Mitt barn gråter og vil ikke på skolen.

[AnonymBruker]

Dette er ikke første gangen.

Jeg trenger ikke vekke han, han er våken når jeg kommer inn.

Jeg gir han ett kyss og setter meg på kanten av sengen og sier vi må stå opp nå.

Nei, han skal ikke stå opp får jeg til svar.

Til slutt får jeg han til å stå opp uten for mye styr.

Han kler på seg og steller seg, kommer inn i stuen og setter seg i sofaen og venter.

Han vil ikke ha frokost, vil ikke si hva han vil ha i matboksen fordi han ikke skal på skolen sier han.

Jeg gjør ferdig matboksen og putter i sekken før jeg setter meg i sofaen med han.

Spør hvorfor han ikke skal på skolen,

Jeg bare vil ikke...

Til slutt sier han at alle de andre bare spiller fotball og d vil ikke han (han er ikke sånn fotballgutt som de andre), og den gutten han kunne lekt med skal bare bestemme hele tiden så han vil ikke være med han. (Jeg vet denne ungene er sånn ja)

Jeg prøver å si at han må på skolen og prøver å komme med løsninger.

Ingenting er godt nok og tårene kommer. "Men jeg vil bare ikke mamma!"

Sier han gråtkvalt.

Har snakket med lærer og hun sier han virker fornøyd og har ikke lagt merke til noe spesielt på skolen.

Det jeg vet er at alle guttene i klassen er fotballgutter og har tette bånd. Min gutt faller litt utenfor.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette?!?

Hans far og jeg er skilt og jeg bor ikke langt unna,mem annen skolekrets, så har spurt om han vil prøve å bytte skole å se om d kan være bedre?!?

Noen som har noen fornuftige forslag til hvordan vi skal gripe dette fatt?

Han får masse oppmerksomhet hjemme og er snill, god og har noen gode venner i gata her.

Anonymous poster hash: 14a0e...34f

[AnonymBruker]

Kanskje du kan prøve å invitere noen av fotballgutta hjem og finne på noe gøy med dem? Selv om de liker fotball liker de sikkert andre ting også. De vil sikkert fortsatt spille fotball på skolen, men hvis gutten din kan knytte bånd til dem på andre måter blir det kanskje ikke like ensomt? Eller hva med jentene, kanskje det er noen av jentene som har samme interesser som gutten din?

Anonymous poster hash: 2424f...f15

[AnonymBruker]

Dette er ikke første gangen.

Jeg trenger ikke vekke han, han er våken når jeg kommer inn.

Jeg gir han ett kyss og setter meg på kanten av sengen og sier vi må stå opp nå.

Nei, han skal ikke stå opp får jeg til svar.

Til slutt får jeg han til å stå opp uten for mye styr.

Han kler på seg og steller seg, kommer inn i stuen og setter seg i sofaen og venter.

Han vil ikke ha frokost, vil ikke si hva han vil ha i matboksen fordi han ikke skal på skolen sier han.

Jeg gjør ferdig matboksen og putter i sekken før jeg setter meg i sofaen med han.

Spør hvorfor han ikke skal på skolen,

Jeg bare vil ikke...

Til slutt sier han at alle de andre bare spiller fotball og d vil ikke han (han er ikke sånn fotballgutt som de andre), og den gutten han kunne lekt med skal bare bestemme hele tiden så han vil ikke være med han. (Jeg vet denne ungene er sånn ja)

Jeg prøver å si at han må på skolen og prøver å komme med løsninger.

Ingenting er godt nok og tårene kommer. "Men jeg vil bare ikke mamma!"

Sier han gråtkvalt.

Har snakket med lærer og hun sier han virker fornøyd og har ikke lagt merke til noe spesielt på skolen.

Det jeg vet er at alle guttene i klassen er fotballgutter og har tette bånd. Min gutt faller litt utenfor.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette?!?

Hans far og jeg er skilt og jeg bor ikke langt unna,mem annen skolekrets, så har spurt om han vil prøve å bytte skole å se om d kan være bedre?!?

Noen som har noen fornuftige forslag til hvordan vi skal gripe dette fatt?

Han får masse oppmerksomhet hjemme og er snill, god og har noen gode venner i gata her.

Anonymous poster hash: 14a0e...34f

Så harry at alle driver med fotball...bor dere på østkanten? Kan dere flytte?

Anonymous poster hash: 909e3...45e

[Jade]

Da må dere bare snakke med læreren igjen. At gutten virker fornøyd er jo irrelevant når du faktisk vet at han mistrives til de grader og ikke vil på skolen. Det tyder jo bare at han later som. Er det ikke noen ansatte på skolen som har ansvar for sosiale problemer?

Er det virkelig bare én gutt som ikke spiller fotball på hele skolen/klassetrinnet?

Kan skolen prøve å arrangere litt aktiviteter i friminuttene som han kan delta i?

Ønsker han å være med andre, eller er problemet at det er forventet at man er med andre i friminuttene og at det derfor er ubehagelig for han å gjøre noe alene? Da jeg var liten ble man omtrent kjeppjaget ut på skoleplassen om man satt i trappen og så på i stedet for å løpe rundt og ha det gøy med 20 venner. Er det noe aktiviteter han kan gjøre alene om det virkelig ikke er noen han kan leke med?

Ellers så må dere få snakket med han. Ikke så lett å få kommet til bunns i problemet når han ikke vil snakke om det. Kanskje han ikke helt selv vet hva som er galt, men at dere kan finne ut av det sammen - om dere snakker.

[AnonymBruker]

Mitt barn er heller ikke fotballgutt, så vi har hatt noe av det samme her. Men vi har latt han få prøve seg på andre idretter. Det han ble interessert i var kampsport. Da fikk han noen venner fra parallellklassen og noen fra trinnet under han og trinnet over han.

Men min gutt har aldri gruet seg for å gå på skolen noen gang.

Jeg tror det må være noe mer bak. Har han det ikke så greit på skolen og i friminuttene? Blir han mobbet eller oversett av de andre?

Anonymous poster hash: 9f098...eaa

[AnonymBruker]

Dette var ikke kjekk lesning! Jeg tenker med en gang på skolevegring. Det ligger noen ok artikler ute på nett om det. Kanskje du finner noen råd der?

Anonymous poster hash: 87adb...6ee