forventninger til stemor. konfirmasjon

[AnonymBruker]

Hva er egentlig forventet av meg som stemor når barnet skal konfirmeres? Jeg selv ønsker å være helt på sidelinjen! Men det ble far fornærmet over.. jeg er gravid og kommer til å ha en baby på den tiden. Hvordan har dere gjort det?

Anonymous poster hash: a3a27...a7e

[AnonymBruker]

Hva er egentlig forventet av meg som stemor når barnet skal konfirmeres? Jeg selv ønsker å være helt på sidelinjen! Men det ble far fornærmet over.. jeg er gravid og kommer til å ha en baby på den tiden. Hvordan har dere gjort det?

Anonymous poster hash: a3a27...a7e

Mor og far ordnet og styret i forkant, jeg var med på selve dagen

Anonymous poster hash: 37dfc...513

[AnonymBruker]

Hva ble han fornærmet over? Det er hans og mors barn. Din rolle bør være å bli invitert, ha med gave og feire konfirmanten

Anonymous poster hash: 39e53...7df

[livmor]

Far og mor kan ikke kreve noe av deg, synes jeg. Men kanskje du kunne bidratt med noe som en gest til konfirmanten? Trenger ikke være noe voldsomt. Er ganske sikker på at min gutt hadde satt pris på det fra sin stemor når han er konfirmant:-)

[AnonymBruker]

Far og mor kan ikke kreve noe av deg, synes jeg. Men kanskje du kunne bidratt med noe som en gest til konfirmanten? Trenger ikke være noe voldsomt. Er ganske sikker på at min gutt hadde satt pris på det fra sin stemor når han er konfirmant:-)

Jeg som svarte som første AB.

Jeg fant et flott dikt som jeg skrev pent inn i kortet han fikk fra oss.

Far ville bare skrive "gratulerer med dagen"

Anonymous poster hash: 37dfc...513

[Jade]

Hva er egentlig forventet av meg som stemor når barnet skal konfirmeres? Jeg selv ønsker å være helt på sidelinjen! Men det ble far fornærmet over.. jeg er gravid og kommer til å ha en baby på den tiden. Hvordan har dere gjort det?

Anonymous poster hash: a3a27...a7e

Hva er det far forventer at du skal gjøre?

Hvis jeg hadde blitt behandlet med respekt, så hadde jeg hjulpet til som alle andre. Far kan vel passe babyen også?

[AnonymBruker]

Jeg laget kake, hadde egen gave og kort med personlig tekst.

Jeg hadde bare møtt moren en gang tidligere i et selskap hos felles venner, og kjenner ikke mors familie. Valgte derfor å ikke holde tale, siden jeg ikke visste om noen ville synes at jeg stakk meg for mye ut. Moren kommenterte det etterpå, ikke kritisk, men at det kunne vært fint. Konfirmanten valgte sted, meny og pynt, sammen med moren, og de pyntet. Synes det er en fin mor og barn-ting. Far er ikke så interessert i borddekking og slikt, og har bare betalt, gjort noen innkjøp, og selvsagt gave og tale.

Anonymous poster hash: 9fbe8...76a

[Carrot]

Det forventes ikke noe av min mann i forbindelse med særkullsbarns konfirmasjon bortsett fra at han deltok *ler* ellers ordnet jeg og far alle detaljer, vi spurte selvsagt om hjelp hvis det var noe vi trengte hjelp til på linje med andre i familien - men hvis han hadde ytret ønske om å være fullstendig fristilt tror jeg kanskje jeg ville blitt skuffet jeg også - ikke fordi jeg venter noe men fordi jeg håper han vil delta i å gjøre barnets dag spesiell og fin på alle måter.

Jeg tror nok det i denne saken er mer forventninger som må klareres enn noe annet.

[AnonymBruker]

Både jeg og far er gift på nytt, felles barn konfirmeres nå i år. Her er det en selvfølge at alle 4 "foreldre" stiller opp mtp konfirmasjonen, fra baking, innkjøp, pynting og rydding.

Anonymous poster hash: cf2ca...7e1

[AnonymBruker]

Jeg lot mor og far styre på, jeg ønsket også å være på sidelinja. Hjalp litt til dagen før og etter, men ellers var jeg gjest. Jeg ga ikke egen gave, men vi ga en felles til konfirmanten.

Anonymous poster hash: 4adc3...8f2

[skruf]

Her var både stemor og stefar involvert i konfirmasjonen.

Stemor, konfirmanten selv og jeg ordnet med pynt, dekket bord og pyntet til selve dagen. Både stemor og meg bakte kaker. Likedan hjalp vi alle hverandre på kjøkkenet i lokalet vi leide etter middagen, med å vaske unna kopper&kar (flere hjalp til da, også moren min og mor til stemor). Stemor og stefar satt ved hovedbordet sammen med konfirmanten og oss foreldrene.

Gave var spleisegave fra oss alle 4. Hadde vi ikke spleiset så ville det vært naturlig at far og stemor ga egen gave, på lik linje med mannen min og meg.

Men, vi samarbeider alle veldig godt, har kjent hverandre i evigheter og har en grei tone oss i mellom. Mulig det ville vært anerledels hvis det hadde vært en konfliktsituasjon og bråk i mellom noen av oss.

Jeg kan på en måte skjønne at far til stebarnet ditt blir skuffet hvis du har planer om å være der som en anonym gjest i selskapet. Du er jo en viktig del av mannen din sitt liv, og du er mor til konfirmantens søsken. Kunne du ikke vist litt mere interesse for konfirmasjonen da? Bake ei kake, bli med på gaven sammen med far, engasjere deg litt?

[minister-mio]

Her deltok stemor og stefar på lik linje som mor og far. Det var en fin måte å gjøre det på for oss.

[AnonymBruker]

Det er 5 år siden jeg konfirmerte meg nå, min stefar var veldig involvert, men "stemor" var ikke. Stefaren min har vært i livet mitt siden jeg var 5 år gammel, gift med moren min siden jeg var 8, "stemoren" hadde vært pappas kjæreste i ett år.

Det virket veldig naturlig at hun var vanlig gjest, og det virket veldig naturlig at stefar var involvert. Det har mye med hva slags forhold du har til konfirmanten, hvor lenge du har vært med far og så videre. Hvis du kommer til å ha et spedbarn er det selvfølgelig også naturlig at du får ta hensyn og tid til det

Anonymous poster hash: 74dae...4ad

[Piri Formis]

Her var både stemor og stefar involvert i konfirmasjonen.

Stemor, konfirmanten selv og jeg ordnet med pynt, dekket bord og pyntet til selve dagen. Både stemor og meg bakte kaker. Likedan hjalp vi alle hverandre på kjøkkenet i lokalet vi leide etter middagen, med å vaske unna kopper&kar (flere hjalp til da, også moren min og mor til stemor). Stemor og stefar satt ved hovedbordet sammen med konfirmanten og oss foreldrene.

Gave var spleisegave fra oss alle 4. Hadde vi ikke spleiset så ville det vært naturlig at far og stemor ga egen gave, på lik linje med mannen min og meg.

Men, vi samarbeider alle veldig godt, har kjent hverandre i evigheter og har en grei tone oss i mellom. Mulig det ville vært anerledels hvis det hadde vært en konfliktsituasjon og bråk i mellom noen av oss.

Jeg kan på en måte skjønne at far til stebarnet ditt blir skuffet hvis du har planer om å være der som en anonym gjest i selskapet. Du er jo en viktig del av mannen din sitt liv, og du er mor til konfirmantens søsken. Kunne du ikke vist litt mere interesse for konfirmasjonen da? Bake ei kake, bli med på gaven sammen med far, engasjere deg litt?

Jeg blir så glad hver gang jeg leser om folk som klarer å samarbeide! :-D

[AnonymBruker]

Hva er egentlig forventet av meg som stemor når barnet skal konfirmeres? Jeg selv ønsker å være helt på sidelinjen! Men det ble far fornærmet over.. jeg er gravid og kommer til å ha en baby på den tiden. Hvordan har dere gjort det?

Anonymous poster hash: a3a27...a7e

Som mor selv ville jeg ha forventet av deg at du holdt deg unna.

Anonymous poster hash: 6a330...14d

[Ulrikke]

Mitt tredje stebarn skal konfirmeres nå, så dette begynner vi å "kunne"

Mor styrer det meste. Hun ønsker det sånn, min samboer har ikke det store ønsket om å bidra. Han bidrar med penger, da - og gjør det hun ber ham om.... Stefar bidrar heller ikke med mer enn han blir bedt om

Mor og jeg har snakket litt mat, jeg baker tre kaker, og lager et par salater og dressinger. Borddekning gjør mor, far og konfirmant dagen før.

Ved bordet sitter konfirmanten med mor og far på hver side av seg, og steforelder ved siden av der igjen. Vi har en god tone alle mann, familiene kjenner hverandre godt. Stesønn nevnte det faktisk i talen sin da han ble konfirmert, at han var så glad for at så mange familier kunne sitte i samme rom og ha det hyggelig sammen og være der for ham....

Det må legges til at jeg har vært stemor for disse barna i snart 13 år nå....

Hadde mor ønsket mer hjelp, hadde jeg bidratt med glede, og det vet hun. Hun koser seg med forberedelser, lager mat sammen med venninner som også har konfirmanter osv, så da legger jeg meg ikke oppi mer enn hun ber meg om. I selve selskapet er jeg en blanding av gjest, "reservevertinne" og kjøkkenhjelp - og det er helt ok for meg!

[AnonymBruker]

Som mor selv ville jeg ha forventet av deg at du holdt deg unna.

Anonymous poster hash: 6a330...14d

Høres ut som en veldig barnslig mor...

Anonymous poster hash: 74dae...4ad

[Ulrikke]

Når det gjelder gave, spleiser vi forresten alle fire. Konfirmanten får ikke egen gave av meg....

[LukaFrost]

Som mor selv ville jeg ha forventet av deg at du holdt deg unna.Anonymous poster hash: 6a330...14d

Hvorfor skal hun holde seg unna? Hun blir jo snart mor til konfirmantene søsken.

[FantasDick]

Er mor inne i bildet? Da ville jeg hørt litt med både mor og far om hva de egentlig ønsker - særlig far som ble fornærmet over at du ville stå på sidelinjen.

Her er ikke mor særlig tilstede og vi har en konfirmant til neste år, er nok jeg og svigermor som kommer til å ta oss av det meste der.