fler som har lurt på om det er dine nermeste som kan bremse deg i livet?

[AnonymBruker]

Vel, jeg ble jo mobbet på skolen, men er voksen nå. Men jeg vet ikke årsaken, til at jeg ble møtt med så lite respekt av mine medelever. Når jeg så vidt fikk kontakt med noen, så sa mamma alltid at jeg skulle velge andre, eller passe meg. Jeg fikk virkelig følelsen av å være "den utsatte". Og dårlig selvtillit preget hele ungdomstiden til nå(23år). Jeg har ikke oppsøkt særlig ansvarsfulle jobber. Men når jeg nevner til mamma da, at jeg ser på litt høyere stillinger, kan hun spørre om jeg virkelig har satt meg inn i hva det er. Eller si noe sånt "du er klar over at det er en del krav?". Jeg blir så lei. Er hun redd at jeg skal forandre meg totalt eller?

Anonymous poster hash: 3e3e8...986

[AnonymBruker]

Hun prøver sikkert bare å beskytte deg slik at du ikke blir skuffet hvis du ikke får jobben.

Hva slags stillinger er det du søker på? Hva slags kompetanse har du? Jeg bare spør for å kunne gi deg råd

Anonymous poster hash: 1e2e0...722

[AnonymBruker]

Ens nærmeste kan være bremseklosser i ens liv ja, om det er ut av vond vilje eller misforstått omsorg r ikke alltid lett å si.

Men vil du søke, ja da søker du. Du trenger jo ikke fortelle det til din mor. Lykke til

Anonymous poster hash: 7bf0b...a6f

[Atea]

Mødre og familie kan bli litt opprørt hvis man forandrer seg til det bedre. Det som alltid har vært, er det trygge. De mener ikke i de fleste tilfellene noe vondt med det, men er ikke klar over at de setter føringer og kan virke som en brems for andre. Vi har flere roller, og rollen som den som trenger hjelp og støtte får den andre til å føle seg viktig og sett.

[AnonymBruker]

Har vokst opp med to foreldre der begge har vært bremseklosser. For et styr det har vært i ettertid både for min bror og meg. Og det henger igjen mange mange år i ettertid.

Anonymous poster hash: 7c892...0f0

[AnonymBruker]

Da må du løsrive deg og kutte navnstrengen. Det er ditt eget ansvar. Du kan ikke bry deg om hva mamma mener hele livet.

Anonymous poster hash: 1976e...428

[Gjest Seajewel]

Så absolutt. Litt for mye kontroll som du skal passe på å ikke gi dem. Ikke fortell eller del alt med dine foreldre.

[Cata]

Jeg har opplevd det samme. "Ikke forvent for mye nå." "Den jobben kan du umulig få" "Tror du virkelig du kommer til å klare det studiet?"

Jeg tror det kommer av egen usikkerhet. Min mor har kun 7 års folkeskole (hun vokste opp før 9 årig grunnskole var et faktum), og har dermed svært lite selvsikkerhet når det angår boklig lærdom. Det hun ikke tenkte over når hun kom med advarslene er selvsagt at jeg er vokst opp i en annen tid, der skolegangen var mer organisert og der man legger mer vekt på studier enn jobb. Jeg tror nok advarslene kom for å hindre skuffelser for min del.

Til alt hell har jeg aldri hørt på den delen av det hun har sagt . Jeg tok en utdannelse, fikk en OK og godt betalt jobb og er sjelden i tvil om at jeg bør prøve å "strekke meg" med tanke på jobbutfordringer.

Gå for de jobbene du ønsker deg, TS. Ikke la din mor eller noen andre bremse deg, hvis du selv mener du kan klare jobben. (Og av og til kan det være lurt å overhøre deg selv også om du tviler. Vi damer har en tendens til å ha litt liten selvtillit i slike spørsmål, i motsetning til gutta som gjerne er verdensmestere til det motsatte er ettertrykkelig bevist.)