La ettåring gråte seg i søvn?

[AnonymBruker]

Kan starte med at jeg i utgangspunktet er fullstendig i mot skrikekurer.

Nå har det seg derimot slik at ettåringen er blitt fullstendig håpløs. Han gråter det han makter selv om vi er i lag med han på rommet/i sengen, og vi får ikke roet han ned med mindre vi tar han ut av rommet. Han har IKKE vondt, men er sint. Så lenge vi er tilstede roer han seg ikke.

Vi er så (u)heldige å bo i midtnattsolens rike, så vi har nå dagslys til langt på kveld/natt og kun noen timer på natt der det er litt skjømt. Jeg ser en klar sammenheng mellom lyset og problemet, men får ikke gjort stort med det. Har det mørkt på rommet, men så lenge det er lyst i rommene vi oppholder oss i frem til legging hjelper det ikke.

Lurer nå på om det vil være hjelp/hensikt i å la han være på rommet alene å gråte til han sovner? Eller om noen har noen ennå bedre tips som kan fungere?

Anonymous poster hash: e43c6...e4a

[Harlekin]

Hva med å prøve å gjøre det mørkt i andre rom også? Dekke til med tepper/gardiner? Ev. la ham være oppe LITT lenger, så blir han litt trøttere og protesterer kanskje mindre mot å legge seg?

At han gråter litt et minutt eller to før han sovner ser jeg ikke på som så ille, men hvis han ikke gir seg til da, hadde jeg ikke latt ham fortsette med det.

[AnonymBruker]

Hva med å prøve å gjøre det mørkt i andre rom også? Dekke til med tepper/gardiner? Ev. la ham være oppe LITT lenger, så blir han litt trøttere og protesterer kanskje mindre mot å legge seg?

At han gråter litt et minutt eller to før han sovner ser jeg ikke på som så ille, men hvis han ikke gir seg til da, hadde jeg ikke latt ham fortsette med det.

Ser ikke på det som et alternativ å mørkelegge hele huset, da håper jeg heller det går over av seg selv eller blir bedre til neste år :-)

Han blir enda værre dersom vi legger han senere enn sju. Og er trøtt når vi går på rommet.

Nå har han nettopp sovnet etter og ha hylt i 30 minutter med meg liggende rett ved siden av han. Kanskje det går raskere i morgen? :-)

Anonymous poster hash: e43c6...e4a

[Harlekin]

Ser ikke på det som et alternativ å mørkelegge hele huset, da håper jeg heller det går over av seg selv eller blir bedre til neste år :-)

Han blir enda værre dersom vi legger han senere enn sju. Og er trøtt når vi går på rommet.

Nå har han nettopp sovnet etter og ha hylt i 30 minutter med meg liggende rett ved siden av han. Kanskje det går raskere i morgen? :-)

Anonymous poster hash: e43c6...e4a

Ok, det velger du selvsagt selv, det var bare et forslag. Du hadde jo ikke trengt å mørkelegge hele huset, da. Hva med å la ham spise kveldsmat på rommet mens du leser en bok eller noe? Rolig stemning i et mørkt rom før legging kan jo hjelpe.

[Lillemini]

Har ingen gode forslag, men I feel your pain. Hos oss ble den eneste løsningen at en av oss la oss ned på madrass ved siden av sengen hennes til hun sovnet. Måtte ligge hånd i hånd med henne i 20 minutter omtrent, hver kveld. Og selvfølgelig sovnet den av oss som lå der, hver kveld. 😳 Da hadde vi prøvd "alt" av råd og tips fra lege, helsesøster, Internett og bøker. Ingenting hjalp, og hun hylte til hun kastet opp om vi ikke la oss ned. Så vi kapitulerte og valgte den lette veien ut med å bare gi oss. Da hun var nesten 2 byttet vi til juniorseng, og da sluttet hun på magisk vis med søvnproblemer.

Hva med å kontakte helsestasjonen og få snakke med en søvnterapaut? Vi gjorde aldri det, men har et vennepar som skal ha et møte snart.

[Gjest Kaffelattn]

Nei.

Vær nær og hold ham. Alltid.

[Gjest Solstråla88]

Jeg hadde ikke gjort det selv, men noen ganger er det vanskelig å unngå. Vil si det er greit når en av foreldrene er der med han, er han lei så er han lei så er han lei, men da er iallefall dere der å kan trøste om han trenger det. Synes ingen barn skal gråte alene, med mindre de ønsker det selv. Men da snakker vi om eldre barn

[Jade]

Dere kan ikke ha lystett rullegardin på kjøkkenet, og spise kvelds der, etterfulgt av et bad, og lesing på rommet (som også har lystett rullegardin)? Trenger jo ikke mørklegge hele huset.

Håper det blir bedre etter hvert. Det høres ikke noe kjekt ut. Vi har noen småprotester her også, men de har da heldigvis godtatt det under tvil at det er kveld selv om sola stråler inn vinduet.

[Gjest Kili]

Er det bare surhet så la han skrike til han er ferdig/er sovnet.

Endret 6. mai 2015 av Kili

[LindaM]

Absolutt ikke la han gråte seg i søvn. Det er nok en periode som vil gå over etterhvert som han forstår at han må sove, og at det ikke skjer noe.

Vi har en 3 åring som har vært ekstremt utfordrende både å legge, og få til sove hvis han våkner på natten. Det gjelder å holde på rutiner, og være konsekvent. Å la han gråte alene vil ikke føre med seg noe godt. Gråt er følelser som fortjener oppmerksomhet uavhengig av årsaken.

[Sushi]

Sover han mye på dagtid? Hvis han gjør det ville jeg sett om det gikk an å kutte/flytte litt på søvnen.

Han skal ikke gråte seg i søvn alene, men noen barn gråter litt før de sovner uansett hva man gjør. Det viktige er at dere er der, er rolige og at han føler seg trygg. Syng eller snakk rolig hvis det hjelper.

Vi har en på snart ett år. Vi gjør det som funker for at legginga skal bli grei. Noen ganger sovner han på puppen, andre ganger i senga si mens vi sitter ved siden av. Blir det helt krise ligger en av oss sammen med ham i dobbeltsenga til han sovner.

[Gjest Wei Wei]

Prøv å bruke blendingsgardiner, alt mulig for å stenge lyset ute. Hvis det er det som er årsaken, så hadde jeg prøvd å løse dette først og se om det hjalp.

[AnonymBruker]

Er det bare surhet så la han skrike til han er ferdig/er sovnet.

"Sur"?!

Barnet er 1 år...gråt uttrykker et behov.

Du virker passe skjev.

Anonymous poster hash: dd890...a7e

[Ciara]

Kan starte med at jeg i utgangspunktet er fullstendig i mot skrikekurer.

Nå har det seg derimot slik at ettåringen er blitt fullstendig håpløs. Han gråter det han makter selv om vi er i lag med han på rommet/i sengen, og vi får ikke roet han ned med mindre vi tar han ut av rommet. Han har IKKE vondt, men er sint. Så lenge vi er tilstede roer han seg ikke.

Vi er så (u)heldige å bo i midtnattsolens rike, så vi har nå dagslys til langt på kveld/natt og kun noen timer på natt der det er litt skjømt. Jeg ser en klar sammenheng mellom lyset og problemet, men får ikke gjort stort med det. Har det mørkt på rommet, men så lenge det er lyst i rommene vi oppholder oss i frem til legging hjelper det ikke.

Lurer nå på om det vil være hjelp/hensikt i å la han være på rommet alene å gråte til han sovner? Eller om noen har noen ennå bedre tips som kan fungere?

Anonymous poster hash: e43c6...e4a

Jeg ville ikke latt ham gråte seg i søvn, det synes jeg han er for liten til, og det skal egentlig mye til før jeg synes det er en grei løsning med større barn også.

Jeg regner med dere har faste leggerutiner på andre måter som gjør at han forstår at det snart er nattatid? Kveldsmat, tannpuss og lesing i samme rekkefølge, for eksempel?

Og er det slik at han før det ble lysere ute pleide å sovne helt greit?

I så fall ville jeg vel tenkt at han kommer til å venne seg til lyset, men at det tar litt tid. Her også er ungene litt lenger våkne før de sovner, og vi bor i Oslo - så jeg skjønner at dette ikke er så lett.

Min eldste kunne også bli så sint at han ikke roet seg med mindre han fikk være i fred. Jeg syntes det var utfordrende, for jeg syntes ikke det var en god følelse å la ham gråte alene. Hos oss skjedde dette mest på dagtid, så da var situasjonen litt greiere. Men jeg tror jeg ville valgt samme løsning, å gå inn til ham ved jevne mellomrom og trøste, ikke ta ham ut av rommet eller la ham være alene. Det kan hende det blir noen turbulente kvelder før han forstår opplegget.

[AnonymBruker]

Dere kan ikke ha lystett rullegardin på kjøkkenet, og spise kvelds der, etterfulgt av et bad, og lesing på rommet (som også har lystett rullegardin)? Trenger jo ikke mørklegge hele huset.

Håper det blir bedre etter hvert. Det høres ikke noe kjekt ut. Vi har noen småprotester her også, men de har da heldigvis godtatt det under tvil at det er kveld selv om sola stråler inn vinduet.

Synes dette var en god idé. Du kan kjøpe mørke rullegardiner til kjøkkenet og soverommet og dekorere de med stjerner, måne og slike natta-ting. Gjerne ting som kan tas på, feks. litt tjukke klistremerker slik at det blir spennende. Les en bok på sengekanten som inneholder lignende bilder, slik at han skjønner at det ikke er dag lenger

Anonymous poster hash: d473d...cd9

[Gjest Kili]

"Sur"?!

Barnet er 1 år...gråt uttrykker et behov.

Du virker passe skjev.

Anonymous poster hash: dd890...a7e

Barna gråter når de er sure og overtrøtte også. Kan ikke løpe til de og ta de opp å trøste de for alt. Da blir de bortskjemt!!

[AnonymBruker]

Et barn som skriker, gjør det fordi det trenger å tiltrekke seg en voksens oppmerksomhet. Det trenger trøst, kos, mat, varme eller hva det måtte være. Det er barnets måte å si fra på. Dersom dere går fra barnat, lærer det at ingen bryr seg og det er ikke verdt å gråte mer. Det er omsorgssvikt. Dere må IKKE la dette barnet gråte seg i søvn, det kan gjøre stor skade!!! Dessuten vil barnet utvikle en sterk separasjonsangst av dette, frykten for at ingen bryr seg. Vær så snill, legg dere der inne ved siden av. gjør rommet mørkt, sørg for at bleien er tørr og magen full.

Hvor gammel er han? kan det være noe som plager ham annet enn lyset? tannfrembrudd?ønsket om å ikke være alene? hold ut, vær der inne, og se på det som en liten hvil gjør noe positivt ut av det.

jeg gjør det samme med min lille, ligger der inne ca 30 minutter, når hun sover går jeg ut. jeg ligger og synger litt, og så leser jeg nyheter osv på ipad i mens

lykke til!!

Anonymous poster hash: 67a9f...845

[AnonymBruker]

Et barn som skriker, gjør det fordi det trenger å tiltrekke seg en voksens oppmerksomhet. Det trenger trøst, kos, mat, varme eller hva det måtte være. Det er barnets måte å si fra på. Dersom dere går fra barnat, lærer det at ingen bryr seg og det er ikke verdt å gråte mer. Det er omsorgssvikt. Dere må IKKE la dette barnet gråte seg i søvn, det kan gjøre stor skade!!! Dessuten vil barnet utvikle en sterk separasjonsangst av dette, frykten for at ingen bryr seg. Vær så snill, legg dere der inne ved siden av. gjør rommet mørkt, sørg for at bleien er tørr og magen full.

Hvor gammel er han? kan det være noe som plager ham annet enn lyset? tannfrembrudd?ønsket om å ikke være alene? hold ut, vær der inne, og se på det som en liten hvil gjør noe positivt ut av det.

jeg gjør det samme med min lille, ligger der inne ca 30 minutter, når hun sover går jeg ut. jeg ligger og synger litt, og så leser jeg nyheter osv på ipad i mens

lykke til!!

Anonymous poster hash: 67a9f...845

Jeg skrev dette, så nå at han er 1 år...fortsatt samme råd. vær tilstede, ikke gi opp.

Anonymous poster hash: 67a9f...845

[Ciara]

Barna gråter når de er sure og overtrøtte også. Kan ikke løpe til de og ta de opp å trøste de for alt. Da blir de bortskjemt!!

Man SKAL løpe til dem og trøste dem for "alt" når de gråter og er så små. Man kan ikke skjemme bort ettåringer med omsorg.

[Sushi]

Man SKAL løpe til dem og trøste dem for "alt" når de gråter og er så små. Man kan ikke skjemme bort ettåringer med omsorg.

Amen.