Oppdragelse og foreldre som gir faen

[Gjest Anonymous]

Jeg er helt enig med dere.  

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være større problem å lære barn folkeskikk nå, enn for 20-30-40--->år siden.

Vel, for 40 år siden var det relativt vanlig å gi barna ris for å lære dem folkeskikk.

Skjønner ikke hvorfor det ikke lenger er aksept for slikt...

[Gjest Anonymous]

Hva med skolen da? Skal ikke ungene sitte stiller der heller? Mange unger som ikke finner det interessant hva læreren sier og ikke har noen interesse av dette.

For det første er det læreren sier tilpasset alderen til barna..

[Gjest Gest 2]

Vel, for 40 år siden var det relativt vanlig å gi barna ris for å lære dem folkeskikk.

Skjønner ikke hvorfor det ikke lenger er aksept for slikt...

Nå var det langt fra alle foreldre som slo barna sine før i tiden heller så vis det argumentet er alt du har å komme med, så faller det på sin egen urimelighet.

Dessuten så har det blitt mennesker av de personene som fikk ris når de var barn også. Jeg har en samboer som fikk dette når han var mindre og jeg kan love deg at han faktisk er mer skikket til å håndtere barn og oppdra disse enn det jeg er, og det uten at han slår sine barn selv om han fikk denne oppdragelsen som barn.

[Gjest leile]

For det første er det læreren sier tilpasset alderen til barna..

Sprøyt!!! Det er da en haug med fag på skolen som er uinteressante for mange av barna, men de må sitte der og høre på det som blir sagt alikvel. Ellers får de straff, meldinger, gjensittelse osv.

[Gjest Myumi]

Jeg har vært i flere bryllup som Nelle beskriver og jeg kan love deg at det er både irriterende og ødeleggende og man synes synd på brudeparet som får både seremoni, middag og fest spolert av hylende drittunger.

Jeg skjønner meget godt at folk velger barnefrie bryllup og det er en skam at uoppmerksomme, late og udugelige foreldre lar de små "gullungene" sine holde på slik mens de selv bare sitter og glor med fjollete smil og later som om de ikke hører. Det er så man får lyst til å knekke nakken på både dem og drittungene deres :evil:

Hvis vi går til andre land som feks. Sri Lanka eller Malaysia (har folk fra disse landene i nabolaget) så der man en helt annen kultur for barneoppdragelse. Når jeg møter dem feks. på Ultra så er det ikke noe hyling og mas om godteri. Ungene er både blide, høflige og rolige.

[Furstina]

Sprøyt!!! Det er da en haug med fag på skolen som er uinteressante for mange av barna, men de må sitte der og høre på det som blir sagt alikvel. Ellers får de straff, meldinger, gjensittelse osv.

SKolan är något helt annat än en vigsel eller middag.

För små skolbarn handlar det sällan om att sitta stilla i flera timmar på skolan. De ska vara lugna, ja, men får själva uppgifter att lösa, de har raster mellan lektionerna och skolan är där för dem, anpassad till deras ålder.

Det är INTE en vigsel eller vuxenmiddag.

[Furstina]

Jeg skjønner meget godt at folk velger barnefrie bryllup og det er en skam at uoppmerksomme' date=' late og udugelige foreldre lar de små "[i']gullungene" sine holde på slik mens de selv bare sitter og glor med fjollete smil og later som om de ikke hører. Det er så man får lyst til å knekke nakken på både dem og drittungene deres :evil:

Man kan också bjuda in till bröllop där man KAN ha med barn, då ser både middag och övrig planering annorlunda ut. Vi hade ett sånt bröllop. Vi var itne så många, och allas barn var med. Barnen lekte med varandra både inne och ute under översyn av vuxna och det var inte några långa tal.

[Gjest Pjusk]

Jeg har to gutter i alderen 4 og syv år som er av typen "løper fort og bråker mye".

De var med meg i kirkebryllup for noen uker siden i, og var litt urolig før gudstjenesten kom i gang, men etter en streng irettesettelse satt de ordentlig og stille resten av vielsen.

Klarer de det, klarer de fleste det....

Skrekkeksemplene blir trukket fram som om det skulle være en standard. Jeg har aldri opplevd barn som Nelle beskriver i et brylup.

Når det er sagt ville jeg heller ALDRI hatt med meg mine barn (med mindre det er et barn som ligger i vogna) med i et bryllup der de ikke var spesielt invitert og det var tilrettelagt for barn.

[ellapille]

På en sånn en dag er det vanskelig å irettesette tror jeg.

Man vil ikke at ungene skal begynne å gråte og man vil ikke bli sett på av andre gjester som urimelig.

Vi vil heller ikke vise den oppdragersiden av oss selv på en slik dag heller tror jeg.

Men du har helt rett.

Unger skal lære seg respekt og holde munn og når de er 5 og 7 år så er de ikke dumme,de er bare utspekulerte.

Så for all del,jeg støtter deg 100% jeg altså.

Som en annen sa her inne" det er vel dette som er grunnen til at noen velger å feire uten barn"

[Leo]

I dine øyne er det åpenbart vås.

Jeg har på ingen måte sagt at det ikke skal finnes regler - men stiller spørsmålstegn ved om det er riktig eller smart å tvinge femåringen til å sitte og høre på en preken beregnet for voksne mennesker.

Min mor (Som for øvrig er spesialpedagog) sa alltid at det var sunt å venne seg til å kjede seg i stillhet. Jeg forsto selvfølgelig ikke hva hun mente da jeg var fem år gammel, men sannelig har jeg forstått det etterpå! Det er mange ting her i livet som er kjedelig (Jeg synes f.eks. ikke 45 minutter lange prekener er noe særlig morsommere nå enn da jeg var fem...) og min evne til å tåle kjedsomhet har gjort at jeg pr. dags dato kan si at jeg ikke kan huske sist jeg kjedet meg!

Jeg mener m.a.o. at barn i den aldersgruppen det er snakk om fint kan lære seg å sitte rolig og å være stille når de får beskjed om det! Alt må ikke foregå på barnas premisser!

Som flere av de andre her har jeg også vært i flere slike brylluper hvor det jeg husker er bråket fra ungene. Har ved et par anledninger forsøkt å snakke til dem, men som regel har jeg fått frekke svar fra ungene (Av typen; "Hold kjeft din j### f¤¤¤¤") og stygge blikk fra foreldrene og da vet man jo på en måte hvor landet ligger...

[Nelle]

Min mor (Som for øvrig er spesialpedagog) sa alltid at det var sunt å venne seg til å kjede seg i stillhet. Jeg forsto selvfølgelig ikke hva hun mente da jeg var fem år gammel, men sannelig har jeg forstått det etterpå! Det er mange ting her i livet som er kjedelig (Jeg synes f.eks. ikke 45 minutter lange prekener er noe særlig morsommere nå enn da jeg var fem...) og min evne til å tåle kjedsomhet har gjort at jeg pr. dags dato kan si at jeg ikke kan huske sist jeg kjedet meg!

Jeg mener m.a.o. at barn i den aldersgruppen det er snakk om fint kan lære seg å sitte rolig og å være stille når de får beskjed om det! Alt må ikke foregå på barnas premisser!

Som flere av de andre her har jeg også vært i flere slike brylluper hvor det jeg husker er bråket fra ungene. Har ved et par anledninger forsøkt å snakke til dem, men som regel har jeg fått frekke svar fra ungene (Av typen; "Hold kjeft din j### f¤¤¤¤") og stygge blikk fra foreldrene og da vet man jo på en måte hvor landet ligger...

:enig_animasjon:

Skjønner ikke helt bakgrunnen for ideen om at barn skal få være barn og bråke så mye de vil i enhver anledning for en hver pris. De har da vel ikke vondt av å lære seg å sitte stille! En vielse i kjerka er da vitterlig heller ikke noen 4-timers lang seanse -men en seremoni som tar kanskje maks en time? Jeg synes også det er kjedelig med den lange talen fra presten (kanskje fordi jeg ikke er kristen), men jeg har da såpass respekt for situasjonen at jeg sitter ikke og gjesper høylydt og skravler og klatrer rundt av den grunn!

Av og til føler jeg at det meste skal skje på "barnas premisser" nå om dagen. Dette er litt utenom tema, og mange småbarnsforeldre blir nok ganske provoserte nå, men tenk bare over:

Barn har barnehagen, hvor alt er "timet og tilrettelagt" for dem, fra de kommer til de går er dagen planlagt og organisert av voksne for at barnas behov hele tiden skal tilfredsstilles gjennom hele dagen.

Dernest er det skole, og gjerne SFO. Skolen endres mer og mer i retning "barnehageprinsippet", hvor ting skal times og tilrettelegges mest mulig for barna, for å tilfredsstille deres behov -for at lærerne skal være "snille barnehagetanter" som for all del ikke skal bli sinte, være strenge eller kreve så mye av barna. SFO, som "aktivitetsinstitusjon", må vel også sies og være en "timet og tilrettelagt" institusjon som på alle mulige måter skal aktivisere barn og fylle dekke deres behov. Og når kjernefamilien reiser på ferie så er det gjerne til mummiland, legoland -eller alle mulige andre "land", det er bamseklubb, pingvinklubb osv. osv. osv. Jeg tror de fleste her inne skjønner hvor jeg vil hen...

Selvsagt er det fint at barn har et tilbud i en travel hverdag hvor slitne foreldre jobber og/eller ønsker litt tid for seg selv. Selvsagt er det flott at lærere ikke lenger er strenge personer med bjørkeris og skammekrok vi må omtale bare ved etternavn osv. Selvsagt skal barn få være barn -de skal få leke og utfolde seg, de skal få løpe rundt og bråke og lage støy, noe de fleste barn gjør. Jeg er slett ikke enig med de gamle tantene som er av oppfatningen "barn skal sees, men ikke høres".

Men av og til mener jeg barn trenger litt mere grenser -barn har da vel slett ikke vondt av å lære at i enkelte situasjoner må man rett og slett respektere at andre har krav på en viss oppmerksomhet! Blir barna våre rett og slett litt egoistiske av at alt hele tiden skal skje på deres premisser?

Egentlig uten å trekke paralleller, men jeg bare nevner det følgende: I avisa i dag var det intervju med 5 ungdomer på gata (alderen 13 til 18 år), hvor de ble spurt om hva som gjorde dem glade. 90 % svarte at det de ble mest glade for var når de fikk digg/godterier. Jeg reagerte egentlig litt på det noe snevre interessefeltet til disse ungdommene... Men som sagt, uten å trekke paralleller forøvrig.

Nelle

[Leo]

Egentlig uten å trekke paralleller' date=' men jeg bare nevner det følgende: I avisa i dag var det intervju med 5 ungdomer på gata (alderen 13 til 18 år), hvor de ble spurt om hva som gjorde dem glade. 90 % svarte at det de ble mest glade for var når de fikk digg/godterier. Jeg reagerte egentlig litt på det noe snevre interessefeltet til disse ungdommene... Men som sagt, uten å trekke paralleller forøvrig[/quote']

Det som gleder meg mest den dag i dag er en 200 gr. sjokolade... Eh...NOT!!! Det som gleder meg mest er at jeg i ung alder lærte å vise respekt for andre mennesker uansett om deres tanker og/eller skikker forekom(mer) meg kjedelgi en times tid eller så...

[alisia4]

Respektløs til de grader. Tenker mangen ganger på at ikke rart verden er blitt som den er i dag, det er jo fri barneoppdragelse.

Barn i den alderen skal kunne klare å sitte i ro, og jeg mener ærligtalt at jeg har mindre høye tanker om foreldrene enn barna jeg da.

Foreldrene eller en voksen ansvarlig skulle satt foten ned. De har rett og slett ingenting og gjøre i kirken om de ikke kan oppføre seg. Alvorlig talt. :evil:

[Gjest LoisLane]

Respekt er noe som kommer naturlig, ikke noe man tvinger gjennom.

[Gjest Anonymous]

Interessant problemstilling.  

At barna er slik du sier henger ikke nødvendigvis sammen med at foreldrene gir faen.  

Enkelte har ganske sterke meninger rundt dette - som går på at barna skal "få lov til å være barn".  

Dvs ikke påtvinges alle mulige restriksjoner/krav i veldig ung alder.

Det er klart det finnes grenser her også, men de er i all hovedsak for at barna skal få utfolde seg mye "friere" enn en tradisjonell oppdragelse.

Forøvrig synes jeg ikke man skal bruke argumentet om at "vi ble jo oppdratt slik". Hadde dette vært normen ville vi fortsatt slått barna når de gjorde noe galt.

Uansett er barneoppdragelse et "vepsebol" å diskutere - alle har en mening og det er tilnærmet umulig å si hva som er rett og galt.

Det er ganske kjedelig for barn i kirken. Barn i den alderen kan du ikke forvente skal sitte stille i kirken. Noen ganger er man nødt å ha barna med av en eller annen grunn.

Barn skal ha respekt for en slik høytydelig het skriver du, den var vel litt drøy?

Heldigvis, så er det slik i vår kirke, presten sa det slik: er er det kjedelig for barna og være. Dette var under en dåp. Først en lang gudstjeneste. la barna gå omkring, ikke tving de på fang eller sitte på benk.

I en krok i kirken er det et bord for ungene. Kosekrok. Der har de tegnesaker/lego og div.

tror ikke du kan kalle det at foreldre gir f som du skriver.

[Gjest Poirot]

jeg må ærlig talt si det var befriende i forhold til "høre-en-knappenål-falle" stillheten under en tale på 45 minutter .

Hva i all verden er det for slags bryllup du går i, som har prekner og taler som varer i 45 minutter?

[Gjest Myumi]

Hva i all verden er det for slags bryllup du går i, som har prekner og taler som varer i 45 minutter?

Ett normal bryllupsseremoni med taler og musikkinnslag varer sjelden mer enn 20-25 minutter.

[Gjest Poirot]

Jeg vet, det er derfor jeg spør.

[Gjest Anonymous]

Jeg snakket om en tale, ikke et bryllup.

Hva i all verden er det for slags bryllup du går i, som har prekner og taler som varer i 45 minutter?

[Gjest Anonymous]

Denne type argumentasjon(!) hører vel hjemme i barnehagen?