Det er lettere å ha katt enn å ha hund

[Gjest Eiss]

Kattene jeg har hatt har ordnet seg selv, luftet seg selv, vært morsomme, lekne og kosete. De skjønte at det var forbudt å gå på kjøkkenbenken og bord umiddelbart etter de forsøkte, de spiste det de fikk servert stort sett, holdt seg unna fremmede, kom da jeg ropte på dem og var alltid tilfredse og blide jeg har hatt 4 katter, forresten. Det er så LETT å ha katt kattungene var også renslige fra første stund.

Hund derimot er en utfordring. Først må du sette deg nøye inn i oppdragelse og de tusenvis av fremgangsmetodene som finnes. Aversjon eller positiv forsterkning? Ditt valg. Så må du bære ut bikkja x antall ganger om natten for å gjøre den renslig. Jeg brukte bare et par uker, men vet om folk som sliter lenge. En jeg kjenner slet i åresvis (men var deres egen feil som lot bikkja pisse på håndkle innendørs...ehhhhhm). Man må bruke time etter time etter time på å trene hunden så den "passer inn i samfunnet". For mennesker klarer ikke å avle frem ferdig opplærte og høflige hunder, må vite sosialisering, kontakttrening, triks, alt mulig. Bare det grunnleggende kan være en utfordring og meget tidkrevende. Det å ha en hund er et prosjekt så lenge hunden lever, og reglene må alltid justeres og grensetesting vil forekomme i en eller annen form hele hundens liv. Den må også luftes minst 3 ggr daglig, og båndtreningen da, det er jo også en del av det å ha hund. En hund krever 1000 ganger mer enn en katt! Kanskje fordi samfunnet krever at en hund skal være noe annet enn den egentlig er

Du som liker hunder og/eller katter: Hva er du mest, kattemenneske eller hundemenneske?

[Gjest]

Jeg fortrekker begge! Katter og hunder kan ikke sammenlignes for meg der. En katt er noe man bare har! Den er der, kommer og koser når den vil, får mat og maser litt om det er tomt, går ut og inn som den vil.

En hund har jeg for aktivitet og mosjon. De krever litt mer, men gir meg også mye mer tilbake i form av glede. De sørger for at jeg alltid må på tur, selv om det frister meg lite, men jeg vet jeg har godt av det. Nå er begge straks over to årsalderen og ting har gåt seg ganske greit til.

MEn nå har jeg lært katten min og sitte, ligge, vente på mat og hoppe hinder som hundene så det kommer vel ann på hva man vil :D

[Tabris]

Jeg er både hunde- og kattemenneske og kunne aldri tenkt meg å leve uten å ha begge i hus. Men jeg er nok mer hundemenneske, da jeg brenner for hundetrening og -atferd.

[Gjest Eiss]

Jeg fortrekker begge! Katter og hunder kan ikke sammenlignes for meg der. En katt er noe man bare har! Den er der, kommer og koser når den vil, får mat og maser litt om det er tomt, går ut og inn som den vil.

En hund har jeg for aktivitet og mosjon. De krever litt mer, men gir meg også mye mer tilbake i form av glede. De sørger for at jeg alltid må på tur, selv om det frister meg lite, men jeg vet jeg har godt av det. Nå er begge straks over to årsalderen og ting har gåt seg ganske greit til.

MEn nå har jeg lært katten min og sitte, ligge, vente på mat og hoppe hinder som hundene så det kommer vel ann på hva man vil :D

Jeg foretrekker katter, men liker begge dyr til en viss grad. Ja, katter kan også lære triks!

[AnonymBruker]

Ja, det er lettere å ha katt (dog litt nervepirrende om man skal ha utekatt, jeg får fnatt av å ikke vite at katten er trygg til enhver tid). Hund krever mye mer, og derfor skal man tenke seg nøye om før man skaffer seg dyr overhodet, men ekstra nøye før man skaffer seg hund. Jeg foretrekker hunder, elsker at man kan gjøre så mye mer sammen med en hund enn man kan med en katt. Men hver til sitt "bruk", det er nok ikke alle faser av livet der jeg har overskudd til hund, men kanskje en katt som ikke krever 1-2 timer tur hver eneste dag kan passe inn i livet da istedet...

For øvrig har du et godt poeng med samfunnet. Det var langt enklere å ha hund for femti år siden, da lover og regler var mindre strikte, befolkningen mindre, trafikken mindre tett og botettheten lavere. Da var det liksom ikke noen krise om bikkja luftet seg selv iblant eller ikke var så glad i unger. Idag kreves mye mer av en hund for å passe inn i vårt urbane samfunn - og når man ser hvor mange som ikke engang klarer minimumskravet med å plukke opp driten etter bikkja når den bæsjer i veien, så er det et under at det går så bra som det gjør...

Anonymous poster hash: 9451c...386

[Kragebein]

Jeg er definitivt et hundemenneske Har hatt begge deler, men har aldri hatt så mye til overs for katter. Ja, hunder krever mye arbeid, men så får man så utrolig mye tilbake også. Jeg synes katter blir for passive å ha som kjæledyr, og det blir litt for kjedelig for min del. Hvis jeg bodde alene og ikke hadde tid til all treningen og arbeidet en hund trenger så skulle jeg vurdert katt i stedet, men jeg er veldig glad for at jeg har muligheten til å ha hund

[AnonymBruker]

Jeg var hundemenneske, men nå har jeg begge deler, og foretrekker faktisk katt! De er selvstendige, de maser ikke sånn, de lufter seg selv, osv. Passer meg utmerket.

Anonymous poster hash: 8c2ca...081

[netpuppy]

Jeg er like glad i begge deler og skulle gjerne hatt en katt igjen om bosituasjonen tillot det. Artig nok oppførte min forrige katt seg mye som en hund, mens min nåværende hund har mange kattetrekk i væremåte.

Endret 8. mai 2015 av netpuppy

[Gjest hells bells]

Ja takk, begge deler

[Tvist]

Jeg kunne tenkt meg begge, men har ikke tid til hund. Så da har jeg to katter, og overøser dem med kjærlighet,

[mijaa]

Definitivt hundemenneske! Som Kragebein sier, katter er litt for passive.

For meg er en katt noe som bare er der og styrer på selv, mens en hund trenger mer i form av oppmerksomhet, kos, mosjon, aktivisering osvosv. Gleder meg voldsomt til livssituasjonen min er sånn at jeg kan ha hund!

[AnonymBruker]

Katter er upålitelige vesner som er umulig å temme. Man kan ikke få et forhold til en katt på samme måte som en hund.

Katter er aldri glad for å se igjen eieren. De savner heller aldri eieren. De ser ikke engang på eieren som en i samme flokken.

Personlig ville jeg aldri hatt en katt.

Anonymous poster hash: aaae7...f0c

[Gjest HeiHade]

Helt enig i at det er lettere å ha katt enn hund, men jeg ville ikke ha byttet for alt i verden.

[Tvist]

Katter er upålitelige vesner som er umulig å temme. Man kan ikke få et forhold til en katt på samme måte som en hund.

Katter er aldri glad for å se igjen eieren. De savner heller aldri eieren. De ser ikke engang på eieren som en i samme flokken.

Personlig ville jeg aldri hatt en katt.

Anonymous poster hash: aaae7...f0c

Jeg har en katt som spinner rundt og springer frem og tilbake i leiligheten når jeg kommer hjem. Deretter vil hun opp i ansiktet mitt og gnikke mot det og kose med meg. Den andre katten er roligere, men kommer alltid for å hilse når jeg kommer hjem. Og når de blir hentet på pensjonat etter ferien er det jubelscener, de hopper rundt og maler. Man merker at de har savnet meg.

Du har sikkert aldri hatt en katt og opplevd deres kjærlighet.

[AnonymBruker]

De skjønte at det var forbudt å gå på kjøkkenbenken

Om du tror alle katter er sånn, så har jeg en liten nyhet til deg: Det stemmer ikke!

Katter er upålitelige vesner som er umulig å temme. Man kan ikke få et forhold til en katt på samme måte som en hund.

Katter er aldri glad for å se igjen eieren. De savner heller aldri eieren. De ser ikke engang på eieren som en i samme flokken.

Personlig ville jeg aldri hatt en katt.

Anonymous poster hash: aaae7...f0c

Aldri glad for å se igjen eieren? Sådan snakker en som aldri har hatt katt. Synes og du skal holde deg for god til å kommentere hva slags forhold man kan ha til en katt, når du selv tydelig ikke liker katter.

Tydelig at ikke alle hundeeiere har iq over skostørrelsen.

Anonymous poster hash: c7d96...791

[AnonymBruker]

Jeg har en katt som spinner rundt og springer frem og tilbake i leiligheten når jeg kommer hjem. Deretter vil hun opp i ansiktet mitt og gnikke mot det og kose med meg. Den andre katten er roligere, men kommer alltid for å hilse når jeg kommer hjem. Og når de blir hentet på pensjonat etter ferien er det jubelscener, de hopper rundt og maler. Man merker at de har savnet meg.

Du har sikkert aldri hatt en katt og opplevd deres kjærlighet.

Om du tror alle katter er sånn, så har jeg en liten nyhet til deg: Det stemmer ikke!

Aldri glad for å se igjen eieren? Sådan snakker en som aldri har hatt katt. Synes og du skal holde deg for god til å kommentere hva slags forhold man kan ha til en katt, når du selv tydelig ikke liker katter.

Tydelig at ikke alle hundeeiere har iq over skostørrelsen.

Anonymous poster hash: c7d96...791

De blir glade for å få mat eller for å komme inn. De gjør det ikke fordi de liker dere.

Katt et menneskets dårligste venn.

Anonymous poster hash: aaae7...f0c

[AnonymBruker]

De blir glade for å få mat eller for å komme inn. De gjør det ikke fordi de liker dere.

Katt et menneskets dårligste venn.

Anonymous poster hash: aaae7...f0c

Igjen: Sånn snakker noen som hverken liker eller har katt.

Anonymous poster hash: c7d96...791

[AnonymBruker]

De blir glade for å få mat eller for å komme inn. De gjør det ikke fordi de liker dere.

Katt et menneskets dårligste venn.

Anonymous poster hash: aaae7...f0c

Jeg tror ikke du vet så mye om kattespråk. Min ene katt er helt tydelig begeistret for både meg og den ene hunden min. Når jeg f.eks går ut med hundene, og vi møter henne ute, kommer hun byksende mot oss og gnir seg inntil oss. Hun slynger også halen sin rundt meg når jeg bøyer meg ned til henne. Den ene hunden, den som ikke har noe imot katter i det hele tatt, stryker hun seg inntil, og hun legger halen rundt den. Om man kan litt om kattespråk, så vet man at dette er uttrykk for kjærlighet. En hale slyngende rundt deg kan sammenlignes med å gi en klem.

Anonymous poster hash: 8c2ca...081

[Tvist]

De blir glade for å få mat eller for å komme inn. De gjør det ikke fordi de liker dere.

Katt et menneskets dårligste venn.

Anonymous poster hash: aaae7...f0c

Kattene min har mat hele tiden og har kattedør, så de kan gå inn og ut som de ønsker.

De er glade for å se meg.

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 497e3...995