Menn, hvis dere blir bedt ut...

[AnonymBruker]

Jeg har truffet en fyr jeg liker. Vi er midt i 30-årene begge to og har en god tone synes jeg. Vi treffes av og til på fritiden og har det hyggelig da. Jeg er nok mer vennemateriale enn kjærestemateriale, for jeg er ikke spesielt pen og kunne tatt av noen kg. Har likevel bestemt meg for å be ham med ut på en kaffe, for jeg liker ham, men nå sitter det et lite monster i magen min og ber meg om å la være fordi han sikkert ikke kommer til å svare eller avslå direkte og at det er dumt å gjøre sånn at han må avvise meg, for det synes han kanskje er ubehagelig.

Hvordan reagerer dere menn hvis ei dere kjenner og synes er hyggelig, men ikke så mye å se på ber dere ut. Er det bare kleint eller kan dere synes det er fint å få litt oppmerksomhet også selv om det ikke er fra den peneste dama?

Jeg er klar over at hyggelige menn ikke alltid flørter (tror ikke han her flørter med meg), men jeg har lært meg at jeg ikke bare kan sitte og vente på at noen skal bli interessert i meg, jeg må gjøre en innsats selv også. Men jeg vil ikke gjøre noe som blir tatt dårlig imot.

Anonymous poster hash: ecd62...0d2

[Timza]

Jeg har aldri tenkt negativt mot tilnærmelser på den måten, uansett hvem det har kommet fra. Så kjør på.

[AnonymBruker]

Innlegg redigert for slettet sitat. Mynona, mod.

TS, jeg syns det er tøft! Kjempefint at du tar sjanser, det er da du får resultater. Kan godt hende du er mye penere enn du selv tror, jenter er ofte sin egen verste fiende. Råder deg til å bli litt mer aktiv fysisk hvis du ikke er det, da vil du få mer overskudd og føle deg enda bedre. Og kjør på med initativ.

Anonymous poster hash: e6f00...9ae

Endret 7. mai 2015 av Mynona

[AnonymBruker]

Det er flott at du prøver ta initiativ. Du må brenne deg, prøve å nå ut til menn, og vise frem dine beste sider. Dessverre får du ikke alt servert siden du kanskje ikke er den mest attraktive, men det burde ikke bety at det er håpløst. Det gjelder å ha et realistisk syn på hva man kan få.

Videre ville jeg ikke blitt med en person jeg ikke var tiltrukket av på date. Selv om personligheten kanskje ikke var den verste. Av de jeg har møtt som har vært overvektige, er det de som har hatt finest ansikt jeg har vurdert sterkest. Er du feit og stygg, da må jeg dessverre si nei.

Anonymous poster hash: 42127...137

[QueenOfTheSidewalk]

Spør du Han sier nok ja.

[Apis]

Er mann 40 år, har alltid sett positivt på å bli bedt med ut på date av damer jeg har hatt positiv kjemi med

[Mynona]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Mynona, mod.

[AnonymBruker]

Jeg har truffet en fyr jeg liker. Vi er midt i 30-årene begge to og har en god tone synes jeg. Vi treffes av og til på fritiden og har det hyggelig da. Jeg er nok mer vennemateriale enn kjærestemateriale, for jeg er ikke spesielt pen og kunne tatt av noen kg. Har likevel bestemt meg for å be ham med ut på en kaffe, for jeg liker ham, men nå sitter det et lite monster i magen min og ber meg om å la være fordi han sikkert ikke kommer til å svare eller avslå direkte og at det er dumt å gjøre sånn at han må avvise meg, for det synes han kanskje er ubehagelig.

Hvordan reagerer dere menn hvis ei dere kjenner og synes er hyggelig, men ikke så mye å se på ber dere ut. Er det bare kleint eller kan dere synes det er fint å få litt oppmerksomhet også selv om det ikke er fra den peneste dama?

Jeg er klar over at hyggelige menn ikke alltid flørter (tror ikke han her flørter med meg), men jeg har lært meg at jeg ikke bare kan sitte og vente på at noen skal bli interessert i meg, jeg må gjøre en innsats selv også. Men jeg vil ikke gjøre noe som blir tatt dårlig imot.

Anonymous poster hash: ecd62...0d2

Jeg synes slikt alltid er hyggelig og sjarmerende.

Hvis jeg liker henne, så ville jeg ha takket ja. Ellers ville jeg nok ha takket nei på en fin og skånsom måte.

Når det gjelder måten han kommer til å reagere på, så er jo det fullstendig avhengig av hva slags type han er og hvor trygg han er på seg selv.

Jeg synes du har rette holdningen! Mange gutter liker jenter som tar initiativ. I verste fall sitter du igjen med en erfaring rikere.

Anonymous poster hash: 76ecc...f72

[Mynona]

Tråden er ryddet for spørsmål vedrørende moderering.

Spørsmål vedrørende moderering kan tas på PM til meg.

Mynona, mod.

[Kristian]

Hvordan reagerer dere menn hvis ei dere kjenner og synes er hyggelig, men ikke så mye å se på ber dere ut. Er det bare kleint eller kan dere synes det er fint å få litt oppmerksomhet også selv om det ikke er fra den peneste dama?

Jeg er klar over at hyggelige menn ikke alltid flørter (tror ikke han her flørter med meg), men jeg har lært meg at jeg ikke bare kan sitte og vente på at noen skal bli interessert i meg, jeg må gjøre en innsats selv også. Men jeg vil ikke gjøre noe som blir tatt dårlig imot.

Anonymous poster hash: ecd62...0d2

Selvfølgelig er det fint å få litt oppmerksomhet! Jeg begynner å bli litt lei av å alltid måtte ta initiativ, og det forventes at jeg skal kontrol bare fordi jeg er man.

[AnonymBruker]

Her er det bare å kjøre på. Verste som skjer er at han ikke er interessert.

Anonymous poster hash: 2a699...e45

[AnonymBruker]

Her er det bare å kjøre på. Verste som skjer er at han ikke er interessert.

Anonymous poster hash: 2a699...e45

[Okapi]

Synes du skal gjøre det. Tror aldri jeg har hørt om en mann som ble fornærmet av noe sånt.

[AnonymBruker]

Jeg har truffet en fyr jeg liker. Vi er midt i 30-årene begge to og har en god tone synes jeg. Vi treffes av og til på fritiden og har det hyggelig da. Jeg er nok mer vennemateriale enn kjærestemateriale, for jeg er ikke spesielt pen og kunne tatt av noen kg. Har likevel bestemt meg for å be ham med ut på en kaffe, for jeg liker ham, men nå sitter det et lite monster i magen min og ber meg om å la være fordi han sikkert ikke kommer til å svare eller avslå direkte og at det er dumt å gjøre sånn at han må avvise meg, for det synes han kanskje er ubehagelig.

Hvordan reagerer dere menn hvis ei dere kjenner og synes er hyggelig, men ikke så mye å se på ber dere ut. Er det bare kleint eller kan dere synes det er fint å få litt oppmerksomhet også selv om det ikke er fra den peneste dama?

Jeg er klar over at hyggelige menn ikke alltid flørter (tror ikke han her flørter med meg), men jeg har lært meg at jeg ikke bare kan sitte og vente på at noen skal bli interessert i meg, jeg må gjøre en innsats selv også. Men jeg vil ikke gjøre noe som blir tatt dårlig imot.

Anonymous poster hash: ecd62...0d2

Tror aldri jeg vil oppleve at ei dame vil ta initiativ til å spørre meg ut. Hadde det skjedd så hadde jeg blitt såpass satt ut at jeg hadde definitivt sagt ja uansett tror jeg. De aller fleste jentene vi spør ut er som regel veldig opptatte og utilgjennelige, noe som gjør at det kan bli noe kleint i lengden hvis man ikke vurderer sansynligheten som nokså høy for at det er verdt risikoen.

Anonymous poster hash: 05b9f...616

[AnonymBruker]

Jeg har truffet en fyr jeg liker. Vi er midt i 30-årene begge to og har en god tone synes jeg. Vi treffes av og til på fritiden og har det hyggelig da. Jeg er nok mer vennemateriale enn kjærestemateriale, for jeg er ikke spesielt pen og kunne tatt av noen kg. Har likevel bestemt meg for å be ham med ut på en kaffe, for jeg liker ham, men nå sitter det et lite monster i magen min og ber meg om å la være fordi han sikkert ikke kommer til å svare eller avslå direkte og at det er dumt å gjøre sånn at han må avvise meg, for det synes han kanskje er ubehagelig.

Hvordan reagerer dere menn hvis ei dere kjenner og synes er hyggelig, men ikke så mye å se på ber dere ut. Er det bare kleint eller kan dere synes det er fint å få litt oppmerksomhet også selv om det ikke er fra den peneste dama?

Jeg er klar over at hyggelige menn ikke alltid flørter (tror ikke han her flørter med meg), men jeg har lært meg at jeg ikke bare kan sitte og vente på at noen skal bli interessert i meg, jeg må gjøre en innsats selv også. Men jeg vil ikke gjøre noe som blir tatt dårlig imot.

Anonymous poster hash: ecd62...0d2

Jada.

Datet selv ei som ikke var "den peneste dama" for en stund tilbake, hadde vert singel en stund og vi begynte å henge mye sammen. Det ene endte med det andre og vi flyttet i sammen etter å ha drevet på et års tid. Slo opp etter to og et halvt år men det hadde ikke noe med utseende å gjøre.

Det er komfortabelt, godt å ha noen å være i sammen med. Jeg liker sporty jenter men for min del er det mye viktigere at det er ei jente som drar meg ut av sofaen og får meg med på en kveldstur enn at hun har sixpack for å si det sånn.

Når du når en viss alder blir det ganske bedregelig å være singel.

Anonymous poster hash: f3dcc...d94

[AnonymBruker]

Jeg har truffet en fyr jeg liker. Vi er midt i 30-årene begge to og har en god tone synes jeg. Vi treffes av og til på fritiden og har det hyggelig da. Jeg er nok mer vennemateriale enn kjærestemateriale, for jeg er ikke spesielt pen og kunne tatt av noen kg. Har likevel bestemt meg for å be ham med ut på en kaffe, for jeg liker ham, men nå sitter det et lite monster i magen min og ber meg om å la være fordi han sikkert ikke kommer til å svare eller avslå direkte og at det er dumt å gjøre sånn at han må avvise meg, for det synes han kanskje er ubehagelig.

Hvordan reagerer dere menn hvis ei dere kjenner og synes er hyggelig, men ikke så mye å se på ber dere ut. Er det bare kleint eller kan dere synes det er fint å få litt oppmerksomhet også selv om det ikke er fra den peneste dama?

Jeg er klar over at hyggelige menn ikke alltid flørter (tror ikke han her flørter med meg), men jeg har lært meg at jeg ikke bare kan sitte og vente på at noen skal bli interessert i meg, jeg må gjøre en innsats selv også. Men jeg vil ikke gjøre noe som blir tatt dårlig imot.

Anonymous poster hash: ecd62...0d2

Synes du skal gjøre det, han synes sikkert det er hyggelig. Men samtidig kan det være greit å mentalt forberede seg på å bli avvist. Ikke for å være ekke eller negativl, men det kan jo skje.

som sagt vil jeg tro at han uansett synes det er positivt å få en slik henvendelse. Jeg er ikke noe god på verken flørting eller dating og da jeg ble alene for noen år siden (når jeg befant meg midt i 40 årene) var det en overgang det å komme i kontakt med folk. Jeg har fått henvendelser jeg har avvist, men har aldri syntes noe dumt om vedkommende. Bare syntes det var hyggelig.

Jeg har også "mannet" meg opp og tatt kontakt selv. Dog ikke bedt ut noen mann, men mer sagt jeg kunne tenke meg å ble bedre kjent. Et par ganger har det vært helt tydelig at det ikke var av interesse, et par ganger har det vært det. Men uansett har jeg fått hyggelige svar tilbake.

Senest denne uken sendte jeg mld til en jeg kjenner, fikk dessverre ikke den responsen jeg hadde håpet på. Men det får man bare akseptere.

Anonymous poster hash: 7282e...b7a

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det en gang og det var ingen tvil om at mannen syntes det var sååå stas! Så kjør på

Anonymous poster hash: 545a4...039

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det en gang og det var ingen tvil om at mannen syntes det var sååå stas! Så kjør på

Anonymous poster hash: 545a4...039

Og oppdater oss gjerne

Anonymous poster hash: 545a4...039

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det nå. Han er bortreist en stund, så det passa ikke på det tidspunktet jeg foreslo. Han foreslo ikke en annen dag, men jeg venter og ser til han kommer tilbake, kan jo håpe at han plukker opp tråden. Det virka i hvert fall ikke som han tok det som en grov fornærmelse

Anonymous poster hash: ecd62...0d2

[sjonkelrolf]

Hvis jeg prater med en jente som jeg synes virker hyggelig, og hun spør meg om å treffes, så sier jeg jo selvfølgelig ja til det. Hvorfor skulle jeg ikke gjøre det?