strengt imot en nær 50/50 ordning,og siden jeg ikke har førerkort og for tiden bor hos min mor krever familievernkontoret og barnevernet at min sønn bor hos far. Jeg ser han annenhver helg, og annenhver onsdag til torsdag. Jeg synes dette er helt tragisk lit, og er redd for at min lille sønn skal miste tilknytning til meg. Alle rundt meg ber meg ordne advokat, men men når jeg spør familievernkontoret sier de at det beste jeg gjør er å ta tiden til hjelp og ta førerkort, finne ny jobb og et sted og bo så vil jeg se sønnen min mer.og at det som var viktig nå at jeg og barnefar roet ned situasjonen og viste barnevern at vi klarte å samarbeide. For tiden ringer barnefar meg bare for å fortelle at hans nye flørt tilbringer tid med sønnen min, selv om jeg har sagt at dette er for tidelig. De begynte å flørte sist helg eller for maks to uker siden 😒 Hva ville det gjort i denne situasjonen? Jeg er så redd for sønnen min, for at jeg skal miste han for godt. Stakkars lille er bare ett år, og trenger mamma og pappa minst like mye.

[AnonymBruker]

Skjønner at dette er veldig vanskelig for deg, helt grusomt. Men når man leser det du skriver utenfra så høres det egentlig ikke så dumt ut at barnet bor hos far. Han bor i barnets hjem og har en trygg base nær barnehage. (Dette skriver jeg under forutsetning av at pappaen ikke er truende mot/foran barnet og at han har vært mye til stede i barnets liv hittil.) Jeg ville fått orden på livet så fort som mulig hvis jeg var deg. Da får du nok treffe sønnen din mer!

Jeg skjønner at det er helt forferdelig for deg å være så mye borte fra et så lite barn. Men barnevernet og familievernkontoret skal jo ha barnets beste i tankene, selv om det blir vanskelig for deg.

Masse lykke til.

Anonymous poster hash: e170a...012

[AnonymBruker]

Når både familievernkontor og barnevernet mener at barnet bør bo hos far så tenker jeg at det er en grunn til det. Akkurat nå anses far som den mest trygge og stabile omsorgsperson, og det er det barn trenger: Trygghet og stabilitet. Og nei, alle barn trenger ikke mamma og pappa like mye. Foreldre liker gjerne å tro det, men det er ikke slik.

Rydd opp i livet ditt og ta noen grep. Kanskje du får mer samvær etterhvert?

Anonymous poster hash: d807a...7ef

[AnonymBruker]

Hvorfor flyttet du ut fra deres felles hjem???

Flytt tilbake!!!

Anonymous poster hash: dd7ab...578

[AnonymBruker]

Har vært i lignende situasjon selv. Du har ikke så mye valg.

-Skaff deg egen bolig

-Skaff deg jobb.

Men ikke la eksentriske din overstyre deg. Han er ikke enehersker, ikke signer noe du ikke er enig i, og lag regler for hvordan dere skal gjøre det mtp sønnen deres og nye forhold.

Du har like mye du skulle ha sagt som han. Er nok mye sårede følelser fra alle parter enda, og han sier nok dette med den nye flørten fordi han vet det sårer. Hev deg over det, det vil bli bedre! Og ta tak i livet ditt (ikke stygt ment, virkelig), og få det praktiske i orden!

Lykke til!

Anonymous poster hash: 4b0aa...b27

[Lou Salome]

Skaff deg jobb, skaff deg egnet bolig og ta lappen.

[Hulderen]

Når både barnevernet og familiekontoret anbefaler at barnet bor hos sin far, så har det nok det bra der. For alle barn er det slitsomt med en 50/50 ordning, spesielt for små barn. Barnet bør bo mest hos en av dere, og nå er det best for barnet at det bor hos far.

Ikke kast bort penger på en advokat. Innse heller at livet nå er som det er, og legg ned arbeid i å få et bedre liv selv. Skaff deg jobb, sertifikat og et sted å bo.

[minister-mio]

1-åringen er for liten til 50/50

Håper du får til jobb og lappen og den best mulige samværsløsningen for ditt barn. Lykke til

[AnonymBruker]

Hei, jeg må bare advare at dette blir langt og kanskje innviklet. Men vær så snill, den som kan, hjelp meg! Jeg trenger å vite hva andre ville gjort :-)

Jeg og min tidligere samboer har gått fra hverandre, vi har et barn sammen på ett år. det har vært veldig konfliktfylt og min eks har kommet hjem til meg og min mor flere ganger og laget bråk. Ved to anledninger har politiet blitt innkalt og dermed har de sendt bekymringsmeldinger til barnevern. Familievernkontoret har også sendt en bekymringsmelding fordi det var altfor konfliktfylt mellom oss. For å gjøre en lang historie kort, jeg ville gå og barnefar godtok ikke dette. Faren beholde huset vi eide, og jeg bor midlertidig hos min mamma. Jeg har ikke førerkort, og mistet jobben min midt oppi alt dette. Huset som vi eide ligger like ved barnehagen som lillegutt skal begynne i, og det er vanskelig å komme dit uten bil. Familievernkontoret et strengt imot en nær 50/50 ordning,og siden jeg ikke har førerkort og for tiden bor hos min mor krever familievernkontoret og barnevernet at min sønn bor hos far. Jeg ser han annenhver helg, og annenhver onsdag til torsdag. Jeg synes dette er helt tragisk lit, og er redd for at min lille sønn skal miste tilknytning til meg. Alle rundt meg ber meg ordne advokat, men men når jeg spør familievernkontoret sier de at det beste jeg gjør er å ta tiden til hjelp og ta førerkort, finne ny jobb og et sted og bo så vil jeg se sønnen min mer.og at det som var viktig nå at jeg og barnefar roet ned situasjonen og viste barnevern at vi klarte å samarbeide. For tiden ringer barnefar meg bare for å fortelle at hans nye flørt tilbringer tid med sønnen min, selv om jeg har sagt at dette er for tidelig. De begynte å flørte sist helg eller for maks to uker siden 😒 Hva ville det gjort i denne situasjonen? Jeg er så redd for sønnen min, for at jeg skal miste han for godt. Stakkars lille er bare ett år, og trenger mamma og pappa minst like mye.

Lat som om du vil ha eksen din tilbake og flytt sammen igjen. Ta førerkort og fiks opp i alle tingene!! Alt for å være sammen med barnet sitt. Legg deg helt flat og unnskyld deg masse slik at han tror han har overtaket og hat du fortsatt elsker han. Så kan du flytte senere når du har alt på plass!!

Anonymous poster hash: 1dcb0...806

[AnonymBruker]

Hei, jeg må bare advare at dette blir langt og kanskje innviklet. Men vær så snill, den som kan, hjelp meg! Jeg trenger å vite hva andre ville gjort :-)

Jeg og min tidligere samboer har gått fra hverandre, vi har et barn sammen på ett år. det har vært veldig konfliktfylt og min eks har kommet hjem til meg og min mor flere ganger og laget bråk. Ved to anledninger har politiet blitt innkalt og dermed har de sendt bekymringsmeldinger til barnevern. Familievernkontoret har også sendt en bekymringsmelding fordi det var altfor konfliktfylt mellom oss. For å gjøre en lang historie kort, jeg ville gå og barnefar godtok ikke dette. Faren beholde huset vi eide, og jeg bor midlertidig hos min mamma. Jeg har ikke førerkort, og mistet jobben min midt oppi alt dette. Huset som vi eide ligger like ved barnehagen som lillegutt skal begynne i, og det er vanskelig å komme dit uten bil. Familievernkontoret et strengt imot en nær 50/50 ordning,og siden jeg ikke har førerkort og for tiden bor hos min mor krever familievernkontoret og barnevernet at min sønn bor hos far. Jeg ser han annenhver helg, og annenhver onsdag til torsdag. Jeg synes dette er helt tragisk lit, og er redd for at min lille sønn skal miste tilknytning til meg. Alle rundt meg ber meg ordne advokat, men men når jeg spør familievernkontoret sier de at det beste jeg gjør er å ta tiden til hjelp og ta førerkort, finne ny jobb og et sted og bo så vil jeg se sønnen min mer.og at det som var viktig nå at jeg og barnefar roet ned situasjonen og viste barnevern at vi klarte å samarbeide. For tiden ringer barnefar meg bare for å fortelle at hans nye flørt tilbringer tid med sønnen min, selv om jeg har sagt at dette er for tidelig. De begynte å flørte sist helg eller for maks to uker siden 😒 Hva ville det gjort i denne situasjonen? Jeg er så redd for sønnen min, for at jeg skal miste han for godt. Stakkars lille er bare ett år, og trenger mamma og pappa minst like mye.

Lat som om du vil ha eksen din tilbake og flytt sammen igjen. Ta førerkort og fiks opp i alle tingene!! Alt for å være sammen med barnet sitt. Legg deg helt flat og unnskyld deg masse slik at han tror han har overtaket og hat du fortsatt elsker han. Så kan du flytte senere når du har alt på plass!!

Anonymous poster hash: 1dcb0...806

[AnonymBruker]

merkelig at når det er hos far barnet er mest så skal plutselig mor bare godta alt. Innfinne seg. Ikke kjempe. Ikke noe spørsmål stilt her gitt.

Når det er en far. Hohoi, da ska han sette himmel og jord i bevegelse. "Disse helvetes mødrene altså som alltid ender opp med omsorgen for barna".

Ingen som undres over at far møter opp hjemme hos de for å starte bråk? Ingen som undres over at han steller i stand så mye bråk at politiet må komme, ikke bare en gang men flere??

Sier ikke at mor er verken den skarpeste kniven i skuffen, eller den beste omsorgspersonen, for det har jeg for liten info til å uttale meg om. Men er provoserende å se at når vinden blåser denne veien skal mor bare godta alt for o`store barnevern og familievernkontoret sier det.

Jobber selv i barnevernet, betyr ikke at jeg alltid er enig med alle andre sine vurderinger bare fordi jeg jobber med de. Har selv vært nr2 i flere saker der man har valgt feks far som i denne saken fordi det er et valg mellom to onder og at man da velger det som er mest praktisk gjennomførbart. IKKE fordi far (eller mor) er den beste omsorgspersonen.

Hvorfor ble det slutt? Hvorfor er det konfliktfylt? Hvorfor kom barnefar hjem til din mor og startet bråk? Hva var ditt bidrag de gangen det eskalerte såpass? Forholder du deg rolig og saklig i møter? Er det mulig for deg å leige hybel i nærheten av der far bor? Kan man ta buss til bhg?

Hva utdannelse har du og evt hva slags jobb ser du etter?

Anonymous poster hash: 7cd11...782

[Lou Salome]

merkelig at når det er hos far barnet er mest så skal plutselig mor bare godta alt. Innfinne seg. Ikke kjempe. Ikke noe spørsmål stilt her gitt. Når det er en far. Hohoi, da ska han sette himmel og jord i bevegelse. "Disse helvetes mødrene altså som alltid ender opp med omsorgen for barna".Ingen som undres over at far møter opp hjemme hos de for å starte bråk? Ingen som undres over at han steller i stand så mye bråk at politiet må komme, ikke bare en gang men flere??Sier ikke at mor er verken den skarpeste kniven i skuffen, eller den beste omsorgspersonen, for det har jeg for liten info til å uttale meg om. Men er provoserende å se at når vinden blåser denne veien skal mor bare godta alt for o`store barnevern og familievernkontoret sier det.Jobber selv i barnevernet, betyr ikke at jeg alltid er enig med alle andre sine vurderinger bare fordi jeg jobber med de. Har selv vært nr2 i flere saker der man har valgt feks far som i denne saken fordi det er et valg mellom to onder og at man da velger det som er mest praktisk gjennomførbart. IKKE fordi far (eller mor) er den beste omsorgspersonen.Hvorfor ble det slutt? Hvorfor er det konfliktfylt? Hvorfor kom barnefar hjem til din mor og startet bråk? Hva var ditt bidrag de gangen det eskalerte såpass? Forholder du deg rolig og saklig i møter? Er det mulig for deg å leige hybel i nærheten av der far bor? Kan man ta buss til bhg? Hva utdannelse har du og evt hva slags jobb ser du etter? Anonymous poster hash: 7cd11...782

Er enig med deg, men rådene om jobb, bolig og sertifikat er jo fordi at hun da blir bedre rustet til å ta denne kampen. Hun må få snudd oddsene sin vei.

Endret 9. mai 2015 av Lou Salome

[AnonymBruker]

Er enig med deg, men rådene om jobb, bolig og sertifikat er jo fordi at hun da blir bedre rustet til å ta denne kampen. Hun må få snudd oddsene sin vei.

Absolutt, skikk på livet sitt burde man ha enten man har barn eller ikke. Det er veldig viktig å få orden i rekkene nå. Men standard samvær når barnet er så lite er ikke godt nok. Det beste i denne alderen er hyppige samvær, feks 1 overnatting i uken + en ettermiddag. I denne situasjonen der mor ikke jobber så er det ikke noen grunn til å ha barnet 5 dager i bhg heller. Så mens hun søker jobb kan hun ha barnet hjemme hos barnet til hun få seg jobb. Det er virkelig ikke bra for 1åringer med lange fulle dager i bhg, mye bedre å være med mor.

Og det er ikke noen grunn til at barnet skal være hos far og ikke hos deg. Om det er bhg som er poenget så er det meningsløst da barnet ikke har begynt i bhg enda. Du kan evt få deg en leilighet i nærheten og motta OS og andre stønader og feks studere eller finne deg en jobb, eller studere deltig. Her må du sette deg inn i lover og regler, orientere deg om dine PLIKTER og rettigheter som forelder. Barnet ditt har også en lang rekke rettigheter.

Hvem av dere har vært primæromsorgsperson fra fødsel til i dag? Ammer du enda?

Anonymous poster hash: 7cd11...782

[AnonymBruker]

Men er faktisk barnefar så farlig at du måtte flytte fra deres felles hjem uten jobb, leilighet og en videre plan? Da burde jo ikke ungen bo der heller.

Om barnefar ikke er så farlig så kan jeg ikke forstå at du ikke ble boende til du i det minste hadde jobb og leilighet!

Når det er skrevet så er det jo ikke så galt at barnet bor stabilt hos sin far mens du ordner opp i din livssituasjon. Nå er det også en gang slik av 50/50 ordning ikke er anbefalt før minimum 3-årsalderen så en av dere vil uansett være samværsforelder. I denne situasjonen er det nødt til å være deg for øyeblikket.

Anonymous poster hash: bf81d...ef3

[Peter007]

Det som er her er at barnet fortsatt bor i sitt opprinnelige hjem. Barnet kan ikke flyttes uten flyttemelding underskrevet av begge foreldrene. Siden mor flyttet ut bor far faktisk på samme adresse dom barnet.Det er umulig for deg å få flyttet barnet uten avtale med far at barnet skal bo hos deg. Rettslig vedtak kan overstyre flyttemelding. Altså rettsak for ein del Ts.så lenge barnevernet ikke tvangsflytter. Det virker ikke være det her. Dette selv om far har bråket noe. Sikkert ikke straffbart og dermed kan nok barnevernet ikke flytte barnet fra sitt bosted. Har du Ts.bodd i bolig dere hadde sammen ville npk barnet fremdeles bodd i samme boligen men da med deg. Du flyttet ut. Da signere du praksis bolig for barnet hos far om det ikke er annen avtale med underskrevet flyttemelding på barnet.

Du er ikke den første som har gjort feil her. Mange menn har gjort det samme.

Du kunne kanskje ikke betjene lån og annet med boligen?

Men det hjelper ikke når en flytter.

Hvis bråket far hadde hos Ts.sin mor etter at TS.var flyttet gjaldt at mor hadde flyttet med barnet forstår jeg far. Har ikke far reagert om det var slik har barnet bodd hos mor uten flyttemelding. Etter en tid har det ikke hjulpet for da var barnet blitt bare vant til mor og barnevernet ville anbefalt bosted hos mor. Sett fra fars side fikk han bevis til politiet at mor hadde flyttet ulovlig med barnet.

Endret 10. mai 2015 av Peter007