Sammenligner du deg med andre?

[AnonymBruker]

Jeg gråter, for jeg har sjekket litt rundt på facebook. Gamle skole"venner" har kommet så langt i livet.
- hun er i Afrika på studietur

- Hun er gravid og har samboer

- Hun har slanket seg, fått seg den fine typen, ute å reiser hele tiden

- han har kjøpt seg hus og venter barn nummer 2

- han har fått drømmejobben

- hun har mange venner, mange venne-middager, venninne turer

Jeg har mistet kontakt med gamle "klasser" fra barneskolen, ungdomskolen, videregående (3 forskjellige linjer) og folkehøgskole. Kommer på en person, søker opp også finner jeg ut at den personen har unfriended meg, og det gjør så vondt. For det er som om at jeg ikke betydde noe. Folk jeg var nære venner med før i tiden, har slettet meg. Tar aldri kontakt heller, har ikke snakket med noen av de på flere år. Når de sletter meg, så er det som om at de sier "jeg gir blaffen i hva som skjer med livet ditt, du betyr igjenting".

Alle andre gjør det så bra i livet, mens jeg sitter her feit, ubrukelig, deprimert, psykisk syk, Naver... mutters alene. Alle har fått det livet de ønsket seg! mens jeg, jeg har mislykket! Nå til de grader! Det er dager som dette som gjør depresjonen så tungt å bære. Jeg vet at andre ikke har et så perfekt liv som de viser på facebook, men tilogmed han som var narkis, inn og ut av fengsel i flere år, han har fått seg et fint liv på narkis camp. Hvor han har møtt mange folk, fått nye venner, legger ut bilder fra camping turer med de, middager, fester.. tilogmed han har et bedre liv enn meg!
Jeg hater livet mitt! Jeg skulle ønske jeg var noen andre! Alle andre får alt servert på sølvfat, mens jeg jobber og jobber, men kommer meg ingen steder.

Det er vell ikke bare jeg som sammenligner mitt liv mot andres, og føler meg rævkjørt etterpå? Ikke bare jeg som snoker litt på facebook, og ender opp knust og hater mitt eget liv?

Anonymous poster hash: 3e4ee...e0b

[AnonymBruker]

Du har jo 60 år igjen av livet. Du kan begynne nå med å få en endring og på sikt kan du få det ganske bra. Og ja, det kan være mye vanskeligere for enkelte enn andre å komme til samme punkt, men det er mulig. man må ta et steg om gangen og sette små mål.

Dersom jeg skulle sammenlignet meg med andre ligger jeg nok langt bak uten utdanning og jobb, på AAP. Men jeg kan begynne nå med å begynne et bra liv. Jeg kan akkurat når prøve å gjøre det jeg sliter med litt bedre. Gradvis kan ting bli bedre.

Det er vanskelig å se det når man er deprimert, jeg har nylig komt meg ut av en 15 år lang depresjon, så jeg vet hvordan det er. Jeg kan si at man er nesten en annen person uten depresjon. Alle perspektiver og syn på ting endrer seg. Og de evigvarende dårlige følelsene man bærer på forsvinner.

Jeg begynte med å akseptere situasjonen jeg var i. Jeg aksepterte at mye var kjipt og sånn var det. Så begynte jeg å innse at jeg faktisk kan få det bra om en 5 års tid. Dersom jeg får meg jobb så kan jeg spare penger. Kanskje kan jeg gradvis jobbe opp selvtilliten min. Kanskje jeg kan hver dag jobbe med å snu noen negative tanker.

Etterhvert som jeg ble bedre begynte jeg å sette pris på her og nå. Ja, jeg sitter mye hjemme og er på AAP, men jeg gjør og noen ting jeg liker. Jeg kan drikke en kopp kaffe, for eks. Det er ganske fint. Jeg kan tegne noe. Jeg kan spille litt. Jeg kan gå meg en tur. Jeg begynte å sette pris på de små tingene som jeg faktisk liker å gjøre.

Jeg tenker også at selv om det har gått bort noen år i tull der jeg ikke jobbet og sånn, så setter det ikke en stopp for at jeg ikke kan ha det bra nå og i fremtiden. Det betyr heller ikke at jeg aldri hadde det bra de årene, selv om det var vanskelig å se det.

Anonymous poster hash: 586f2...076

[AnonymBruker]

"Alle andre får alt servert på sølvfat, mens jeg jobber og jobber, men kommer meg ingen steder."

Dette er regelrett feil, og den holdningen må du bli kvitt asap. Greit nok at overvekt og psykisk sykdom ikke endres over natten, men innstillingen din til livet velger du selv.

Anonymous poster hash: a44e5...228

[Gjest Meeh]

Bruk det som motivasjon til å forbedre deg da, begynn å tren straks og skaff deg jobb eller begynn på utdanning hvis du har muligheten til det - du kan komme deg svært langt på et par år, men skal du bare sitte hjemme og synes synd på deg selv vil du aldri komme noen vei. Alle du sammenligner deg med har neppe fått alt på sølvfat, de har nok hatt sine problemer selv i større eller mindre grad og bare jobbet for å forbedre situasjonen sin. Nå gjenspeiler da ikke heller utsiden alltid innsiden, i en Facebook-profil er informasjonen og bildene som ligger ute grundig selektert for å gi et godt inntrykk.

[Gjest morhjertegod]

Trøst deg med at flertallet av de som legger ut disse "skryte" bilden, de har det ikke alltid slik. Man ser stort sett bare glansbildene, ingen vet hvordan disse mennesken egentlig har det.

At de har fått barn, gode jobber, reiser osv. er jo normalt når de kommer til en viss alder, men bare du som kan gjøre din situasjoen bedre.

Det første må jo være å gi blaffen i hva andre har og gjør, tenk på deg selv, gjør det beste ut av ditt liv.

Endret 9. mai 2015 av morhjertegod

[Gjest Daenerys]

Tråden er ryddet for personangrep.

Daenerys, mod.

[Gjest Gjest_Hello Kitte]

Sammenligner meg med andre ja.

Har generelt sett akseptert mitt liv som det er (kronisk syk, uføretrygdet, klarer ikke gjøre hva jeg ønsker), men jeg blir litt sår når jeg ser andre reiser verden rundt, er aktive friluftsmennesker, har storfamilier, har råd til eget hjem osv

Når det er sagt så går den sårheten over raskt og jeg gleder meg på andres vegne

Endret 10. mai 2015 av Hello Kitte

[Florence]

Jeg gjør det ja. Jeg er en av de du nevner, reiser mye, har bodd mange steder osv, men jeg gjør det fordi jeg ikke har funnet helt ut hvem jeg er og hva jeg skal gjøre. Så jeg misunner gjerne de med kjæreste/samboer, leilighet, fast jobb osv. Så det er viktig å huske på at alle har sin bagasje, og det du ser på sosiale medier kun er en brøkdel av livet dems.

[AnonymBruker]

Noen nevner at jeg ikke kan å glede meg over andre, det gjør jeg. Jeg er den som alltid støtter alle andre, jeg er den som gråter på vegne av andre. Men det betyr ikke at jeg også kan føle meg trist en dag! Jeg har gode og dårlige dager, og da jeg lagde denne tråden så hadde jeg en veldig dårlig dag. Mye som skjedde den dagen, blant annet fikk jeg en dårlig beskjed fra psykologen, det tar lengre tid å komme meg tilbake til livet enn jeg skulle ønske! Å da ble det ekstra tungt å se alle gladnyhetene fra de rundt meg.

Men det gjør meg ikke til en dårlig person uten noen form for empati eller glede for andre!

ts

Anonymous poster hash: 3e4ee...e0b

[Gjest morhjertegod]

Noen nevner at jeg ikke kan å glede meg over andre, det gjør jeg. Jeg er den som alltid støtter alle andre, jeg er den som gråter på vegne av andre. Men det betyr ikke at jeg også kan føle meg trist en dag! Jeg har gode og dårlige dager, og da jeg lagde denne tråden så hadde jeg en veldig dårlig dag. Mye som skjedde den dagen, blant annet fikk jeg en dårlig beskjed fra psykologen, det tar lengre tid å komme meg tilbake til livet enn jeg skulle ønske! Å da ble det ekstra tungt å se alle gladnyhetene fra de rundt meg.

Men det gjør meg ikke til en dårlig person uten noen form for empati eller glede for andre!

ts

Anonymous poster hash: 3e4ee...e0b

Selfølgelig har det ikke noe med din empati og glede for andre.

Jeg tror mange som har en down periode, syns det er tungt å se "alle" andre som fikser livet. Men som sakt før, det du ser på fb er ikke ensbetydene på hvordan de egentlig har det.

Det betyr ikke at du ikke unner disse menneskene det de har, men du blir kanskje litt lei deg forde du ikke helt har kommet deg dit

[AnonymBruker]

Jeg er også psykisk syk og har noen kg for mye. Bestemte meg tidlig for at det ikke skulle stoppe meg fra å få det jeg vil ha i livet! Du må ikke isolere deg og tenke at livet er over allerede nå. Du har fortsatt MANGE år igjen og tiden til å gjøre noe med det. Å sammenligne seg med andre kommer du ingen vei med. Finn ut hva DU har mest lyst til, også finner du ut akkurat hva som skal til for at det skal skje. Se muligheter og ikke begrensninger.

Anonymous poster hash: 03e88...b8d

[Gjest Jean Valjean]

Nei og sammenligne seg med andre er bortkastet og poengløst.