Oppdragelse og foreldre som gir faen

[Nelle]

For noen uker siden var jeg i bryllupet til en venninne. Først var det selvsagt en vielse i kirka, dernest middag med taler og andre former for underholdning, og så kaffe. Et tradisjonelt bryllup med andre ord.

Det var en del barn blant gjestene. Jeg reagerte kraftig på hvordan disse fikk lov til å "ture" frem som de selv ville -både i kjerka og under talene som ble holdt under middagen.

Jeg forstår selvsagt at spedbarn gråter uten at hverken de eller foreldrene kan hjelpe for det, og det er ikke disse barna jeg på noen måte vil kritisere. Foran meg i kjerka satt imidlertid to par besteforeldre med det som åpenbart var deres tilsammen 5 barnebarn på fanget. Dette var under vielsen. Barna var i alderen ca. 5-7 år. Jeg mener at barn på denne alderen bør ha lært at man skal ha respekt for den høytidlighet som kjerka faktisk representerer, og da særlig den høytidlighet som en vielse representerer for både brudepar og øvrige gjester. Barna hadde med leker, og satt og lekte åpenlyst med disse (noen øglefigurer i gummi). Leken var høylydt, og barna klatret åpenlyst fra det ene voksenfanget til det andre, mens de snakket høyt, bråkte, og tilogmed klatret over benkeradene i kjerka. Ingen av de voksne irettesatte barna. Jeg for min del hørte ingenting av det presten sa under hele vielsen på grunn av at disse barna hele tiden satt og maste og kjaste om hvilket fang de heller ville sitte på, klatre hit og dit, leke høylydt osv.

Er det virkelig sånn nå at foreldre gir faen i å lære barn at det faktisk er noen situasjoner som man bare må godta at man ikke kan gjøre som man vil? I så tilfelle mener jeg de gjør barna en real bjørnetjeneste!!

Under middagen bråkte de samme barna selv under taler, slik at det var umulig å høre hva som ble sagt i talen. To av barna løp sågar rundt i lokalet (klasket lakkskosåler i parkettgult) under en tale, mens et barn satte seg til å hamre på et piano under en annen tale. Denne oppførselen hadde jeg ALDRI akseptert fra mine egne barn. Jeg forstår selvsagt at det kan være pinefullt for barna å sitte stille i timesvis slik man gjerne må i et bryllup, men de er simpelthen nødt til å lære at i enkelte situasjoner må man faktisk utvise respekt for andre mennesker og man kan ikke gjøre hva man vil.

Jeg synes det er ok for barn å løpe litt rundt og leke under middagen, men de BØR virkelig lære at dersom noen reiser seg for å si noe da skal de være stille og HOLDE KJEFT! Dette var en selvfølge for alle barn da jeg selv var liten -husker at det av og til kunne være en liten prøvelse, men vi hadde lært å respektere andre mennesker, og sørget for å være musestille dersom noen skulle holde en tale eller liknende. Var vi i kjerka var det ikke en gang snakk om å lage den minste lille lyd. Det var ikke så ofte vi var i kjerker, så dette gikk da tross alt helt fint de sjeldne gangene vi var der!

Nelle

[Gjest Turi]

Er vel kanskje nettopp pga dette mange velger bryllup uten barn tilstede ?

Jeg er enig med deg, noen steder må barn også være rolige. F.eks. i kirken.

Jeg husker maaange (var sikkert 4-5 ) besøk i kirken, og hvor utrooolig kjedelig det var å sitte så lenge stille. Jeg tok salmeboken og telte sidene forfra og bakfra. Rakk det flere ganger før det var slutt Men å bråke var ikke lov.

Samme i bryllup - under middagen holder man seg i ro. Og i hvertfall under talene (som jeg også husker som marerittaktig lange og kjedelige ).

Greia er vel egentlig at de voksne må sette grenser her, og at de ikke alltid er like flinke. Dessuten må det legges til rette for barna. For eksempel ved at det er en gang i selskapslokalet der de kan herje, og at noen er ansvarlig for å passe på dem der. Alle skjønner jo at 4 timer middag er kjedelig!

Og kanskje barna ikke trenger å være med i kirken. Eller kanskje de kan sitte bakerst og gå ut når det blir for langtekkelig. Det er mulig å løse dette til beste for alle, og det er de voksnes jobb.

[Gjest Anonymous]

Interessant problemstilling.

At barna er slik du sier henger ikke nødvendigvis sammen med at foreldrene gir faen.

Enkelte har ganske sterke meninger rundt dette - som går på at barna skal "få lov til å være barn".

Dvs ikke påtvinges alle mulige restriksjoner/krav i veldig ung alder.

Det er klart det finnes grenser her også, men de er i all hovedsak for at barna skal få utfolde seg mye "friere" enn en tradisjonell oppdragelse.

Forøvrig synes jeg ikke man skal bruke argumentet om at "vi ble jo oppdratt slik". Hadde dette vært normen ville vi fortsatt slått barna når de gjorde noe galt.

Uansett er barneoppdragelse et "vepsebol" å diskutere - alle har en mening og det er tilnærmet umulig å si hva som er rett og galt.

[Furstina]

Jag är enig med er båda Nelle och Sissan.

För det första tycker jag bör barn i 5 års åldern uppfostras till att respektera kyrkan, middagar och tal. För det andra kanske man inte ska ta med sina barn till sådana evenemang om man vet att de inte han sitta stilla och vara tyst - när sammanhanget kräver det.

Att gå på informellt födelsedagskalas är en annan sak än vigsel och bröllopsmiddag.

[LilleBille]

Av og til kan det absolutt virke som en del foreldre gir F... og det er trist både for barnas skyld og for de som det går utover.

Det er synd at man ikke kan ha mere respekt i feks. kirken i et bryllup ... man bør kunne forvente at barn som er over spedbarnalderen skal være stille - eller så får de la vær å bli med i kirken.. eller noen får gå ut med dem.

Under middagen bør de ha muligheten til å gå fra .. da det kan bli skrekkelig lenge å sitte tilbords i 4-5-6 timer.

Det er synd at ikke foreldrene ser hvor mye ungebråk kan ødelegge for andre.. og det er ikke alltid alle vi andre synes "vindunderbarna" deres er like skjønne som de synes selv.

[Gjest Anonymous]

Det er synd at ikke foreldrene ser hvor mye ungebråk kan ødelegge for andre.. og det er ikke alltid alle vi andre synes "vindunderbarna" deres er like skjønne som de synes selv.

Eller er det vi som er forferdelige stive og vanskelige i forholdet til bråk fra barn?

I andre kulturer ser man på barn som et gledeselement.

I Norge kan man begynne å lure - det klages over barn som bråker i butikken, på trikken, i nabolaget.

Det beste hadde vel vært om man hadde sluppet å se barna i det hele tatt, eventuelt montert munnkurv på dem

[Gjest Anonymous]

Syns det er underlig å skulle kreve at en femåring har respekt for kirken...

Når mine har vært med i kirken har vi bare gått ut når de begynner å kjede seg. Det er vel det mest logiske for alle parter vil jeg tro.

Samme under lange, kjedelige bryllupsmiddager - begynner det å klø i beina på ungene tar vi dem med utenfor.

Ellers vil jeg legge til at jeg syns det er rart hvis det legges opp til lange, formelle middager med så små barn til stede. Det rimer ikke helt for meg.

Men altså for å kommentere det reelle eksempel: Jeg mener ungene burde ha blitt tatt med utenfor, det hadde vært bedre for dem, de som passet dem og for brudeparet.

[LilleBille]

Eller er det vi som er forferdelige stive og vanskelige i forholdet til bråk fra barn?

I andre kulturer ser man på barn som et gledeselement.

I Norge kan man begynne å lure - det klages over barn som bråker i butikken, på trikken, i nabolaget.

Det beste hadde vel vært om man hadde sluppet å se barna i det hele tatt, eventuelt montert munnkurv på dem

Hvis jeg ansees som stiv og vanskelig i forhold til barn fordi jeg ikke synes det er på sin plass å bråke eller klatre over benker etc. under en vielse i en kirke - eller bråke under en tale i et bryllup - ja så er jeg vel det.

Er glad i barn - og har selv barn - men synes ikke det er riktig at de skal være i fri utfoldelse i en hver anledning. Det har noe med å lære dem respekt for andre - og at all oppførsel ikke passer alle steder.

[Gjest Anonymous]

Er glad i barn - og har selv barn - men synes ikke det er riktig at de skal være i fri utfoldelse i en hver anledning.  Det har noe med å lære dem respekt for andre - og at all oppførsel ikke passer alle steder.

Men hva er da alternativet?

Enten at man aldri har barn tilstede ved disse aktivitene - kirke/bryllup og andre høytidelige begivenheter.

Eller at man rett og slett tvinger 5-åringen til å sitte stille og høre på en tale/preken de absolutt ikke har noen forutsetning for å forstå.

[LilleBille]

Det går jo selvfølgelig an å snakke med et barn på forhånd.. og de fleste under kan godt sitte stille en stund. Tror ikke de har vondt av å lære litt om at enkelte steder så er man rolig osv.

Det går også an å sette seg - så det er mulig at en voksen tar med barnet ut - når det "klør" alt for mye.

[Gjest LoisLane]

Syns det er underlig å skulle kreve at en femåring har respekt for kirken...

På ingen måte. Når har du tenkt til å begynne da, hvis dette ikke er et poeng fra tidlig alder?

Ser daglig unger som ikke har respekt for andre voksenpersoner eller spesielle situasjoner. Er klar over at ikke alle skal dras over en kam, men synes ofte at foreldrene svikter.

Hadde HELT klart ikke tolerert at mine barn forstyrret andre på en slik måte, da måtte de heller gått ut.

Da vi giftet oss var de tre eldste med i kirken (fra fire og oppover), og de klarte fint å sitte stille dne stunden det varte. Den yngste lot vi få slippe, han hadde ingen forutsetninger for å forstå eller "å være stille" - han var da ett år. Under bryllupsmiddagen hadde vi egen barnevakt, slik at barna kunne gå fra uten å være noe stressmoment for oss.

Barn må få være barn, men ikke oppdras til å være egoister! Å lære å ta hensyn til andre er en del av den oppgaven vi foreldre har påtatt oss.

[Gjest Turi]

Er man 5 år skal man snart begynne på skolen. Da kan barn godt lære å sitte stille av og til, selv om det er "kjedelig".

Dersom barnet ikke har noen glede/utbytte av å være i kirken, bør det vurderes om han/hun skal slippe å være med. Syns jeg...

[Gjest gjest1]

Uffameg, stakkars brudepar. Jeg hadde blitt rimelig forbannet om det var jeg som giftet meg. Noen foreldre blir virkelig døve for bråk fra egne barn

Jeg var på en borgerlig konfirmasjon for noen mnd siden. Satt ved siden av en mor med 2 barn, hvorav den bråkte hele tiden. Det var umulig å høre talen, så jeg spurte om hun kunne ta barna ut, og hun svarte surt "bare vent til du får dine egne barn!!", og ble sittende. :o

[Gjest Anonymous]

Er man 5 år skal man snart begynne på skolen. Da kan barn godt lære å sitte stille av og til, selv om det er "kjedelig".  

Dersom barnet ikke har noen glede/utbytte av å være i kirken, bør det vurderes om han/hun skal slippe å være med. Syns jeg...

Er du 5 år har du ikke mye utbytte av prekenen. Om du i tillegg blir tvunget til å sitte stille i en times tid kan man nærmest garantere at interessen for å høre på det som blir sagt er nært nullpunktet.

Jeg agiterer ikke for at barn skal få være "høyt og lavt" under gudstjenesten, og forstyrre andre.

Men at den den halvfascistiske holdningen om å tvinge barn til å sitte stille fordi de "skal lære seg respekt" er ganske utgått på dato.

Respekt er noe som kommer naturlig, ikke noe man tvinger gjennom.

[Furstina]

Men hva er da alternativet?

Enten at man aldri har barn tilstede ved disse aktivitene - kirke/bryllup og andre høytidelige begivenheter.

Eller at man rett og slett tvinger 5-åringen til å sitte stille og høre på en tale/preken de absolutt ikke har noen forutsetning for å forstå.

Ja, du säger det själv.

Har man en femåring som inte kan sitta still eller vara tyst under en vigselcermoni så tar man inte med femåringen. En eller två intresserade frågor

Du skriver att femåringen inte har förutsättning att förstå predikan i kyrkan. Kanske har de inte heller glädje av den? Då är det väl bättre att de stannar hemma, eller passas utanför än att störa predikan/cermonin för de övriga?

[Gjest Amona]

Jeg agiterer ikke for at barn skal få være "høyt og lavt" under gudstjenesten, og forstyrre andre.

Men at den den halvfascistiske holdningen om å tvinge barn til å sitte stille fordi de "skal lære seg respekt" er ganske utgått på dato.  

Respekt er noe som kommer naturlig, ikke noe man tvinger gjennom.

Dette er med respekt å melde bare vås!!! Barn som aldri blir fortalt hva man samfunnet rundt dem forventer av dem, vil ikke forstå dette når de blir større heller. Det er disse ungene som sier: "jammen, jeg har ikke gjort noe galt...." uansett situasjon. For det er jo alle andre som har skylden må vite. Det er foreldrenes ansvar å sette grenser for et barn, slik at de kan forstå at det er visse regler man må leve etter når man omgås andre. Barna skal da ikke få herje fritt og gjøre som de vil, i håp om at hun/han en dag skjønner at de ødelegger for andre. Hva hjelper det et brudepar som får ødelagt talene i brylluppet sitt, at ungen 2 år senere har funnet ut at hun/han må sitte stille i slike anledninger?

[Gjest Gjesta]

Jeg er helt enig med dere.

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være større problem å lære barn folkeskikk nå, enn for 20-30-40--->år siden.

[Gjest Anonymous]

Kanskje man kan diskutere hva som egentlig er folkeskikk...

Personlig mener jeg det er dårlig folkeskikk overfor unger å ta dem med på langvarige ting som faller totalt utenfor deres interesseområde, "gi" dem grunn til å bølle liksom (kortvarig er noe annet, her er det snakk om fire timer lange formelle middager). Det ødelegger for ungene og for de voksne som vil ha "voksenstemning". Da er det bedre å utelate ungene eller ta dem med utenfor og løpe litt.

"KREVE" stillesitting kjempelenge av unger som ikke skjønner hva som blir sagt eller ikke har interesse av det, syns jeg som sagt ikke er god folkeskikk av foresatte:)

[Gjest Gjest 2]

"KREVE" stillesitting kjempelenge av unger som ikke skjønner hva som blir sagt eller ikke har interesse av det, syns jeg som sagt ikke er god folkeskikk av foresatte:)

Hva med skolen da? Skal ikke ungene sitte stiller der heller? Mange unger som ikke finner det interessant hva læreren sier og ikke har noen interesse av dette.

[Gjest Anonymous]

Dette er med respekt å melde bare vås!!! Barn som aldri blir fortalt hva man samfunnet rundt dem forventer av dem, vil ikke forstå dette når de blir større heller. Det er disse ungene som sier: "jammen, jeg har ikke gjort noe galt...." uansett situasjon. For det er jo alle andre som har skylden må vite. Det er foreldrenes ansvar å sette grenser for et barn, slik at de kan forstå at det er visse regler man må leve etter når man omgås andre. Barna skal da ikke få herje fritt og gjøre som de vil, i håp om at hun/han en dag skjønner at de ødelegger for andre. Hva hjelper det et brudepar som får ødelagt talene i brylluppet sitt, at ungen 2 år senere har funnet ut at hun/han må sitte stille i slike anledninger?

I dine øyne er det åpenbart vås.

Jeg har på ingen måte sagt at det ikke skal finnes regler - men stiller spørsmålstegn ved om det er riktig eller smart å tvinge femåringen til å sitte og høre på en preken beregnet for voksne mennesker.

At ikke det skal kunne holdes et bryllup/preken/taler med lyden av lekende barn i bakgrunnen er for meg uforståelig. Jeg har vært på mange bryllup lenger sør i Europa hvor dette var vanlig - og jeg må ærlig talt si det var befriende i forhold til "høre-en-knappenål-falle" stillheten under en tale på 45 minutter .