Hvordan leve med at man er stygg?

[AnonymBruker]

Men du har deg selv! Det eneste man vet helt sikkert her i livet er at man skal leve sammen med seg selv. Så hvis du kan være god mot deg selv, så har du en venn for livet. Har du latt andre få avgjøre din verdi på en slik måte at du har definert deg selv uten verdi, så kan du lær deg å være glad i deg selv.

Anonymous poster hash: 6b26a...889

Jeg er ikke glad i meg selv for det er ikke noe å være glad i. Hva i all verden skulle det være? Og er man ikke glad i seg selv er som regel ikke andre det heller. Jeg har ingen positive egenskaper, tilogmed empatien skorter det på. Hva er det å være glad i?

Anonymous poster hash: 0ca10...b63

[AnonymBruker]

Jeg er ikke glad i meg selv for det er ikke noe å være glad i. Hva i all verden skulle det være? Og er man ikke glad i seg selv er som regel ikke andre det heller. Jeg har ingen positive egenskaper, tilogmed empatien skorter det på. Hva er det å være glad i?

Anonymous poster hash: 0ca10...b63

Tja, er du flink å spille ludo? Det er jo en positiv egenskap. Med mindre du er en dårlig vinner da )=

Anonymous poster hash: 17ac1...d89

[AnonymBruker]

Noen mennesker er mindre pene, sånn er det bare. Det betyr ikke at man ikke kan bli elsket eller at man er mindre verdt, og man kan ikke ta utgangspunkt i hvor mange som snur seg etter deg på gata eller sjekker deg opp på byen. De aller fleste faller jo for kombinasjonen personlighet og utseende, ofte blir en person penere og penere ettersom man blir glad i og kjent med vedkommende.

Mulig jeg er overfladisk, men hvis jeg var TS så tror jeg faktisk bare jeg ville tatt plastisk kirurgi.

Fikset på nesa og kanskje et par andre småting som var hovedproblemet.

Økonomisk er det overkommelig for de fleste, og å fikse litt på utseendet er ganske vanlig i disse dager.

Hvorfor skal man bruke timevis hos psykolog, eller med å prøve å akseptere sitt eget utseende om det er noe som kan fikses? I stedenfor å bruke "ungdommen" og mange år av livet sitt på å hate seg selv, ville jeg faktisk tatt sjansen på operasjon! Er ikke alltid det sitter i hodet.

Anonymous poster hash: bdc66...c9b

Hadde det "bare" vært en klump på nesen så hadde det ikke vært noe problem.

Jeg har både liten klump på nesen (ikke så ille), og en veldig spiss/fremtredende tupp.

Det er den tuppen som jeg tror blir litt vanskelig å endre,for jeg har prøvd å se hvordan det blir hvis den blir operert og jeg ser at ansiktet mitt hadde (helhetlig sett) sett helt annerledes ut og jeg hadde fått en nese som ser for "kort" ut. Vanskelig å forklare, men her må det en meget dyktig kirurg til for å ikke ødelegge harmonien med resten av ansiktet. Jeg har sett eksempler på før/etter , men jeg vet ikke om jeg stoler på noen av kirurgene her i Norge på dette her.

Jeg har ikke råd eller tid til å dra til utlandet og få det gjort + at det krever enda mer research

Anonymous poster hash: 26df4...fe9

[AnonymBruker]

Rart at alle dere "stygge"som har skrevet hittil i tråden har type og sambo da? Jeg er også stygg og har ingen, fordi det er ekte stygghet jeg sluter med, ikke de innbilte skavankene dere har.

Stop complaining for fucks sake.

Jeg ønsker ikke å være pen for å tiltrekke meg menn, og det å ha en kjæreste/samboer/ektefelle løser ikke allverdens problemer.

Jeg ønsker å se bra ut for min skyld, for åvære fornøyd med meg selv.

I tenårene så var jeg veldig fornøyd og hadde grei selvtillit, selv om jeg var litt usikker på noen ting (men det er vi alle), og da hadde jeg ikke noenkjæreste. Jeg var fornøyd med meg selv og trivdes som singel, og selv om ikke alle menn/gutter snudde seg etter meg så visste jeg at noen gjorde det og uansett når jeg så meg selv i speilet så likte jeg det jeg så.

Det er det jeg savner.

-TS

Anonymous poster hash: 26df4...fe9

[AnonymBruker]

Kjære deg trådstarter, jeg vet nøyaktig hvordan du har det!

Selv er jeg derimot "bare" 20 år gammel, men har kjempet en heftig kamp mot meg selv allerede de siste 10 årene. Jeg ble mobbet som liten, ikke grov mobbing men fikk ofte stygge kommentarer slengt etter meg og mange sitter enda friskt i minne. Selv er jeg min største kritiker og slenger dritt om mitt eget utseende dag ut dag inn, ser på meg selv i speilet og gråter og skriker fordi jeg ikke takler meg selv. Jeg skammer meg over utseende mitt og har uendelig mange ganger ønsket å havne utfor en ulykke slik at jeg fikk såpass store skader at ansiktet mitt og kroppen min blir ugjenkjennelig. Har mange ganger ønsket å dø. Jeg angrer litt nå på at jeg har ønsket dette, tenk om det skjer, nå som jeg endelig begynner å vise fremgang og faktisk like meg selv litt. Men bare litt, så langt. Jeg kommenterer aldri stygt på andres utseende og ser jeg noen med en litt rar nese så tenker jeg ikke "se på den rare nesa, haha" jeg tenker kanskje "så fine øyne hun hadde" eller "nydelig hårfarge" eller "fantastisk benstruktur i ansiktet". Jeg finner alltid noe lite positivt på andre, jeg peker ut mange forskjellige flotte egenskaper ved utseendet til andre kvinner og jeg går dermed rundt med god samvittighet fordi jeg aldri setter fingeren på "negative" ting ved utseendet til andre. Jeg kan jo så klart tenke at en nese er rar eller at øynene er langt ifra symmetriske, men jeg ser ikke på det som noe negativt og jeg snakker ikke høyt om det heller i fare for at de skal mistolkes. Man skal ikke være perfekt, man skal ha lite symmetri her og der for at helheten skal bli vakker!

Jeg kan med hånden på hjerte si at alle kvinner er vakre - den gamle meg ville sagt bortsett fra meg, men den nye meg lar være å nevne meg selv. Vi ser alle annerledes ut og vi har alle våre positive og negative sider, mange av oss hater lårene våre, puppene, midjen, ryggen, dobbelthaken, ørene, hodefasongen... Vi hater alltid noe med oss selv. Til og med den så og si perfekte jenta du ser hater noen ganger noe ved seg selv. Vi er våres egne største kritikere og fiender. Det virker som du bryr deg om hva andre syns, noe som ikke er så rart, da du har opplevd å bli avvist og fått stygge kommentarer fra andre. Trist å lese at du har fått gjennomgå litt på grunn av nesen din, helt utrolig hva andre kan henge seg oppi og hvor stor effekt slike kommentarer og handlinger kan ha. Kan forstå at det overhodet ikke er noe gøy at noen peker på nesa di på et bilde og ler og gjør narr, har selv opplevd dette, men med meg meg var det hele ansiktet som ble gjort narr av. Så rar ut når jeg smilte, tydeligvis. At du blir referert til som den stygge er også veldig trist, om det reelt eller ikke er det kun du selv som kan bedømme, om du har hørt det bli fysisk sagt flere ganger er det de menneskene det er noe galt med og ikke deg. Om du derimot aldri har hørt det og bare tenker det er det fortsatt deg det er noe galt med.

Det er nemlig ikke utseendet ditt det er noe galt med, det er tankene dine, psyken din. Du har sperret deg inne i et mørkt rom som du ikke aner hvordan du skal komme deg ut av, når du sier du vil lære deg å leve med det er det tydelig at du ikke ønsker å komme deg ut av dette mørke rommet heller. Har du vurdert terapi eller diverse selvhjelpprogrammer? Selv går jeg i terapi og det hjelper mye å ha noen å snakke med problemene sine om, en som bare lytter og gir deg råd fremfor å si "neimen du er jo fin herregud slutt å tull" og "du syter bare for oppmerksomhet du er jo egentlig lekker". Det å hate seg selv intenst og se på seg selv som stygg har større effekt på hverdagen enn man skulle trodd og det er jo tydelig at du sliter mye med utseende ditt. Det er ikke utseendet ditt du må endre, men tankene dine og hvordan du selv ser på deg. I stedet for å se deg selv i speilet og tenke "faen, så stygg du er" bør du heller tenke "i dag ser du ok ut". Slik tenker jeg. HVER ENESTE GANG jeg ser meg i speilet tenker jeg "i dag ser du ok ut, håret ser ok ut, ansiktet ser ok ut, kroppen ser ok ut, alt er ok". Jeg tenker ikke at jeg er fin, sexy, deilig, søt osv, fordi jeg har ikke greid å komme så langt og greier ikke se på meg selv som vakker, men jeg greier å endelig tenke at jeg ser ut som et ok kvinnemenneske. Jeg har feil jeg også, uendelig mange feil, jeg har ramset opp alle mine feil altfor mange ganger og jeg har nesten bikket hundre feil hver gang. Og da har det bare med utseende å gjøre. Jeg ramset opp noen positive, syv ting var det faktisk. Jeg ble sjokkert over at jeg greide å finne så mye som syv positive ting ved utseendet mitt.

Kan du ikke skrive her på forumet hva du syns er positivt om deg selv? I stedet for å skrive at nesen din er stygg og skjeve tenner, skriv om de positive delene av deg. Vær åpen til sinns og analyser deg selv uten å finne flere feil, men for å finne noe fint du kan henge deg oppi. For eksempel om du har smale håndledd, symmetriske negler, rette skuldre, smilehull i korsryggen, en formfull kropp/en slank kropp, rund rumpe, smale lår/fyldige lår, flotte kne... Trenger ikke være store ting, gjerne små ting som du kan blåse opp og gjøre til noe enda mer positivt! For eksempel jeg har blitt litt fornøyd med midjen min, fordi den er litt smalere enn skuldrene og hoftene. Jeg har vært litt lei meg fordi jeg har litt for brede skuldre til å ha den ganske så kjente timeglassformen, men tenker at det er OK. Ikke alle kan være timeglass heller og jeg er fornøyd med den smale midjen jeg har og de markerte, litt brede skuldrene. Du aner ikke (kanskje du gjør det etterhvert, når du selv begynner å gjøre endringer i ditt tankemønster) hvor lang tid det har tatt for meg å komme hit jeg er nå, jeg kan skrive noe positivt om meg selv og det kjennes fryktelig godt.

Det at du er i et forhold og har slike tanker om deg selv kan være til skade for forholdet, noe du sikkert allerede vet. Om kjæresten din ikke vet om problemene dine bør du snakke med han om det. Jeg var selv i et forhold for litt over ett år siden og mine komplekser for meg selv tæret mye på forholdet og i bunn og grunn endte det også med brudd (pluss en haug andre grunner som ikke hadde med mitt utseende å gjøre). Det er viktig å snakke om slik, kanskje kjæresten din kan hjelpe deg! Husk bare at lykken din skal ikke eksistere på grunn av et annet menneske, men på grunn av deg selv!

Du sier også at du bruker flere hundre kroner per måned på hudpleie og behandlinger. Jeg regner med at du prøver å bli kvitt aknearrene, kanskje, siden du sier hudpleie? Selv skal jeg snart starte med behandling for å bli kvitt mine, jeg har også mange aknearr fordi jeg slet mye med kviser i tenårene. Det er ok å måtte gå til behandling for slikt, det er det mange som gjør. Får du produkter som du er fornøyd med hos pleieren din og som faktisk fungerer på huden din? I så tilfelle må jo det gi en god følelse av velvære. Det å ta vare på seg selv er så viktig, det å trene og spise sunt samt ta vare på kroppen sin på utsiden er godt for sjelen. Selv har jeg brukt mye penger på velværeprodukter, jeg er veldig opptatt av å ofte bruke hårkur, smøre kroppen med body lotion og hender og føtter med egnet lotion, skrubbe kroppen to ganger i uka i dusjen, barbere leggene og underarmene ofte (blir jo så mykt og godt, da føler man seg så mye bedre), ansiktsmaske, ansiktsskrubb, hjemmespa.. Å pleie den ytre delen av seg selv gjør at man føler seg bedre, og om man i tillegg har et godt indre er det jo skikkelig prima!

Jeg vet ikke om du trener, om du sliter med undervekt eller overvekt eller om kostholdet ditt er bra eller dårlig, men spist sunt og godt og hold deg i aktivitet. Det er nok å gå en tur 30-60 minutter om dagen og spise fem forskjellige grønnsaker eller frukter i løpet av en dag. Få i deg næringen du trenger og få utløp for frustrasjon gjennom trening, kanskje styrke, løping, boksing, svømming. Der er mye rart du kan gjøre. Tør du ikke trene på studio trenger du bare kjøpe et sett med manualer, en treningsmatte og kanskje noen ankelvekter, så er du good to go, da kan du trene hjemme. Et sett med for eksempel 25 kg (til sammen) manualer er ikke dyrt og det er en god investering, manualene varer for alltid og du kan trene på svært mange måter bare ved hjelp av noen manualer. Om du vil legge litt mer penger i det kan vell en tredemølle, romaskin eller spinningsykkel være en idè. Du kan også bare trene yoga eller pilates som har en veldig god effekt på både kropp og sjel, spesielt sjel. Jeg liker veldig godt yoga, men foretrekker pilates. Skal sies at jeg har ikke trent på mange måneder, det er av og på med meg, fordi jeg sliter med å legge meg gode vaner og rutiner (har et spiseproblem i tillegg, nei, ikke spiseforstyrrelse, som gjør alt dette litt vanskelig). Om dette også er noe som er vanskelig for deg kan som sagt en psykolog hjelpe. Alltid greit med en støttespiller og enda greiere om vedkommende faktisk er profesjonell.

Kle deg i klær du føler deg komfortabel i. Bruker du å kle deg i joggebukse og hettegenser, mens du egentlig føler deg mest komfortabel og fjong i jeans og blazerjakke? Kjør på med jeansen og jakken. Ikke tenk at du er for stygg, ikke tenk at noen kommer til å se rart på deg eller peke, gi faen i folkene som er rundt deg som kommenterer negativt om utseendet ditt. Snur noen seg etter deg på gata skal du ikke anta det verste, men det beste. Kanskje vedkommende syns at du er pen. Kanskje ikke. I så tilfelle er det ikke galt! Det gjør ingenting! Hva som betyr noe er hva du selv tenker og føler om deg selv, hva andre sier og gjør og mener skal du ikke bry deg om. Om du selv syns godt om deg selv, føler deg bra og trives med deg selv, har andres meninger ingenting å si og du vil automatisk utstråle god selvtillit som gjør deg vakrere enn du allerede er. Heller god selvtillit enn botox i leppene og silikon i puppene. Selvtilliten har mye mer effekt enn plastikk og fillers, tro meg.

Du kan så klart gjøre små endringer på ditt eget ytre som kanskje vil gjøre at du føler deg bedre, problemet er at slike ting også kan gjøre deg mer ukomfortabel med den "naturlige" deg og kanskje gjøre saken vondt verre, men dette er noe du selv må vurdere. Farge og klippe håret i en frisyre som kler ansiktsformen din godt, sminke deg for å fremheve de positive trekkene i ansiktet ditt. Et smalt ansikt er jo kjempe vakkert og med rett kontur kan det se enda vakrere ut. Fremheve øyenfargen din med de rette øyenskyggene, mascara for å gjøre vippene lengre og flørtende, litt farge i kinnene, kanskje litt nude liner på våtlinjen for å åpne blikket og litt shimmrende, hvit skygge i indre øyekrok for å vekke øynene enda mer til liv. Jeg er selv svært interessert i sminke og har det som hobby, viktig for meg å presisere at jeg bruker ikke sminke for å se vakker ut, men fordi det er gøy og fordi jeg syns det er overraskende over forskjellen det kan gjøre. Selv er jeg komfortabel med meg selv uten sminke og kan vise meg uten sminke offentlig selv om jeg ikke liker det. Jeg ser litt trøtt ut uten sminke syns jeg og liker å se våken ut. Dette mener jeg ikke negativt mot meg selv, det er heller en liten fact som ikke er urealistisk for meg. Jeg kunne sagt at jeg ser ut som et misfoster uten sminke også og at jeg må bruke sminke for å se litt bedre ut, men det sier jeg ikke. Det vil jeg ikke si lenger. Lakk fingerneglene og tåneglene, bruk fint ørepynt, kjøp deg en fin ring som du bruker hver dag og som passer til alt, kanskje tatovering er noe for deg... Der er så mye du kan gjøre med det ytre som kan få deg til å føle deg bedre, uten at det blir noen ekstrem drastisk endring og permanente konsekvenser (sett bort ifra tatovering som vil sitte for alltid og hårfarging som kanskje kan slite litt på håret, avhengig av om du bleker det eller farger det mørkere, gjør det profesjonelt helst).

Jeg håper dette hjalp deg litt iallefall. Jeg har ikke sett deg men jeg vet du er fin uansett. Det er tankene dine om deg selv som er stygge. Utseende ditt er det ingenting unormalt eller normalt med - vi alle definerer disse begrepene ulikt, så tenk slik at ingenting er hverken unormalt eller normalt. Alt og alle er så forskjellige.

Anonymous poster hash: 7d912...747

Takk for svar;

Jeg handler en del klær og har ørten pensko og kjoler , skjørt og fine bukser og topper,men ofte går jeg i de samme kjedelige fargene og plaggene fordi jeg ikke gidder å pynte meg - jeg blir skikkelig ukomfortabel og frustrert for da har jeg brukt tid på å freshe meg opp og jeg ser fortsatt ut som en dass, og jeg føler at det ikke er "meg" lenger.

Før så pyntet jeg meg mye mer,men etter kvisehelvete så tror jeg at jeg bare ble en annen person.

Typen har flere gangen prøvd å få meg til å ta på meg pensko og en fresh jakke og topper osv, fordi han synes det er synd at det bare står i skapet og at jeg aldri bruker det; og når vi da går ut så føler jeg meg som en totalt idiot; ser at folk kanskje da sender noen blikk, og jeg tror at de tenker at der er en stygg jente som prøver hardt å se fin ut. Eller, at noen faktisk synes at jeg ser fin ut, da føler jeg meg hvertfall enda mer usikker og vil ikke ha den oppmerksomheten.

Og til og med de gangene da jeg føler at jeg ser OK ut så kjenner jeg den usikkerheten fortsatt.

Jeg har ofte håret i en hestehale fordi jeg ikke ønsker eller klarer å få håret til å se pent ut. Jeg drar innom frisør en gang i halvåret og fresher det opp med ny farge og en klipp, men til og med da så blir jeg litt "meh" når det kommer til resultatet, eller ser liten forskjell fra før.

Jeg går ofte i joggesko eller converse, litt brede jakker og ofte en plain svart bukse.

Jeg har flere fine skinnjakker og andre lettere jakker som sitter litt tettere, og fine jeans, og fine støvletter og alt det der, men når jeg setter sammen et pent antrekk så går det liksom ikke i stil med et kjedelig og stygt ansikt.

Anonymous poster hash: 26df4...fe9

[AnonymBruker]

Åja, så man kan ikke ha type selv om man er stygg eller mindre pen?

Det finnes jo menn og kvinner som faller for andre ting, og ikke er overfokusert på utseendet.

Alt skal jo bli til en konkurranse om hvem som har det verst. Ser det i andre tråder der man har en eller annen utfordring som gjør det vanskelig å finne noen, så skal det alltid komme noen og fortelle deg at de har det mye verre enn deg.

Man kan vel det, spørsmålet er vel hva som blir tatt for å være "stygg"/"mindre pen". Er det i ens eget hodet eller av andre?

Svært få andre faller for andre ting, utseende har og er veldig mye det folk går etter.

Men det er jo sånn. Mange av dem som sier at folk stirrer så mye på dem og hvisker når de er ute, regner med at de da er stygge. Så vises kanskje et bilde og man ser at de er kjempepene.

Ja, jeg skjønner at det har med dårlig selvtillit å gjøre, men det er så jævla slitsomt med slik "klaging". Det virker nemlig slik at de går ut her for å få høre at de jo egentlig har det bra.

Jeg ér ikke så pen, og det er ingen som snur seg etter meg. Jeg har ingen kjæreste/samboer heller og det er litt kjedelig synes jeg. Jeg kler meg alltid ordentlig og gjør meg umaken verdt når jeg skal ut og smiler og er hyggelig til folk-men likevel så har jeg altså ingen. Så da koker det jo ned til utseende.

Anonymous poster hash: a5530...347

[AnonymBruker]

Kan vel nevne en ting til som viser at jeg må jo være stygg. Jeg gikk på et emne hvor det var en jeg syntes var svært kjekk i mine øyne og så fikk jeg tak i mobilnummeret hans og sendte en melding der jeg skrev at jeg var på samme emne og syntes han var kjekk. Så fikk jeg en melding tilbake hvor han viste skikkelig interesse, at "sååå hyggelig å få melding og det er skikkelig koselig og uventet og ser så frem til å møte deg...hvem er du?"

Skrev hvem jeg var, og så hørte jeg ikke noe på en liten stund før det kom en melding om at han hadde kjæreste... Jeg mener, det er jo bare så innlysende hva han syntes, men han kunne jo bare ha sagt han ikke var interessert. Jeg følte jeg bare ville krype under en stein-det var så ydmykende.

Anonymous poster hash: a5530...347

[AnonymBruker]

Setter pris på denne tråden og at en faktisk kan si dette åpent på tross av det er "egoistisk " og "selvopptatt".

Har siden oppveksten sett på utseende som en stor verdi fordi jeg så at den pene blir behandlet fint, og når man under skolegangen muntlig fikk påpekt av andre at dette var en av de store manglende ved en selv, så føler en tilkortkommenhet som preger en stort. Jeg ville ikke belaste andre med mitt nærvær som gjorde at jeg nå sitter avstumpet med en selvtillitt på minussiden av skalaen. Overalt leser en at en skal jobbe med seg selv, fokusere på andre ting ved en selv, og når en bikker 30 ser en jo at det spiller plutselig like stor rolle og være trygg på seg selv, like mye som å se fin ut. Allikevel ønsker en å få den behandlingen de pene får; bli snakket fint om, få god behandlig på restauranter og butikker, generelt bli behandlet fint av andre. Har gått til psykolog i 10+år og har aldri kunnet snakket om dette, fordi det er så "overfladisk".

Anonymous poster hash: b1e39...c79

[AnonymBruker]

Alt dette hørtes da veldig spesielt ut?!

Ja, jeg skulle ønske folk kunne bry seg mer med sine egne saker... :/

Anonymous poster hash: 52776...86f

[Gjest The damned]

Man kan vel det, spørsmålet er vel hva som blir tatt for å være "stygg"/"mindre pen". Er det i ens eget hodet eller av andre?

Svært få andre faller for andre ting, utseende har og er veldig mye det folk går etter.

Men det er jo sånn. Mange av dem som sier at folk stirrer så mye på dem og hvisker når de er ute, regner med at de da er stygge. Så vises kanskje et bilde og man ser at de er kjempepene.

Ja, jeg skjønner at det har med dårlig selvtillit å gjøre, men det er så jævla slitsomt med slik "klaging". Det virker nemlig slik at de går ut her for å få høre at de jo egentlig har det bra.

Jeg ér ikke så pen, og det er ingen som snur seg etter meg. Jeg har ingen kjæreste/samboer heller og det er litt kjedelig synes jeg. Jeg kler meg alltid ordentlig og gjør meg umaken verdt når jeg skal ut og smiler og er hyggelig til folk-men likevel så har jeg altså ingen. Så da koker det jo ned til utseende.

Anonymous poster hash: a5530...347

Joda, utseendet betyr noe, men det er ikke alltid at det betyr så mye som folk skal ha det til. Noe betyr det jo, for det er vel vanskelig å være sammen med noen man synes er frastøtende.

Det kan være vanskelig å vite om man selv er stygg, normal eller pen.

Har tenkt på meg selv som stygg eller mindre pen, for jeg har aldri fått høre at jeg er pen og får sjeldent oppmerksomhet for noe annet enn at jeg er høy.

Samtidig så har jeg jo hatt flere kjærester, så har landet på at jeg nok ser normal ut selv om bilder jeg ser av meg selv sier noe annet.

Så det er vanskelig å se slikt selv, men allikevel så tror jeg ikke at man må være pen for å ha kjæreste. Men man ser seg vel blind på sine egne feil og mangler. Andre ser kanskje noe helt annet

Men jeg har aldri sett noen jeg synes er stygg, så jeg har vanskelig for å tro at de som skriver at de er det i denne tråden virkelig er så stygge.

Så jeg synes det ble litt rart at det omtrent skulle være en konkurranse om hvem som har det verst, men jeg skjønner jo at om man har fått høre at man er stygg endel ganger så tror man vel på det.

Jeg synes det er trist at folk går rundt og sier slikt til andre, men det forundrer meg jo ikke at folk gjør det.

[Mari Y]

Jeg har opplevd alt av kommentarer fra 

 

- stygg. 

- 'han der'.

 

osv. Det er, tidvis litt ironisk, iom at så vanskelig er det ikke å se at jeg er dame.