Nabojenta og jenta mi...

[AnonymBruker]

Leker mye sammen og det er hyggelig det. Nabojenta har akkurat fylt fem og jenta mi har akkurat fylt tre. Problemet er at nabojenta hele tiden sier ting som "det klarer ikke ***". Uansett hva de gjør så sier hun det. Det er helt sikkert normalt at barn sier sånt, men nå har det blitt til at hu sier det hele tiden og jenta mi har sluttet å gjøre mange ting med denne jenta. Vi har en trampoline som jenta mi elsker, men nå vil hun ikke hoppa med nabojenta lenger, hun sier selv "jeg klarer ikke hoppe høyt som ***, jeg klarer ikke å sprette ***, osv. dere skjønner. Jeg har pleid å si til nabojenta at du er fem år og mi er 3 år og da sier nabojenta alltid ja. Men min skjønner jo ikke så mye av det. Jeg sier til hun at hun veldig flink, men det virker ikke som dette er godt nok lenger. Hva skal jeg si til nabojenta neste gang? Ikke misforstå, nabojenta er ei skjønn jente men nå er jeg litt rådvill

Anonymous poster hash: 231d6...484

[AnonymBruker]

Snakk med mora til nabojenta og fortell hva hun sier og hva slags påvirkning det har på jenta di. Så kan hun igjen snakke med sin jente.

Anonymous poster hash: b7615...0f2

[AnonymBruker]

Snakk med mora til nabojenta og fortell hva hun sier og hva slags påvirkning det har på jenta di. Så kan hun igjen snakke med sin jente.

Anonymous poster hash: b7615...0f2

Takk for svar. Moren er ofte der, men hun sier ingenting. Hun ser heller ikke noe galt i dattera si. Hvis nabojenta slår så sier mora at hun ikke slo hardt. Jeg sier da selvfølgelig at det ikke er lov å slå selvom moren ikke sier noe. Blir litt paff av dama noenganger

Anonymous poster hash: 231d6...484

[AnonymBruker]

Flott at du tar tak i dette ts! Da jeg var liten var det en som alltid sa sånt til meg, fortalte meg at jeg var udugelig osv... Uten at jeg var klar over det, så satt det igjen veldig lenge og gav dårlig selvtilitt

Anonymous poster hash: 0d28e...aeb

[Snabeltann]

Si heller til jenta di "kom igjen! Hopp masse og øv deg, så blir du like god som ****! Herlighet du som bare er tre år er jo nesten like flink å hoppe som ***!!! Så bra!!!! Bygg opp selvtilliten til ditt barn i stedet for å hjelpe henne ved å sladre til ***s foreldre. Hva kan de gjøre? Styrk ditt barn til å "ta igjen" og vise at hun kan, og ikke er en "surkeunge" som får mor til å ordne opp.

Endret 8. mai 2015 av Snabeltann

[Try2]

Huff. Barn ordner som regel opp i dette selv. Og de små skjønner veldig godt at de større klarer mer. Logisk lzm.. - Så høres det ut som at pappene kanskje burde komme seg ut (leste litt mellom linjene der altså)

[Snabeltann]

Ognom nabojenta slår så tar du tak i henne, ser henne i øynene og sier "nei! Det der - det er forbudt! Skjønner du? " med fast stemme. Ikke skrik men vær bestemt. Så etterpå sier du til moren

som sitter å ser på "jeg håper virkelig du også sier i fra til min jente når hun slår, at hun ikke får lov".

Endret 8. mai 2015 av Snabeltann

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med den over her som sier at dette bør tas tak i. Jeg opplevde noe lignende som barn, og det knakk selvtilliten min fullstendig og gjorde meg til et mobbeoffer da jeg begynte på skolen. Fra jeg var 4 til jeg var 7 hadde jeg en dagmamma som hadde en datter som var et år eldre enn meg, og hver eneste dag ble jeg fortalt av henne at jeg var fullstendig udugelig og ikke fikk til noe som helst.

Før jeg begynte hos denne dagmammaen var jeg en veldig tøff jente (har foreldrene mine fortalt meg), jeg var den typen som til og med fløy på gutter som var større enn meg hvis de prøvde å ta sykkelen min osv. Etter å ha utsatt for behandlingen til datteren til dagmammaen min forandret jeg meg totalt, mistet troen på at jeg kunne få til noe som helst, ble veldig innesluttet, og dessuten fryktelig nærtagende. Fordi jeg ble så nærtagende, og plutselig begynte å ta til tårene for den minste lille ting ble det veldig gøy og spennende for de andre i klassen å hakke på meg da jeg begynte på skolen, og vips var jeg klassens mobbeoffer i 10 år...

Hadde det vært min datter som opplevde noe sånn hadde jeg gjort absolutt alt som sto i min makt for å få en slutt på det, det er EKSTREMT ødeleggende for et lite barn å bli behandlet sånn.

Anonymous poster hash: 90572...6cd

[AnonymBruker]

Takk for svar. Moren er ofte der, men hun sier ingenting. Hun ser heller ikke noe galt i dattera si. Hvis nabojenta slår så sier mora at hun ikke slo hardt. Jeg sier da selvfølgelig at det ikke er lov å slå selvom moren ikke sier noe. Blir litt paff av dama noenganger

Anonymous poster hash: 231d6...484

Hvorfor la din datter treffe noen som er så håpløse (foreldrene). Finn andre venner?

Anonymous poster hash: 07bd8...bad

[AnonymBruker]

Bruk det positivt, du som er 5 år kan du vise hun på 3 år hvordan....

Du som er så stor og kan, kan ikke du hjelpe 3 år.....

Få henne ril å forstå at hun er stor og kan hjelpe, lære, vise, det vokser de på begge, ja, den vooksne og.

Det er og lurt å være tilstede og leke med, vise 5 åringen at du er enda større og lærer begge....

Anonymous poster hash: eb04f...2d1