Hvordan leve med at man er stygg?

[Petra75]

Lavt selvbilde, kanskje. Men hvordan man automatisk får lav selvtillit ser ikke jeg heller.

Og folk er så jævlig redd ord. Som om STYGG er noe annet enn PEN; beskrivelser, som ikke holder makt over noen. Dersom de ikke lar det skje.

Eller bare rett og slett realistisk?

[AnonymBruker]

Joda. Stort sett er man lite attraktiv, ergo stygg, dersom man aldri noensinne får oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Men for all del, fortsett med å tro noe annet om du da føler deg bedre.

Ja, så hvorfor i alle dager driver så mange og skriker ut om at de er stygge når de alle har kjæreste/samboer, blir kikket etter i gata og blir fortalt at man er pen?

Jeg har forståelse for de som aldri har fått positiv oppmerksomhet for sitt ytre eller aldri har hatt kjæreste, men det blir så teit når man har det.

Anonymous poster hash: c25d1...e86

[AnonymBruker]

Man kommer langt med å være blid, morsom og imøtekommende! Jeg er ikke stygg, men heller ikke spesielt pen, men jeg er godt likt av venner og familie. Prøver også å kle meg pent, ordne håret og sminke meg. Jeg er ganske sikker på meg selv, og har fått høre at jeg har en god utstråling. Slike ting tror jeg er viktig.

Anonymous poster hash: 944ac...b30

[Silfen]

Eller bare rett og slett realistisk?

Ja, selvsagt. Skjønner ikke at det skal være så farlig. Faktisk er det som om dem rundt en syns det er verre, når man ser hvordan folk går ut av sitt gode skinn for å forhindre den oppfattelsen.

[Silfen]

Ja, så hvorfor i alle dager driver så mange og skriker ut om at de er stygge når de alle har kjæreste/samboer, blir kikket etter i gata og blir fortalt at man er pen?

Jeg har forståelse for de som aldri har fått positiv oppmerksomhet for sitt ytre eller aldri har hatt kjæreste, men det blir så teit når man har det.

Anonymous poster hash: c25d1...e86

De er nok de som sliter med selvtilliten på området.

[AnonymBruker]

Ja, så hvorfor i alle dager driver så mange og skriker ut om at de er stygge når de alle har kjæreste/samboer, blir kikket etter i gata og blir fortalt at man er pen?

Jeg har forståelse for de som aldri har fått positiv oppmerksomhet for sitt ytre eller aldri har hatt kjæreste, men det blir så teit når man har det.

Anonymous poster hash: c25d1...e86

Altså, der er menn som kan bli forelsket i stygge damer.

Har du hørt om Lizzie Velasquez? Dette er en dame med en sykdom der hun ikke kan legge på seg uansett hva hun spiser. Hun har (eller hadde) kjæreste. Hun ser slik ut :

Anonymous poster hash: 17ac1...d89

[AnonymBruker]

En psykolog kan ikke løse alt her i verden, noen problemer er faktisk reelle. Lurer på om jeg har vært en dag på KG UTEN å se rådet om lege/psykolog Anonymous poster hash: 37f92...420

Nå leser jeg mye rart her på KG, men denne kommentaren er jo helt umulig å forbigå i stillhet. Grunnen til at mange får råd om å søke hjelp hos profesjonelle er at mange som kommer i hit på KG åpenbart ikke snakker med noen om problemene sine, det er jo det som er grunnen til at de havner her. Og i mange tilfeller sliter de med tanker som de trenger hjelp til å rydde opp i, det har vi yrkesgrupper som kan hjelpe dem med. Din kommentar blir som å si at råd om å oppsøke en bilmekaniker er helt feil fordi dette kan du fikse selv. Ja, man kan gjøre en del vedlikehold på bilen selv, men det indre i bilen bør man få hjelp av en profesjonell med, om man selv ikke greier å finne ut hvorfor bilen ikke fungerer som den skal.

Anonymous poster hash: 6b26a...889

[Petra75]

Ja, selvsagt. Skjønner ikke at det skal være så farlig. Faktisk er det som om dem rundt en syns det er verre, når man ser hvordan folk går ut av sitt gode skinn for å forhindre den oppfattelsen.

Nettopp. Jeg blir ofte litt irritert på de som på død og liv skal protestere. Man har da speil og fotoapparat. Nå kan det nok hende jeg hadde blitt litt i stuss hvis folk hadde sagt seg helt enig også Men man kan jo heller snakke om de andre positive sidene man har. Jeg, for eksempel, er en jævel på lukeparkering. Og jeg har sett opp til flere mannfolk som har sett beundrende på meg når jeg har parkert.

[Gjest]

Eller bare rett og slett realistisk?

Eller, som sagt, dårlig språk eller skyhøye krav til utseende. Man tar et ord med et svært sterkt innhold, og så legger man sitt eget innhold i det, som ikke stemmer overens med majoritetens oppfattelse av ordet.

Nå er det jo slått fast av Silfen at jeg må være stygg siden jeg ikke oppnår kontakt med fremmede, og da syns jeg ikke man kan snakke om realisme, akkurat.

[Silfen]

Nettopp. Jeg blir ofte litt irritert på de som på død og liv skal protestere. Man har da speil og fotoapparat. Nå kan det nok hende jeg hadde blitt litt i stuss hvis folk hadde sagt seg helt enig også Men man kan jo heller snakke om de andre positive sidene man har. Jeg, for eksempel, er en jævel på lukeparkering. Og jeg har sett opp til flere mannfolk som har sett beundrende på meg når jeg har parkert.

Ja, der ser du. Jeg lar meg imponere over folk som er jævler på å rygge. Noen kjører jo bedre bakover enn forover. Ganske awesome.

[AnonymBruker]

Hvis vi nå skal snakke om stygg og pen etter hvor symmetrisk man er. Jeg er såkalt søt og føler meg tiltrukket av såkalte stygge menn, men har jeg klart å få en kjæreste for det? Nei. Regner med at personligheten min suger skikkelig da. Dere ER altså ikke lett å få tak i. Anonymous poster hash: ddab7...01f

Hvorfor man ikke får seg kjæreste handler ikke utelukkende om hvem man selv er. Noen menn tiltrekkes av pene jenter, andre tiltrekkes av personlighet. I mange tilfeller er det kanskje slik at en selv ikke tiltrekkes av de som blir tiltrukket av deg. Jeg heier på de som mener at man får gjøre det beste ut av det man har, og jeg tror at man kommer langt med å ha fokus på sine gode sider. Er du fornøyd med deg selv, så tror jeg mange finner det attraktivt. Dog vil jeg våge påstanden om at dersom man vil ha et langvarig forhold med noen så må man innse at i et forhold er det to personer. Samlivet vil handle om interaksjonen mellom disse to personene. Det å være pen vil ikeke være tilstrekkelig om man ikke viser omsorg og respekt for den partneren man har.

Anonymous poster hash: 6b26a...889

[Petra75]

Eller, som sagt, dårlig språk eller skyhøye krav til utseende. Man tar et ord med et svært sterkt innhold, og så legger man sitt eget innhold i det, som ikke stemmer overens med majoritetens oppfattelse av ordet.

Nå er det jo slått fast av Silfen at jeg må være stygg siden jeg ikke oppnår kontakt med fremmede, og da syns jeg ikke man kan snakke om realisme, akkurat.

Det er ingen som protesterer mot at det helt sikkert er mange som koketterer med å si at de er såååå stygge, bare for å fiske etter komplimenter. Men så har man også de som er realistiske og ser i speilet at de er det. Kan ikke de få lov til å mene det da - uten at det da skal konkluderes med at de i tillegg har lavt selvbilde og lav selvtillit?

Det er faktisk mulig å tiltrekke seg mennesker av det motsatte kjønn selv om man er mindre pen. Da det ofte ikke er utseendet, men utstrålingen som virker tiltrekkende. Men selvfølgelig - hvis man hele tiden får høre at man ikke kan være selvsikker fordi man selv påstår at man er stygg - ja, så blir det ofte slik, da, og man låser seg inne med en papirpose over hodet.

[AnonymBruker]

Dere er så heldig dere som er smarte og har gode utdanninger og kan realisere dere gjennom studier og jobb:( Jeg er uheldig med utseendet og er heller ikke smart. Ikke gjennomsnittlig en gang. Jeg slet sånn på skolen uansett hvor mye jeg jobbet. Jeg er stygg, dum, har ingen utdannelse, har ikke noe talent eller noe jeg er flink til, jeg er sosialt sett klønete, jeg har ikke familie, venner, kolleger eller kjæreste:\ Anonymous poster hash: 0ca10...b63

Men du har deg selv! Det eneste man vet helt sikkert her i livet er at man skal leve sammen med seg selv. Så hvis du kan være god mot deg selv, så har du en venn for livet. Har du latt andre få avgjøre din verdi på en slik måte at du har definert deg selv uten verdi, så kan du lær deg å være glad i deg selv.

Anonymous poster hash: 6b26a...889

[Gjest]

Det er ingen som protesterer mot at det helt sikkert er mange som koketterer med å si at de er såååå stygge, bare for å fiske etter komplimenter. Men så har man også de som er realistiske og ser i speilet at de er det. Kan ikke de få lov til å mene det da - uten at det da skal konkluderes med at de i tillegg har lavt selvbilde og lav selvtillit?

Det er faktisk mulig å tiltrekke seg mennesker av det motsatte kjønn selv om man er mindre pen. Da det ofte ikke er utseendet, men utstrålingen som virker tiltrekkende. Men selvfølgelig - hvis man hele tiden får høre at man ikke kan være selvsikker fordi man selv påstår at man er stygg - ja, så blir det ofte slik, da, og man låser seg inne med en papirpose over hodet.

Jo, det er jeg helt enig i. Det var mer for å følge opp diskusjonen mellom meg og Silfen - man kan tro man er realistisk, men så er man gjerne ikke det likevel. Hvis man, som Silfen, setter et bastant likhetstegn mellom stygghet og evne til å tiltrekke seg kontakt med fremmede, så snakker man overhodet ikke om realisme. Hvis man mener at stygg=ikke pen, så snakker man ikke om realisme.

Et menneskes utseende går over en større skala, der man ikke går direkte over fra stygg til pen. Det er mange (de fleste!) som befinner seg mellom disse to "ratingene" av pen og stygg, og så er det noen forvirrede sjeler som plasserer merkelappen stygg på hele skalaen frem til pen. Da snakker man ikke om å være realistisk, men om å ha et fattig språk for å beskrive menneskers utseende.

[Gjest Bossa Nova]

Grunnen til at mange kvinner her til lands har så lav selvtillit angående utseendet sitt, tror jeg er at vi har kun ett skjønnhetsideal. Alle skal ha symmetrisk ansikt, fyldig munn, sånn og sånn nese. Dessuten er det selvsagt alt for mye fokus på utseende=verdi.

Jeg har lest om franske jenter og deres oppfatning på individuell skjønnhet. Her tar man utgangspunkt i en eller to ting man er fornøyd med, synes er spesiell, og løfter seg selv opp på grunnlag av det.

Gå med hodet hevet, fokuser på det som er unikt. Si til deg selv at du er vakker. Det vil påvirke holdning og utstråling, som er kanskje 80 % av utseendet.

Smil, og si til deg selv at du er spesiell og har like mye verdi som alle andre.

Jeg skulle ønske at samfunnet vårt endret holdninger omkring det som er vakkert, at det er mulig å være vakker på mange måter.

[AnonymBruker]

Kjære deg trådstarter, jeg vet nøyaktig hvordan du har det!

Selv er jeg derimot "bare" 20 år gammel, men har kjempet en heftig kamp mot meg selv allerede de siste 10 årene. Jeg ble mobbet som liten, ikke grov mobbing men fikk ofte stygge kommentarer slengt etter meg og mange sitter enda friskt i minne. Selv er jeg min største kritiker og slenger dritt om mitt eget utseende dag ut dag inn, ser på meg selv i speilet og gråter og skriker fordi jeg ikke takler meg selv. Jeg skammer meg over utseende mitt og har uendelig mange ganger ønsket å havne utfor en ulykke slik at jeg fikk såpass store skader at ansiktet mitt og kroppen min blir ugjenkjennelig. Har mange ganger ønsket å dø. Jeg angrer litt nå på at jeg har ønsket dette, tenk om det skjer, nå som jeg endelig begynner å vise fremgang og faktisk like meg selv litt. Men bare litt, så langt. Jeg kommenterer aldri stygt på andres utseende og ser jeg noen med en litt rar nese så tenker jeg ikke "se på den rare nesa, haha" jeg tenker kanskje "så fine øyne hun hadde" eller "nydelig hårfarge" eller "fantastisk benstruktur i ansiktet". Jeg finner alltid noe lite positivt på andre, jeg peker ut mange forskjellige flotte egenskaper ved utseendet til andre kvinner og jeg går dermed rundt med god samvittighet fordi jeg aldri setter fingeren på "negative" ting ved utseendet til andre. Jeg kan jo så klart tenke at en nese er rar eller at øynene er langt ifra symmetriske, men jeg ser ikke på det som noe negativt og jeg snakker ikke høyt om det heller i fare for at de skal mistolkes. Man skal ikke være perfekt, man skal ha lite symmetri her og der for at helheten skal bli vakker!

Jeg kan med hånden på hjerte si at alle kvinner er vakre - den gamle meg ville sagt bortsett fra meg, men den nye meg lar være å nevne meg selv. Vi ser alle annerledes ut og vi har alle våre positive og negative sider, mange av oss hater lårene våre, puppene, midjen, ryggen, dobbelthaken, ørene, hodefasongen... Vi hater alltid noe med oss selv. Til og med den så og si perfekte jenta du ser hater noen ganger noe ved seg selv. Vi er våres egne største kritikere og fiender. Det virker som du bryr deg om hva andre syns, noe som ikke er så rart, da du har opplevd å bli avvist og fått stygge kommentarer fra andre. Trist å lese at du har fått gjennomgå litt på grunn av nesen din, helt utrolig hva andre kan henge seg oppi og hvor stor effekt slike kommentarer og handlinger kan ha. Kan forstå at det overhodet ikke er noe gøy at noen peker på nesa di på et bilde og ler og gjør narr, har selv opplevd dette, men med meg meg var det hele ansiktet som ble gjort narr av. Så rar ut når jeg smilte, tydeligvis. At du blir referert til som den stygge er også veldig trist, om det reelt eller ikke er det kun du selv som kan bedømme, om du har hørt det bli fysisk sagt flere ganger er det de menneskene det er noe galt med og ikke deg. Om du derimot aldri har hørt det og bare tenker det er det fortsatt deg det er noe galt med.

Det er nemlig ikke utseendet ditt det er noe galt med, det er tankene dine, psyken din. Du har sperret deg inne i et mørkt rom som du ikke aner hvordan du skal komme deg ut av, når du sier du vil lære deg å leve med det er det tydelig at du ikke ønsker å komme deg ut av dette mørke rommet heller. Har du vurdert terapi eller diverse selvhjelpprogrammer? Selv går jeg i terapi og det hjelper mye å ha noen å snakke med problemene sine om, en som bare lytter og gir deg råd fremfor å si "neimen du er jo fin herregud slutt å tull" og "du syter bare for oppmerksomhet du er jo egentlig lekker". Det å hate seg selv intenst og se på seg selv som stygg har større effekt på hverdagen enn man skulle trodd og det er jo tydelig at du sliter mye med utseende ditt. Det er ikke utseendet ditt du må endre, men tankene dine og hvordan du selv ser på deg. I stedet for å se deg selv i speilet og tenke "faen, så stygg du er" bør du heller tenke "i dag ser du ok ut". Slik tenker jeg. HVER ENESTE GANG jeg ser meg i speilet tenker jeg "i dag ser du ok ut, håret ser ok ut, ansiktet ser ok ut, kroppen ser ok ut, alt er ok". Jeg tenker ikke at jeg er fin, sexy, deilig, søt osv, fordi jeg har ikke greid å komme så langt og greier ikke se på meg selv som vakker, men jeg greier å endelig tenke at jeg ser ut som et ok kvinnemenneske. Jeg har feil jeg også, uendelig mange feil, jeg har ramset opp alle mine feil altfor mange ganger og jeg har nesten bikket hundre feil hver gang. Og da har det bare med utseende å gjøre. Jeg ramset opp noen positive, syv ting var det faktisk. Jeg ble sjokkert over at jeg greide å finne så mye som syv positive ting ved utseendet mitt.

Kan du ikke skrive her på forumet hva du syns er positivt om deg selv? I stedet for å skrive at nesen din er stygg og skjeve tenner, skriv om de positive delene av deg. Vær åpen til sinns og analyser deg selv uten å finne flere feil, men for å finne noe fint du kan henge deg oppi. For eksempel om du har smale håndledd, symmetriske negler, rette skuldre, smilehull i korsryggen, en formfull kropp/en slank kropp, rund rumpe, smale lår/fyldige lår, flotte kne... Trenger ikke være store ting, gjerne små ting som du kan blåse opp og gjøre til noe enda mer positivt! For eksempel jeg har blitt litt fornøyd med midjen min, fordi den er litt smalere enn skuldrene og hoftene. Jeg har vært litt lei meg fordi jeg har litt for brede skuldre til å ha den ganske så kjente timeglassformen, men tenker at det er OK. Ikke alle kan være timeglass heller og jeg er fornøyd med den smale midjen jeg har og de markerte, litt brede skuldrene. Du aner ikke (kanskje du gjør det etterhvert, når du selv begynner å gjøre endringer i ditt tankemønster) hvor lang tid det har tatt for meg å komme hit jeg er nå, jeg kan skrive noe positivt om meg selv og det kjennes fryktelig godt.

Det at du er i et forhold og har slike tanker om deg selv kan være til skade for forholdet, noe du sikkert allerede vet. Om kjæresten din ikke vet om problemene dine bør du snakke med han om det. Jeg var selv i et forhold for litt over ett år siden og mine komplekser for meg selv tæret mye på forholdet og i bunn og grunn endte det også med brudd (pluss en haug andre grunner som ikke hadde med mitt utseende å gjøre). Det er viktig å snakke om slik, kanskje kjæresten din kan hjelpe deg! Husk bare at lykken din skal ikke eksistere på grunn av et annet menneske, men på grunn av deg selv!

Du sier også at du bruker flere hundre kroner per måned på hudpleie og behandlinger. Jeg regner med at du prøver å bli kvitt aknearrene, kanskje, siden du sier hudpleie? Selv skal jeg snart starte med behandling for å bli kvitt mine, jeg har også mange aknearr fordi jeg slet mye med kviser i tenårene. Det er ok å måtte gå til behandling for slikt, det er det mange som gjør. Får du produkter som du er fornøyd med hos pleieren din og som faktisk fungerer på huden din? I så tilfelle må jo det gi en god følelse av velvære. Det å ta vare på seg selv er så viktig, det å trene og spise sunt samt ta vare på kroppen sin på utsiden er godt for sjelen. Selv har jeg brukt mye penger på velværeprodukter, jeg er veldig opptatt av å ofte bruke hårkur, smøre kroppen med body lotion og hender og føtter med egnet lotion, skrubbe kroppen to ganger i uka i dusjen, barbere leggene og underarmene ofte (blir jo så mykt og godt, da føler man seg så mye bedre), ansiktsmaske, ansiktsskrubb, hjemmespa.. Å pleie den ytre delen av seg selv gjør at man føler seg bedre, og om man i tillegg har et godt indre er det jo skikkelig prima!

Jeg vet ikke om du trener, om du sliter med undervekt eller overvekt eller om kostholdet ditt er bra eller dårlig, men spist sunt og godt og hold deg i aktivitet. Det er nok å gå en tur 30-60 minutter om dagen og spise fem forskjellige grønnsaker eller frukter i løpet av en dag. Få i deg næringen du trenger og få utløp for frustrasjon gjennom trening, kanskje styrke, løping, boksing, svømming. Der er mye rart du kan gjøre. Tør du ikke trene på studio trenger du bare kjøpe et sett med manualer, en treningsmatte og kanskje noen ankelvekter, så er du good to go, da kan du trene hjemme. Et sett med for eksempel 25 kg (til sammen) manualer er ikke dyrt og det er en god investering, manualene varer for alltid og du kan trene på svært mange måter bare ved hjelp av noen manualer. Om du vil legge litt mer penger i det kan vell en tredemølle, romaskin eller spinningsykkel være en idè. Du kan også bare trene yoga eller pilates som har en veldig god effekt på både kropp og sjel, spesielt sjel. Jeg liker veldig godt yoga, men foretrekker pilates. Skal sies at jeg har ikke trent på mange måneder, det er av og på med meg, fordi jeg sliter med å legge meg gode vaner og rutiner (har et spiseproblem i tillegg, nei, ikke spiseforstyrrelse, som gjør alt dette litt vanskelig). Om dette også er noe som er vanskelig for deg kan som sagt en psykolog hjelpe. Alltid greit med en støttespiller og enda greiere om vedkommende faktisk er profesjonell.

Kle deg i klær du føler deg komfortabel i. Bruker du å kle deg i joggebukse og hettegenser, mens du egentlig føler deg mest komfortabel og fjong i jeans og blazerjakke? Kjør på med jeansen og jakken. Ikke tenk at du er for stygg, ikke tenk at noen kommer til å se rart på deg eller peke, gi faen i folkene som er rundt deg som kommenterer negativt om utseendet ditt. Snur noen seg etter deg på gata skal du ikke anta det verste, men det beste. Kanskje vedkommende syns at du er pen. Kanskje ikke. I så tilfelle er det ikke galt! Det gjør ingenting! Hva som betyr noe er hva du selv tenker og føler om deg selv, hva andre sier og gjør og mener skal du ikke bry deg om. Om du selv syns godt om deg selv, føler deg bra og trives med deg selv, har andres meninger ingenting å si og du vil automatisk utstråle god selvtillit som gjør deg vakrere enn du allerede er. Heller god selvtillit enn botox i leppene og silikon i puppene. Selvtilliten har mye mer effekt enn plastikk og fillers, tro meg.

Du kan så klart gjøre små endringer på ditt eget ytre som kanskje vil gjøre at du føler deg bedre, problemet er at slike ting også kan gjøre deg mer ukomfortabel med den "naturlige" deg og kanskje gjøre saken vondt verre, men dette er noe du selv må vurdere. Farge og klippe håret i en frisyre som kler ansiktsformen din godt, sminke deg for å fremheve de positive trekkene i ansiktet ditt. Et smalt ansikt er jo kjempe vakkert og med rett kontur kan det se enda vakrere ut. Fremheve øyenfargen din med de rette øyenskyggene, mascara for å gjøre vippene lengre og flørtende, litt farge i kinnene, kanskje litt nude liner på våtlinjen for å åpne blikket og litt shimmrende, hvit skygge i indre øyekrok for å vekke øynene enda mer til liv. Jeg er selv svært interessert i sminke og har det som hobby, viktig for meg å presisere at jeg bruker ikke sminke for å se vakker ut, men fordi det er gøy og fordi jeg syns det er overraskende over forskjellen det kan gjøre. Selv er jeg komfortabel med meg selv uten sminke og kan vise meg uten sminke offentlig selv om jeg ikke liker det. Jeg ser litt trøtt ut uten sminke syns jeg og liker å se våken ut. Dette mener jeg ikke negativt mot meg selv, det er heller en liten fact som ikke er urealistisk for meg. Jeg kunne sagt at jeg ser ut som et misfoster uten sminke også og at jeg må bruke sminke for å se litt bedre ut, men det sier jeg ikke. Det vil jeg ikke si lenger. Lakk fingerneglene og tåneglene, bruk fint ørepynt, kjøp deg en fin ring som du bruker hver dag og som passer til alt, kanskje tatovering er noe for deg... Der er så mye du kan gjøre med det ytre som kan få deg til å føle deg bedre, uten at det blir noen ekstrem drastisk endring og permanente konsekvenser (sett bort ifra tatovering som vil sitte for alltid og hårfarging som kanskje kan slite litt på håret, avhengig av om du bleker det eller farger det mørkere, gjør det profesjonelt helst).

Jeg håper dette hjalp deg litt iallefall. Jeg har ikke sett deg men jeg vet du er fin uansett. Det er tankene dine om deg selv som er stygge. Utseende ditt er det ingenting unormalt eller normalt med - vi alle definerer disse begrepene ulikt, så tenk slik at ingenting er hverken unormalt eller normalt. Alt og alle er så forskjellige.

Anonymous poster hash: 7d912...747

[AnonymBruker]

Noen mennesker er mindre pene, sånn er det bare. Det betyr ikke at man ikke kan bli elsket eller at man er mindre verdt, og man kan ikke ta utgangspunkt i hvor mange som snur seg etter deg på gata eller sjekker deg opp på byen. De aller fleste faller jo for kombinasjonen personlighet og utseende, ofte blir en person penere og penere ettersom man blir glad i og kjent med vedkommende.

Mulig jeg er overfladisk, men hvis jeg var TS så tror jeg faktisk bare jeg ville tatt plastisk kirurgi.

Fikset på nesa og kanskje et par andre småting som var hovedproblemet.

Økonomisk er det overkommelig for de fleste, og å fikse litt på utseendet er ganske vanlig i disse dager.

Hvorfor skal man bruke timevis hos psykolog, eller med å prøve å akseptere sitt eget utseende om det er noe som kan fikses? I stedenfor å bruke "ungdommen" og mange år av livet sitt på å hate seg selv, ville jeg faktisk tatt sjansen på operasjon! Er ikke alltid det sitter i hodet.

Anonymous poster hash: bdc66...c9b

[AnonymBruker]

Kjære deg trådstarter, jeg vet nøyaktig hvordan du har det!

Selv er jeg derimot "bare" 20 år gammel, men har kjempet en heftig kamp mot meg selv allerede de siste 10 årene. Jeg ble mobbet som liten, ikke grov mobbing men fikk ofte stygge kommentarer slengt etter meg og mange sitter enda friskt i minne. Selv er jeg min største kritiker og slenger dritt om mitt eget utseende dag ut dag inn, ser på meg selv i speilet og gråter og skriker fordi jeg ikke takler meg selv. Jeg skammer meg over utseende mitt og har uendelig mange ganger ønsket å havne utfor en ulykke slik at jeg fikk såpass store skader at ansiktet mitt og kroppen min blir ugjenkjennelig. Har mange ganger ønsket å dø. Jeg angrer litt nå på at jeg har ønsket dette, tenk om det skjer, nå som jeg endelig begynner å vise fremgang og faktisk like meg selv litt. Men bare litt, så langt. Jeg kommenterer aldri stygt på andres utseende og ser jeg noen med en litt rar nese så tenker jeg ikke "se på den rare nesa, haha" jeg tenker kanskje "så fine øyne hun hadde" eller "nydelig hårfarge" eller "fantastisk benstruktur i ansiktet". Jeg finner alltid noe lite positivt på andre, jeg peker ut mange forskjellige flotte egenskaper ved utseendet til andre kvinner og jeg går dermed rundt med god samvittighet fordi jeg aldri setter fingeren på "negative" ting ved utseendet til andre. Jeg kan jo så klart tenke at en nese er rar eller at øynene er langt ifra symmetriske, men jeg ser ikke på det som noe negativt og jeg snakker ikke høyt om det heller i fare for at de skal mistolkes. Man skal ikke være perfekt, man skal ha lite symmetri her og der for at helheten skal bli vakker!

Jeg kan med hånden på hjerte si at alle kvinner er vakre - den gamle meg ville sagt bortsett fra meg, men den nye meg lar være å nevne meg selv. Vi ser alle annerledes ut og vi har alle våre positive og negative sider, mange av oss hater lårene våre, puppene, midjen, ryggen, dobbelthaken, ørene, hodefasongen... Vi hater alltid noe med oss selv. Til og med den så og si perfekte jenta du ser hater noen ganger noe ved seg selv. Vi er våres egne største kritikere og fiender. Det virker som du bryr deg om hva andre syns, noe som ikke er så rart, da du har opplevd å bli avvist og fått stygge kommentarer fra andre. Trist å lese at du har fått gjennomgå litt på grunn av nesen din, helt utrolig hva andre kan henge seg oppi og hvor stor effekt slike kommentarer og handlinger kan ha. Kan forstå at det overhodet ikke er noe gøy at noen peker på nesa di på et bilde og ler og gjør narr, har selv opplevd dette, men med meg meg var det hele ansiktet som ble gjort narr av. Så rar ut når jeg smilte, tydeligvis. At du blir referert til som den stygge er også veldig trist, om det reelt eller ikke er det kun du selv som kan bedømme, om du har hørt det bli fysisk sagt flere ganger er det de menneskene det er noe galt med og ikke deg. Om du derimot aldri har hørt det og bare tenker det er det fortsatt deg det er noe galt med.

Det er nemlig ikke utseendet ditt det er noe galt med, det er tankene dine, psyken din. Du har sperret deg inne i et mørkt rom som du ikke aner hvordan du skal komme deg ut av, når du sier du vil lære deg å leve med det er det tydelig at du ikke ønsker å komme deg ut av dette mørke rommet heller. Har du vurdert terapi eller diverse selvhjelpprogrammer? Selv går jeg i terapi og det hjelper mye å ha noen å snakke med problemene sine om, en som bare lytter og gir deg råd fremfor å si "neimen du er jo fin herregud slutt å tull" og "du syter bare for oppmerksomhet du er jo egentlig lekker". Det å hate seg selv intenst og se på seg selv som stygg har større effekt på hverdagen enn man skulle trodd og det er jo tydelig at du sliter mye med utseende ditt. Det er ikke utseendet ditt du må endre, men tankene dine og hvordan du selv ser på deg. I stedet for å se deg selv i speilet og tenke "faen, så stygg du er" bør du heller tenke "i dag ser du ok ut". Slik tenker jeg. HVER ENESTE GANG jeg ser meg i speilet tenker jeg "i dag ser du ok ut, håret ser ok ut, ansiktet ser ok ut, kroppen ser ok ut, alt er ok". Jeg tenker ikke at jeg er fin, sexy, deilig, søt osv, fordi jeg har ikke greid å komme så langt og greier ikke se på meg selv som vakker, men jeg greier å endelig tenke at jeg ser ut som et ok kvinnemenneske. Jeg har feil jeg også, uendelig mange feil, jeg har ramset opp alle mine feil altfor mange ganger og jeg har nesten bikket hundre feil hver gang. Og da har det bare med utseende å gjøre. Jeg ramset opp noen positive, syv ting var det faktisk. Jeg ble sjokkert over at jeg greide å finne så mye som syv positive ting ved utseendet mitt.

Kan du ikke skrive her på forumet hva du syns er positivt om deg selv? I stedet for å skrive at nesen din er stygg og skjeve tenner, skriv om de positive delene av deg. Vær åpen til sinns og analyser deg selv uten å finne flere feil, men for å finne noe fint du kan henge deg oppi. For eksempel om du har smale håndledd, symmetriske negler, rette skuldre, smilehull i korsryggen, en formfull kropp/en slank kropp, rund rumpe, smale lår/fyldige lår, flotte kne... Trenger ikke være store ting, gjerne små ting som du kan blåse opp og gjøre til noe enda mer positivt! For eksempel jeg har blitt litt fornøyd med midjen min, fordi den er litt smalere enn skuldrene og hoftene. Jeg har vært litt lei meg fordi jeg har litt for brede skuldre til å ha den ganske så kjente timeglassformen, men tenker at det er OK. Ikke alle kan være timeglass heller og jeg er fornøyd med den smale midjen jeg har og de markerte, litt brede skuldrene. Du aner ikke (kanskje du gjør det etterhvert, når du selv begynner å gjøre endringer i ditt tankemønster) hvor lang tid det har tatt for meg å komme hit jeg er nå, jeg kan skrive noe positivt om meg selv og det kjennes fryktelig godt.

Det at du er i et forhold og har slike tanker om deg selv kan være til skade for forholdet, noe du sikkert allerede vet. Om kjæresten din ikke vet om problemene dine bør du snakke med han om det. Jeg var selv i et forhold for litt over ett år siden og mine komplekser for meg selv tæret mye på forholdet og i bunn og grunn endte det også med brudd (pluss en haug andre grunner som ikke hadde med mitt utseende å gjøre). Det er viktig å snakke om slik, kanskje kjæresten din kan hjelpe deg! Husk bare at lykken din skal ikke eksistere på grunn av et annet menneske, men på grunn av deg selv!

Du sier også at du bruker flere hundre kroner per måned på hudpleie og behandlinger. Jeg regner med at du prøver å bli kvitt aknearrene, kanskje, siden du sier hudpleie? Selv skal jeg snart starte med behandling for å bli kvitt mine, jeg har også mange aknearr fordi jeg slet mye med kviser i tenårene. Det er ok å måtte gå til behandling for slikt, det er det mange som gjør. Får du produkter som du er fornøyd med hos pleieren din og som faktisk fungerer på huden din? I så tilfelle må jo det gi en god følelse av velvære. Det å ta vare på seg selv er så viktig, det å trene og spise sunt samt ta vare på kroppen sin på utsiden er godt for sjelen. Selv har jeg brukt mye penger på velværeprodukter, jeg er veldig opptatt av å ofte bruke hårkur, smøre kroppen med body lotion og hender og føtter med egnet lotion, skrubbe kroppen to ganger i uka i dusjen, barbere leggene og underarmene ofte (blir jo så mykt og godt, da føler man seg så mye bedre), ansiktsmaske, ansiktsskrubb, hjemmespa.. Å pleie den ytre delen av seg selv gjør at man føler seg bedre, og om man i tillegg har et godt indre er det jo skikkelig prima!

Jeg vet ikke om du trener, om du sliter med undervekt eller overvekt eller om kostholdet ditt er bra eller dårlig, men spist sunt og godt og hold deg i aktivitet. Det er nok å gå en tur 30-60 minutter om dagen og spise fem forskjellige grønnsaker eller frukter i løpet av en dag. Få i deg næringen du trenger og få utløp for frustrasjon gjennom trening, kanskje styrke, løping, boksing, svømming. Der er mye rart du kan gjøre. Tør du ikke trene på studio trenger du bare kjøpe et sett med manualer, en treningsmatte og kanskje noen ankelvekter, så er du good to go, da kan du trene hjemme. Et sett med for eksempel 25 kg (til sammen) manualer er ikke dyrt og det er en god investering, manualene varer for alltid og du kan trene på svært mange måter bare ved hjelp av noen manualer. Om du vil legge litt mer penger i det kan vell en tredemølle, romaskin eller spinningsykkel være en idè. Du kan også bare trene yoga eller pilates som har en veldig god effekt på både kropp og sjel, spesielt sjel. Jeg liker veldig godt yoga, men foretrekker pilates. Skal sies at jeg har ikke trent på mange måneder, det er av og på med meg, fordi jeg sliter med å legge meg gode vaner og rutiner (har et spiseproblem i tillegg, nei, ikke spiseforstyrrelse, som gjør alt dette litt vanskelig). Om dette også er noe som er vanskelig for deg kan som sagt en psykolog hjelpe. Alltid greit med en støttespiller og enda greiere om vedkommende faktisk er profesjonell.

Kle deg i klær du føler deg komfortabel i. Bruker du å kle deg i joggebukse og hettegenser, mens du egentlig føler deg mest komfortabel og fjong i jeans og blazerjakke? Kjør på med jeansen og jakken. Ikke tenk at du er for stygg, ikke tenk at noen kommer til å se rart på deg eller peke, gi faen i folkene som er rundt deg som kommenterer negativt om utseendet ditt. Snur noen seg etter deg på gata skal du ikke anta det verste, men det beste. Kanskje vedkommende syns at du er pen. Kanskje ikke. I så tilfelle er det ikke galt! Det gjør ingenting! Hva som betyr noe er hva du selv tenker og føler om deg selv, hva andre sier og gjør og mener skal du ikke bry deg om. Om du selv syns godt om deg selv, føler deg bra og trives med deg selv, har andres meninger ingenting å si og du vil automatisk utstråle god selvtillit som gjør deg vakrere enn du allerede er. Heller god selvtillit enn botox i leppene og silikon i puppene. Selvtilliten har mye mer effekt enn plastikk og fillers, tro meg.

Du kan så klart gjøre små endringer på ditt eget ytre som kanskje vil gjøre at du føler deg bedre, problemet er at slike ting også kan gjøre deg mer ukomfortabel med den "naturlige" deg og kanskje gjøre saken vondt verre, men dette er noe du selv må vurdere. Farge og klippe håret i en frisyre som kler ansiktsformen din godt, sminke deg for å fremheve de positive trekkene i ansiktet ditt. Et smalt ansikt er jo kjempe vakkert og med rett kontur kan det se enda vakrere ut. Fremheve øyenfargen din med de rette øyenskyggene, mascara for å gjøre vippene lengre og flørtende, litt farge i kinnene, kanskje litt nude liner på våtlinjen for å åpne blikket og litt shimmrende, hvit skygge i indre øyekrok for å vekke øynene enda mer til liv. Jeg er selv svært interessert i sminke og har det som hobby, viktig for meg å presisere at jeg bruker ikke sminke for å se vakker ut, men fordi det er gøy og fordi jeg syns det er overraskende over forskjellen det kan gjøre. Selv er jeg komfortabel med meg selv uten sminke og kan vise meg uten sminke offentlig selv om jeg ikke liker det. Jeg ser litt trøtt ut uten sminke syns jeg og liker å se våken ut. Dette mener jeg ikke negativt mot meg selv, det er heller en liten fact som ikke er urealistisk for meg. Jeg kunne sagt at jeg ser ut som et misfoster uten sminke også og at jeg må bruke sminke for å se litt bedre ut, men det sier jeg ikke. Det vil jeg ikke si lenger. Lakk fingerneglene og tåneglene, bruk fint ørepynt, kjøp deg en fin ring som du bruker hver dag og som passer til alt, kanskje tatovering er noe for deg... Der er så mye du kan gjøre med det ytre som kan få deg til å føle deg bedre, uten at det blir noen ekstrem drastisk endring og permanente konsekvenser (sett bort ifra tatovering som vil sitte for alltid og hårfarging som kanskje kan slite litt på håret, avhengig av om du bleker det eller farger det mørkere, gjør det profesjonelt helst).

Jeg håper dette hjalp deg litt iallefall. Jeg har ikke sett deg men jeg vet du er fin uansett. Det er tankene dine om deg selv som er stygge. Utseende ditt er det ingenting unormalt eller normalt med - vi alle definerer disse begrepene ulikt, så tenk slik at ingenting er hverken unormalt eller normalt. Alt og alle er så forskjellige.

Anonymous poster hash: 7d912...747

Forresten.. Jeg har heller ikke utdannelse enda og har ikke engang fullført videregående selv om jeg begynte på vgs som 16-åring (er 20 år nå), jeg delte opp første klasse gjennom to år og andre året droppet jeg ut av i april-mai i fjor. Jeg har heller ikke kjæreste lenger og jeg har knapt venner, jeg har kun psykologen å snakke med problemene mine om og ting går fremover med meg.

Anonymous poster hash: 7d912...747

[AnonymBruker]

Noen mennesker er mindre pene, sånn er det bare. Det betyr ikke at man ikke kan bli elsket eller at man er mindre verdt, og man kan ikke ta utgangspunkt i hvor mange som snur seg etter deg på gata eller sjekker deg opp på byen. De aller fleste faller jo for kombinasjonen personlighet og utseende, ofte blir en person penere og penere ettersom man blir glad i og kjent med vedkommende.

Mulig jeg er overfladisk, men hvis jeg var TS så tror jeg faktisk bare jeg ville tatt plastisk kirurgi.

Fikset på nesa og kanskje et par andre småting som var hovedproblemet.

Økonomisk er det overkommelig for de fleste, og å fikse litt på utseendet er ganske vanlig i disse dager.

Hvorfor skal man bruke timevis hos psykolog, eller med å prøve å akseptere sitt eget utseende om det er noe som kan fikses? I stedenfor å bruke "ungdommen" og mange år av livet sitt på å hate seg selv, ville jeg faktisk tatt sjansen på operasjon! Er ikke alltid det sitter i hodet.

Anonymous poster hash: bdc66...c9b

Og på grunn av slike som deg sliter mange kvinner med skjønnhetsideal. Plastisk operasjon fikser ikke dårlig selvtillit. Her har vi også et godt eksempel på at det er hodet det er noe galt med, ikke utseendet. Blir så provosert! Håper ikke TS tar seg nær av dette og tenker mye på det.

Anonymous poster hash: 7d912...747

[AnonymBruker]

Dere er så heldig dere som er smarte og har gode utdanninger og kan realisere dere gjennom studier og jobb:( Jeg er uheldig med utseendet og er heller ikke smart. Ikke gjennomsnittlig en gang. Jeg slet sånn på skolen uansett hvor mye jeg jobbet. Jeg er stygg, dum, har ingen utdannelse, har ikke noe talent eller noe jeg er flink til, jeg er sosialt sett klønete, jeg har ikke familie, venner, kolleger eller kjæreste:\

Anonymous poster hash: 0ca10...b63

Sender deg 1000 klemmer

Anonymous poster hash: 091c6...1f7