Fadder i konfirmasjon

[AnonymBruker]

Jeg ble valgt til fadder for tantebarnet med min daværende samboer tidlig i 20årene.

Det blei ganske raskt etterpå slutt mellom oss, og jeg har ikke følt det naturlig å følge opp fadderbarnet mitt etter det. ja vet...burde sikkert vært flinkere der. Til mitt forsvar har jeg heller aldri blitt invitert/avslått invitasjoner..

Nå er det konfirmasjon, og jeg er invitert.

Har sagt jeg kommer, men nå har jeg begynt å lure på om det egentlig er så lurt.

Min gamle samboer kommer dit med ny dame.

Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: f470a...454

[frøkna]

Du har ikke hatt kontakt med dem på mange år? Jeg ville nok avslått høflig...

[Gjest O.G.]

Jeg ville dukket opp.

[AnonymBruker]

Dra dit.

Jeg er også fadder til en jeg omtrent ikke hadde hatt kontakt med siden dåpen, og jeg dro. Litt rart, men ble bra tilslutt.

Anonymous poster hash: 3288d...4b9

[Gjest morhjertegod]

Det er en "regel " at man skal be faddere fra dåpen til konfirmasjon. Men du har jo pga situasjonen ikke fulgt opp dette barnet, fra dåp til nå. Så skjønner den er merkelig, sikkert rart for din gamle samboer og nye kjæreste også.

Tenker du må føle på det selv, hvordan du vil føle deg i en slik setting. Jeg personlig ville valgt å takke pent nei, men gitt gave.

[AnonymBruker]

Jeg hadde samme situasjon i fjor. Jeg valgte å ikke dra, særlig fordi både jeg og min eks har nye samboere. Ettersom jeg var inngift mener jeg at min eks sin nye samboer tok over min rolle. Jeg sendte med en gave. (og nå har jeg et godt forhold til min eks og hans samboer så sånn sett så kunne jeg dratt, men jeg har ikke hatt kontakt med familien etter at vi skilte lag, så jeg såg det ikke som naturlig å dukke opp der)

Anonymous poster hash: db166...a3f

[Gjest Mrs. Random Nick]

Takk høflig nei, men gi gave.

[AnonymBruker]

Hvis du allerede har sagt at du kommer, drar du. Men har du ikke svart ennå, hadde jeg takket høflig nei, men sendt en gave.

Anonymous poster hash: b75eb...501

[Piri Formis]

Gi gave gjør man da uansett, enten man kommer eller ikke når man er blitt invitert et sted.