Kvitte seg med hund fordi man får barn.

[AnonymBruker]

Jeg følger en del med på hunder til omplassering. Ser det er mange som velger å omplassere hunden sin når de får barn. Dette er for meg helt absurd. Hva tenker dere? Har noen gitt bort hunden sin fordi de har gått barn?

Anonymous poster hash: 4e416...063

[AnonymBruker]

Det kan jeg jo skjønne at noen må. Det er jo mye jobb med både baby og hund?

Anonymous poster hash: 3ec08...c32

[Gjest Sleeve]

Helt forferdelig om du spørr meg.

Det er så mange hunde/dyre eiere der ute som er uansvarlige! Når man skaffer seg en hund, vet man på forhånd at den har en levetid på rundt 10 år (+/-), og bør da greie å "forutse" framtiden litt mtp barn, økonomi osv.

Du gir ikke bare i fra deg barna dine når det er stressende tider heller.

[Kragebein]

Det kan jeg jo skjønne at noen må. Det er jo mye jobb med både baby og hund?

Anonymous poster hash: 3ec08...c32

Hvis det er for mye jobb med begge så må man bestemme seg for én av de før man skaffer den første.

[Gjest Solstråla88]

Vi har ikke hund men må mulig omplassere katten pga allergi på barnet. Kan jo være tilfelle med hundene du ser på?

[AnonymBruker]

Det kan jeg jo skjønne at noen må. Det er jo mye jobb med både baby og hund?

Anonymous poster hash: 3ec08...c32

det er det absolutt ikke! En valp og unghund, DET er mye arbeid. Men en hund som er 3-4 år + er ikke noe stort arbeid, da har du en "skadet" hund som ikke har fått rett oppdragelse, og da er det eierens sin egen feil.

Om man er så dum og skaffer seg en valp mens man er gravid, ja da er det kun snakk om idioti! For alle vet at en hund krever en god del de første 2-3 årene (spørs på hunden). Det å bli uønsket gravid er heller ikke noe unnskyldning, da burde du holde føttene samlet eller lære deg å bruke prevansjon.

Det er aldri noen unnskyldning for å gi bort en hund på grunn av barn. Mamma hadde 3 barn i alderen 4-11 år, en katt, en kanin, og en unghund (omplasseringshund) på 1år. Og hun jobbet også fulltid. Aldri noe problem og aldri noe snakk om å gi bort hunden. Etter at vi barna gikk på skole og ting hadde "roet seg", så skaffet vi oss en hund til og det gikk kjempe bra det også, oppi alt stresset med skole, fotball og håndball etter skolen og ja alt som hører til livet.

Pappa var jo der også, men han jobbet hele tiden så han har aldri hatt noe "ansvar" hjemme.

Anonymous poster hash: 967cc...9b1

[Fiolinisten]

Jeg kan godt forstå at noen velger å omplassere om de får barn. For det første så vet en ikke med sikkerhet hvordan hunden reagerer på det nye tilskuddet i familien. Selv om hunden er rolig og snill med andre sine barn er det ikke sikkert den reagerer likt på et barn i familien. Dette har jeg sett flere ganger, så det er en helt legit grunn om det blir for mye.
Barnet kan ha diverse sykdommer som du ikke vet om. Allergi, astma, hjerte eller lungesykdom. Noe annet slikt som kan påvirke det å ha hund i hus. En kan ikke forutse dette.
En kan finne ut at det blir for mye for en over tid. Det krever en del av å ha hund og barn. En aner ikke hvor mye jobb det faktisk er å ha barn før en får det selv. Så det er forstålig at noen velger å omplassere hunden slik at den kan få mer utløp for energi og hjernetrim, eller rett og slett har et hjem som har mer tid til den. Jeg personlig hadde ikke gitt bort hunden på grunn av det siste, men det finnes mye som kan gjøre det problematisk med å ha hund og små barn.

[Gjest Castielz]

Jeg liker hunder mer enn barn.

[Gjest Olivia Benson]

Noen gir nok opp for lett. Men jeg kan ha forståelse for at noen velger omplassering. For eksempel ved allergi, eller om hunden reagerer negativt på barnet. Omveltningene ved å få baby i hus kan være temmelig overveldende, og da er det ikke sikkert man er i stand til å ta seg av begge deler.

Det er hvert fall bedre at hunden omplasseres til noen som vil ta godt vare på den enn å bli oversett hjemme.

[The Kitten]

Hvis det er for mye jobb med begge så må man bestemme seg for én av de før man skaffer den første.

Enig. Eneste jeg anser som godkjente grunner er om hunden på en eller annen måte utgjør en fare for barnet eller barnet er hyperallergisk.

[Gjest Olivia Benson]

Hvis det er for mye jobb med begge så må man bestemme seg for én av de før man skaffer den første.

Er ikke alltid en graviditet er planlagt.

[AnonymBruker]

"Liten unge, 7 mnd omplasseres da hunden er allergisk". :)

Anonymous poster hash: a8d27...1bf

[AnonymBruker]

Enig. Eneste jeg anser som godkjente grunner er om hunden på en eller annen måte utgjør en fare for barnet eller barnet er hyperallergisk.

Så om man får et barn som ikke tåler hund. Klør i øynene, men halsen jobber ikke opp. Det er bare ubehagelig og ikke skadelig. Skal man da la være å omplassere hunden? La barnet ha det ubehagelig i kanskje 8-10 år?

Anonymous poster hash: c5dd4...0ea

[Kragebein]

Er ikke alltid en graviditet er planlagt.

Nei, men det er (nesten) alltid hundehold. Når man får seg hund sier man seg ansvarlig for hunden resten av dens liv. Da må man være forberedt på at uforutsette og uplanlagte ting kan skje. Hvis hunden ryker hvis noe sånt skjer så er man kanskje ikke forberedt på det ansvaret som er å ha hund.

Selvfølgelig finnes det unntak - som hvis det å beholde hunden setter deg selv eller andre i fare eller hvis barnet får kraftig allergi - men å omplassere hunden fordi man plutselig blir gravid og det er for mye arbeid synes jeg virkelig ikke er greit.

[bippo]

Det er jo av og til at hunden ikke liker barnet, og ikke føler seg trygg hjemme med barn rundt. Da er det jo ofte til det beste at hunden kan få komme til et hjem uten barn/med store barn. Heller det enn å se hunden bli deprimert, eller i verste fall bli aggressiv.

[Gjest Solstråla88]

Så om man får et barn som ikke tåler hund. Klør i øynene, men halsen jobber ikke opp. Det er bare ubehagelig og ikke skadelig. Skal man da la være å omplassere hunden? La barnet ha det ubehagelig i kanskje 8-10 år?

Anonymous poster hash: c5dd4...0ea

Godt poeng! Jeg hadde da omplassert hunden. Barn før dyr

[AnonymBruker]

Omplassering grunnet allergi = OK

Omplassering bare fordi det blir "for mye styr" = ikke OK. Da får man omorganisere dagen noe og evt skaffe hundelufter i en periode.

Anonymous poster hash: 9a070...0c9

[Try2]

Hvis man omplasserer bare for det blir for mye styr så mister jeg troen på dagens mennesker.

Må også nevne at hunder er flokkdyr og at det finnes mange gode råd om hvordan man introduserer den nye "rare hunden". Og sist men ikke minst:
Sjangsen for å bli et bedre menneske øker hvis du skaffer deg en hund

[Gjest minge]

Det virker dessverre som om mange skaffer seg hund eller katt for å øve seg litt på foreldrerollen og/eller det felles ansvaret som følger med. Når barnet kommer blir hunden eller katten litt bruk og kast. Synes det er påfallende mange som omplasserer kjæledyret sitt så fort det kommer barn i hus, og jeg har vanskelig for å tro at helse er grunnen i alle tilfellene. Jeg føler faktisk at enkelte finner på grunner for å kunne kvitte seg med kjæledyret sitt når det kommer et barn. "Hunden eller katten kan jo legge seg på barnet så det er best vi omplasserer" eller "det virker ikke som om hunden eller katten er så glad i at barnet drar den i halen, det er best vi omplasserer". Veldig mange har liksom så fryktelig enkelt for å omplassere.

Jeg sier det rett ut: De som omplasserer kjæledyret sitt uten en ordentlig grunn burde skamme seg, de har en holdning som sier "det er jo bare en hund/katt" og det er ikke greit!

[AnonymBruker]

Hvis det er for mye jobb med begge så må man bestemme seg for én av de før man skaffer den første.

Ja men så skjer livet da, man kan jo ikke planlegge alt man går fra å være hundeeier og greie det fint til plutselig å være alenamamma med dårlig råd og kollikkbaby. Da greier man det kanskje ikke lenger. Sånt skjer...

Anonymous poster hash: 3ec08...c32