Dere bonusmamma'r der ute...hjelp!

[AnonymBruker]

Er nok sikkert en filleting i manges øyne dette her men...saken er at min kjæres barn på 5 spurte en kveld om å få is,fikk til svar at nei,men om hun var flink til å legge seg og sove når hun skulle og ikke tullet så skulle hun få is neste dag.Leggetid kom kl 20.00 og hun sto da opp igjen minst 4-5 ganger og ville ha mere mat,noe hun fikk to ganger og de andre gangene var bare tull.kl 22.30 var det stille.Neste dag spurte barnet om is og fikk momentant et ja fra far!Hadde dette hvert mitt barn hadde det ikke blitt is...avtalen var jo klar.Jeg føler ikke at jeg kan bryte inn når han har sagt ja til is og det er jo heller ikke min avgjørelse.Synes at barnet får litt feil signaler da barnet ikke la seg som avtalt men alikevel fikk is??? Dette er jo da bare en av flere slike historier,men jeg synes det er vanskelig å si i fra uten å tråkke far på tærne....men jeg blir helt lilla av irritasjon kjenner jeg,for oppførselen til barnet blir jo også deretter!Noen som har noen gode og fornuftige råd å komme med til ei bonusmamma her????

Anonymous poster hash: 4b066...03d

[Biloba]

Det er jo bare å ta det opp med far, at det er dumt å stille betingelser for goder, når en likevel ikke holder på de betingelsene som er stilt. Det er inkonsekvent og ikke spesielt smart.

Men husk at det er vanlig at foreldre tar slike avgjørelser på impuls, og gjerne vil forbeholde seg retten til det. De fleste er mindre prinsippfaste med egne barn, og man er mer opptatt av hva som er "riktig" som observatør. Hvis ikke barnet har direkte atferdsproblemer er det ikke sikkert du skal gjøre en stor sak ut av å oppdra mannen din.

[Bolla*]

Ingen gode råd å komme med desverre. Sånn har det vært her også siden jeg flytta inn, da var barnet 4 år. Barnet er nå 8 år og det har ikke blitt bedre, for å si det sånn.

Snakk med far om det, og håp på at han skjønner hvor lite smart det er på sikt..

[AnonymBruker]

Sånn er det hos oss også.. Jeg har gitt opp. Ikke mine barn. Mor og far må få gjøre som de vil.

(Vi har vært sammen i ti år)

Anonymous poster hash: 27168...30a

[AnonymBruker]

Tydeligvis mange ubrukelige fedre der ute. Håper dere ikke planlegger egne barn med dem....

Anonymous poster hash: d7fec...ea8

[AnonymBruker]

Leser om så utrolig mange stupide menn her!

Jeeezz...de virker jo tilbakestående. Hvordan klarer disse mennene seg her i verden?! Så tafatte...

Anonymous poster hash: 0e959...320

[AnonymBruker]

Tydeligvis mange ubrukelige fedre der ute. Håper dere ikke planlegger egne barn med dem.... Anonymous poster hash: d7fec...ea8

Jeg tror ikke fedre nødvendigvis er ubrukelige, men de fleste som er bare helgepappaer orker ikke bruke tiden på å være unødig streng med barna. De er litt rundere i kantene og sier oftere ja selv om det skulle vært nei. Det er enklere for de som står på utsiden å si nei.

Anonymous poster hash: 82064...f14

[AnonymBruker]

dere "bonusmammaer" skjønner vel hvorfor disse mennene (fedrene) bare er lunkne left-overs fra noen andre som så hvor hen det bar. Nei takk sa de, jeg vil ha en skikkelig mann i hus...

Flott dere har tatt over omsorgen for de da

Anonymous poster hash: 73d08...629

[AnonymBruker]

dere "bonusmammaer" skjønner vel hvorfor disse mennene (fedrene) bare er lunkne left-overs fra noen andre som så hvor hen det bar. Nei takk sa de, jeg vil ha en skikkelig mann i hus...

Flott dere har tatt over omsorgen for de da

Anonymous poster hash: 73d08...629

Jepp. Og etter skilsmissen fant mor seg en ny, og forlovet seg. Det ble brudd. Ny mann, gravid etter få måneder. Ble alenemor noen år. Ny mann, flyttet sammen før det var gått et år, da 4 barn tilsamen. Flyttet fra ham før det hadde gått et år. Alene igjen i 1 år. Er nå på mann nummer 4. Har innimellom der loddet stemningen for reunion med min mann igjen. Joda, alltid menn som har skylda når forhold ikke fungerer...

Anonymous poster hash: eea13...443

[AnonymBruker]

Takk for mange artige svar hihi...ja mannfolk er mannfolk,men heeeelt ubrukelige er de jo ikke!Ser at flere har de samme utfordringene i hjemmet med partneren sine barn...men jeg tror ikke helt at jeg bare klarer å overse "problemet" da jeg har mine barn som må tåle konsekvensen av å ikke holde en avtale og da blir det jo feil at et barn "seiler på en rosa sky" uten konsekvenser...nei må nok bare sette hardt mot hardt forstår jeg!Når det gjelder adferden så er den ikke bra,spytter,slår,sparker og stjeler mine barn sine ting og har en munnbruk som ikke jeg aksepterer men da ler jo bare far...uforståelig at det går ann.Jeg koker snart over av sinne,så må nok bli en endring her ja!Takk for svar damer :-)

Anonymous poster hash: a7705...d87

[AnonymBruker]

Takk for mange artige svar hihi...ja mannfolk er mannfolk,men heeeelt ubrukelige er de jo ikke!Ser at flere har de samme utfordringene i hjemmet med partneren sine barn...men jeg tror ikke helt at jeg bare klarer å overse "problemet" da jeg har mine barn som må tåle konsekvensen av å ikke holde en avtale og da blir det jo feil at et barn "seiler på en rosa sky" uten konsekvenser...nei må nok bare sette hardt mot hardt forstår jeg!Når det gjelder adferden så er den ikke bra,spytter,slår,sparker og stjeler mine barn sine ting og har en munnbruk som ikke jeg aksepterer men da ler jo bare far...uforståelig at det går ann.Jeg koker snart over av sinne,så må nok bli en endring her ja!Takk for svar damer :-)

Anonymous poster hash: a7705...d87

Du har jo all rett til å si i fra når barna til din kjæreste oppfører seg svært ufint og stjeler fra dine barn - formoder du passe på dine egne barns oppførsel mot din kjæreste sine barn.

Ellers går det visse grenser her: du kan selvsagt si i fra men du kan ikke TS over styringen eller blande deg inn i oppdragelsen til barna som tross alt er noen andres barn: de har en mor og far og hvis du ikke liker mors og fars måte å oppdra sine barn på så bør du vurdere å flytte ut.

Anonymous poster hash: 0e959...320

[AnonymBruker]

Du har jo all rett til å si i fra når barna til din kjæreste oppfører seg svært ufint og stjeler fra dine barn - formoder du passe på dine egne barns oppførsel mot din kjæreste sine barn.

Ellers går det visse grenser her: du kan selvsagt si i fra men du kan ikke TS over styringen eller blande deg inn i oppdragelsen til barna som tross alt er noen andres barn: de har en mor og far og hvis du ikke liker mors og fars måte å oppdra sine barn på så bør du vurdere å flytte ut.Anonymous poster hash: 0e959...320

. Kun snakk om det ene og minste barnet som har en ufordragelig oppførsel ifht hva jeg mener og er vant med,og hun har ingen mor så kun far som har stått for oppdragelse der.Jeg vet bare med meg selv hvor sårt det er når andre irettesetter min måte og oppdra barna på,så er nok redd for å trå noen på tærne for det er ikke ønskelig,men heller en god kommunikasjon for å bedre oppførsel på barnet før det er for sent.Han er en super pappa men det glipper nok litt på grensesettingen og da påvirker det selvfølgelig flere rundt som da mine barn når hun bare får "holde på" Men takk for svar :-)

Anonymous poster hash: a7705...d87

[AnonymBruker]

Er nok sikkert en filleting i manges øyne dette her men...saken er at min kjæres barn på 5 spurte en kveld om å få is,fikk til svar at nei,men om hun var flink til å legge seg og sove når hun skulle og ikke tullet så skulle hun få is neste dag.Leggetid kom kl 20.00 og hun sto da opp igjen minst 4-5 ganger og ville ha mere mat,noe hun fikk to ganger og de andre gangene var bare tull.kl 22.30 var det stille.Neste dag spurte barnet om is og fikk momentant et ja fra far!Hadde dette hvert mitt barn hadde det ikke blitt is...avtalen var jo klar.Jeg føler ikke at jeg kan bryte inn når han har sagt ja til is og det er jo heller ikke min avgjørelse.Synes at barnet får litt feil signaler da barnet ikke la seg som avtalt men alikevel fikk is??? Dette er jo da bare en av flere slike historier,men jeg synes det er vanskelig å si i fra uten å tråkke far på tærne....men jeg blir helt lilla av irritasjon kjenner jeg,for oppførselen til barnet blir jo også deretter!Noen som har noen gode og fornuftige råd å komme med til ei bonusmamma her????

Anonymous poster hash: 4b066...03d

Hærregud, jeg ble faktisk usikker på om det var jeg som skrev tråden her, men det er det altså ikke ) Vi har akkurat samme problem med vår på 5 (blir 5 nå i mai), og jeg sitter enda ikke med noe svar. Nå er jeg og far flink å snakke sammen, og gir en beskjed blir det til det. Sier jeg nei, og hun går å spør far, svarer han som regl med at hva sa "Guri" ? Som regel kommer en løgn, men den avkaller han raskt. Og da blir det hvertfall ikke is. Men det vi har begynt å gjøre er at (for di vet å spørre far først!), at han sier Ja, HVIS jeg sier ja. Når hun da kommer å spør, må jeg forhøre meg med far om dette stemmer, og så ser man deretter. Men nei, barnet hadde ikke fått is, og jeg hadde nok gitt beskjed til far om at det var uaktuelt pga avtalen, og forklart det akkurat slik du beskriver at det blir værre av det med tiden.

For her, blir det et sinnsykt leven og et helvete rett og slett hvis hun vil ha noe og får nei. Jeg står på mitt, og far (hvis han har fått med seg forløpet) er enig og is uteblir.

TERP! sier jeg bare. Selv om du og far kanskje er uenige, argumenter for hvorfor/hvorfor ikke ungen bør ha is. Inngå komprosmiss med ungen og for all del forklar hvorfor hun ikke fikk is. Hos oss(iaf fra min side) er det slik at det er ikke god oppførsel i 5 min som gjelder, for da blir det falskt. Her må hun faktisk vise at hun kan oppføre seg (noe vi er plaget med at hun ikke gjør) i en viss tid for å få det hun ønsker. Hvis ikke ender det opp med at "hun får godene" selv om hun ikke overholdt avtalen, og vil ikke overholde dem neste gang heller, da hun fikk jo sist fordet.

lykke til. Problemstillingen er meget kjent.

Anonymous poster hash: 40fb5...cb4

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke fedre nødvendigvis er ubrukelige, men de fleste som er bare helgepappaer orker ikke bruke tiden på å være unødig streng med barna. De er litt rundere i kantene og sier oftere ja selv om det skulle vært nei. Det er enklere for de som står på utsiden å si nei.

Anonymous poster hash: 82064...f14

Det der er dårlige unnskyldninger! Min eks hadde femti prosent tidligere og da var han femti prosent tivolipappa. Det var gaver og is og godteri, men kjeftet og klikket når det oppsto konflikter som han selv hadde lagt opp til. Masse rot og dårlig hygiene, skiftet truser et par ganger i uka maks. Nå har han helgesamvær og jeg synes det holder sånn tilstanden er der. Finnes sikkert masse flinke pappaer der ute altså, men vil de ha mer samvær bør de heller vise at de kan. Kan ikke foreldre innse at det å være en god forelder innebærer å sette grenser og følge opp? Og at du gir barnet noe vet å ikke gi dem noe?

Anonymous poster hash: 04d8c...2d3

[AnonymBruker]

Det der er dårlige unnskyldninger! Min eks hadde femti prosent tidligere og da var han femti prosent tivolipappa. Det var gaver og is og godteri, men kjeftet og klikket når det oppsto konflikter som han selv hadde lagt opp til. Masse rot og dårlig hygiene, skiftet truser et par ganger i uka maks. Nå har han helgesamvær og jeg synes det holder sånn tilstanden er der. Finnes sikkert masse flinke pappaer der ute altså, men vil de ha mer samvær bør de heller vise at de kan. Kan ikke foreldre innse at det å være en god forelder innebærer å sette grenser og følge opp? Og at du gir barnet noe vet å ikke gi dem noe? Anonymous poster hash: 04d8c...2d3

Nå skrev jeg helgepappaer, ikke 50/50. Ja, det finnes sikkert en del tafatte fedre også, men for helgepappaer kommer kanskje barnet i 17-18 tiden fredag kveld og drar kl. 16-17 på søndager. Mange foreldre bor langt unna hverandre. Far og barn får 24 timer sammen og det er 12 dager til de ser hverandre igjen. Så jeg kan forstå at det blir et ja for mye noen ganger. Kan ikke være hyggelig for far og barn at hele helgen går med til sure barn og sint pappa. Men selvfølgelig, stor forskjell på å være en ufordragelig drittunge og å mase om og få is.

Anonymous poster hash: 82064...f14

[galmamma]

Slik er det her også.. Tar jeg det opp, så blr han sur og at vi ikke kan være langsure.. Det har jo ingenting med å være sur å gjøre.. Det er viktig at ett nei forblir ett nei og ikke ender med ett ja, og at avtaler holdes. Slik er jeg veldig nøye hos egne barn..

[AnonymBruker]

Det der er dårlige unnskyldninger! Min eks hadde femti prosent tidligere og da var han femti prosent tivolipappa. Det var gaver og is og godteri, men kjeftet og klikket når det oppsto konflikter som han selv hadde lagt opp til. Masse rot og dårlig hygiene, skiftet truser et par ganger i uka maks. Nå har han helgesamvær og jeg synes det holder sånn tilstanden er der. Finnes sikkert masse flinke pappaer der ute altså, men vil de ha mer samvær bør de heller vise at de kan. Kan ikke foreldre innse at det å være en god forelder innebærer å sette grenser og følge opp? Og at du gir barnet noe vet å ikke gi dem noe?

Anonymous poster hash: 04d8c...2d3

Hva førte til at pappaen ga fra seg 50/50 og istedenfor ble en "helgepappa"?

Skal ikke det mye til - og hva var det som gjorde at pappaen så veldig ville ha "50/50": trodde han det var enklere enn det han opplevde?

Bodde/bor dere svært nær hverandre (gangavstand)?

Anonymous poster hash: 0e959...320