Dere som ikke vil ha barn/ er usikre på om dere vil ha - hva er årsaken?

[AnonymBruker]

Jeg begynner å dra på årene (over 30), er gift og har lyst på barn. Men jeg er så usikker på om jeg bør få barn i det hele tatt. Her er noen av de viktigste grunnene til at jeg tviler:

• Jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg har liten energi. Kommer dette til å gå ut over barnet?
• Jeg er for tiden på AAP, og har en uviss fremtid i forhold til jobb
• Jeg er redd for at vi skal få dårlig økonomi, det koster kanskje mer med barn enn man tror?
• Jeg er redd for å bli alenemor, enten ved at mannen dør eller at forholdet går i stykker
• Kommer jeg til å klare søvnmangel når jeg trenger så mye søvn fra før?
• Jeg tror kanskje jeg bare hadde hatt helse til å ha ett barn. Er det egoistisk å bare få ett barn, slik at barnet da ikke får søsken?
• Vi har ikke kjøpt hus enda, noe som jeg føler må være på plass først.
• Det er jo ikke en selvfølge å få et friskt barn. Hva hvis jeg får et barn med spesielle behov, har jeg energi nok til å følge det godt opp?

Jeg bekymrer meg for at en del av disse tingene ikke kommer til å ordne seg innen det blir for sent å bli gravid. Jeg regner med vi må spare enda noen år før egenkapital til hus er i boks. Og jeg kan vel kanskje heller ikke regne med å bli så mye friskere. Så jeg føler at alt taler i mot å få barn.

Er det noen her som også er usikre på om de skal ha barn? Hva er det i så fall som gjør at dere tviler? Nysgjerrig på om det er noen som er i samme situasjon som meg eller tenker på samme måte.

Anonymous poster hash: 48d25...617

[Kragebein]

Jeg har bare aldri hatt lyst på barn. Jeg føler meg ikke komfortabel i nærheten av dem, med å snakke eller leke med dem, og jeg har aldri kjent den lysten til å få barn. Jeg tror rett og slett at jeg ikke ville vært en god mor. Det synes jeg hadde vært urettferdig mot et eventuelt barn, og derfor har jeg egentlig bestemt at jeg ikke kommer til å få noen. Jeg er likevel åpen for at det en gang kan endre seg.

[Gjest The damned]

Jeg har ikke hatt lyst på barn, men har kanskje blitt litt mer åpen for det nå.

Men allikevel tror jeg ikke det blir noe av. Da må jeg først få skikk på meg selv og livet mitt + at jeg måtte ha funnet en mann som ville ha barn. Jeg er nå 32 år, og ønsket er ikke så sterkt at jeg vil stresse med å få det til.

[Okapi]

Jeg føler ikke noe spesielt for barn. Jeg synes ikke de er sjarmerende eller morsomme å tilbringe tid med. Det gir meg ingenting. Ikke misforstå, barn kan være like interessante som andre mennesker, men det er fordi de er interessante mennesker, ikke fordi de er barn.

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke ha barn, grunnen til det er at jeg rett og slett ikke har lyst på.

Er frisk som en fisk, i et langvarig og stabilt forhold, eier hus, tjener godt og så videre.

Anonymous poster hash: ef3d6...f47

[AnonymBruker]

Den lysten har aldri vært spesielt sterk hos meg. Jeg er ikke en av de damen som blir sjarmert og helt tullerusk når jeg ser en baby eller et barn sier noe morsomt eller søtt.

Anonymous poster hash: 4f454...1c0

[Daudaferd]

Meh, det er bare ikke noe ved barn som tiltaler meg.

[AnonymBruker]

Jeg har bare ikke lyst på barn, liker ikke unger.

Men; jeg er i en lignende situasjon som deg. Jeg er på AAP (har søkt om uføretrygd), og har en kronisk sykdom som gjør at jeg har lite energi. Jeg kommer sannsynligvis til å bli verre med årene, sykdommen blir i alle fall ikke bedre. Jeg har tenkt litt på hva jeg ville gjort dersom jeg hadde lyst på barn,kunne jeg da satt dem til verden i denne situasjonen? Og jeg har konkludert med at det er bra jeg ikke har lyst på barn, for jeg burde nok ikke fått det selv om jeg hadde villet. Men jeg synes du skal følge din magefølelse, for det er du som vet best hva du klarer.

Anonymous poster hash: 26b7d...bdb

[AnonymBruker]

Jeg er i en lignende situasjon som deg TS, bortsett fra at jeg er singel.

Er kronisk syk, vet ikke om/når jeg blir frisk, og har bare hatt lyst på barn i en periode for ca 5 år siden, men det gikk over igjen etter jeg ble singel.

Jeg er også på AAP, usikker fremtid, lite energi, blir fort sliten og vet ikke om jeg orker det ansvaret / 24 timers jobb. Jeg er også avhengig av nok søvn for å holde smerter i sjakk (nå hvertfall).

Det er helt uaktuelt for meg å få barn hvis ikke jeg blir frisk. Hadde aldri orket det.

Alenemor hadde vært døden i gryten for meg, så jeg måtte hvertfall visst at jeg skulle være sammen med mannen for alltid. (Dødsfall og hva som skjer senere mtp evt samlivsbrudd er jo umulig å gardere seg mot, så man må jo bare satse på at det går bra hvis man er med den rette)

Syns ikke det er egoistisk å få ett barn. Jeg skulle gjerne vært uten søsken hvis jeg kunne velge, hadde en turbulent oppvekst med mye vold og stress, mobbing og nedpsyking pga forferdelige søsken med psykiske problemer som gikk ut over meg.

Jeg har aldri hatt noe særlig behov for å få barn, bortsett fra den perioden for 5 år siden.

Jeg elsker barn, syns de er søte og givende, men jeg er realistisk og vet at jeg trenger mye alenetid og ønsker å være fri fra altfor mye ansvar.

Så jeg er også usikker, for det siste året har jeg tenkt at et hjem og en familie hadde vært utrolig koselig. Jeg savner å ha en egen familie. Men så lenge jeg er syk er det ikke noe å tenke på uansett.

Jeg prøver å la skjebnen gå sin gang mtp sykdom, og så skjer det som skal skje.

Kanskje om et år eller to, hvis jeg er frisk og har funnet en mann, så blir det aktuelt.

Ellers tenker jeg ikke noe på det, for jeg kan ikke finne et svar nå uansett.

Du må jo ikke bestemme deg i dag. Du kan la det hvile litt, og så ta det opp igjen om et halvt år f.eks.

Hvor gammel er du?

Anonymous poster hash: dbdcd...86b