Kollega ble sur fordi annen kollega spurte henne hvor hun kom fra

[AnonymBruker]

I dag opplevde jeg at en kollega av meg spurte en nye kollega av oss hvor hun "egentlig" kom fra. Det var ganske tydelig at hun var av utenlandsk oprinnelse, men hun ble skikkelig sur når hun fikk spørsmålet!

Til slutt sa hun: "jeg er helt norsk, men foreldrene mine er fra Bulgaria".

Men altså, det betyr jo at hun også egentlig/opprinnelig er fra Bulgaria. Ok at hun anser seg selv som norsk, men er det normalt å bli sint for et slikt spørsmål?

Hvis mine foreldre var dansk/tysk/spansk/afrikansk what ever, så ville jeg sagt at jeg opprinnelig er fra x land, men at jeg har bodd i norge i x antall år og dermed anser meg selv som mer norsk enn spansk feks. Sur ville jeg ikke blitt.

Anonymous poster hash: 40ee6...544

[Gjest iGirl]

Noen er sånn.

Jeg husker jeg spurte min mørkhudede kollega hvor han egentlig kom fra. Han sa at han hadde bodd i Gjøvik nesten hele livet, men egentlig kom han fra Toten.

Man skal ikke kimse av nasjonalfølelsen!

Endret 6. mai 2015 av iGirl

[AnonymBruker]

Det er måten det blir spurt på, folk reagerer på,

ikke spørsmålet i seg selv!

Anonymous poster hash: 81d32...a5b

[kills]

Kan vel egentlig forstå at hun synes det er et upassende spørsmål, særlig når hun er ny. Det blir litt annerledes hvis man spør dersom man kjenner personen. I tillegg så er det hennes sak å fortelle.

[Gjest Haaploes]

Har du tenkt på hvor mange ganger hun sannsynligvis har fått det spørsmålet?

Hvor mange generasjoner må fødes i Norge før den kan kalles norsk? Er ikke nasjonalfølelse det avgjørende?

Jeg synes hun svarte godt for seg på noe som egentlig er et ganske privat spørsmål. Foreldrene hennes er fra Bulgaria, men hun er norsk. Er det så vanskelig å forstå? Kjæresten min har franske foreldre, men er fortsatt norsk da han er oppvokst i Norge med norske tradisjoner.

[SiMa]

Jeg antar at det stemmer, det hun sa. Foreldrene er fra Bulgaria, og hun er fra Norge, dvs født og oppvokst i Norge og norsk statsborger.

Jeg skjønner godt at hun ble irritert over å bli spurt, det er sikkert ikke første gang hun har fått det spørsmålet. Jeg tror ikke kollegaen mente noe negativt med det, men for den som får spørsmålet kan det fort oppleves som "du er ikke like norsk som oss, derfor er vi bedre enn deg.".Du kan hevde det er å være overfølsom, men det er veldig mye skjult rasisme som vi som har vært norske i mange generasjoner ikke vet om/legger merke til.

[Snof]

Ender opp med at man rett og slett ikke våger å stille slike spørsmål. Burde være uproblematisk, og virker mer som oversensitivitet spør du meg.

Et uskyldig spørsmål der man genuint lurer på hvor familien eller vedkommende kommer fra, noe som kan være spennende, og en god start på en samtale. Hvis man er oversensitiv på dette, så ender det opp med en kald unaturlig relasjon, der man frykter å støte noen, istedet for en fullt ut fri sosial relasjon.

Husker en pinlig situasjon på en fest med flere ukjente. Der spurte man hvor folk kom fra. Noen fra Nord Norge, noen fra Bergen osv. Men plutselig ble folk litt usikker på hva man skulle si når det var noen med et annerledes utsende. Det var nærmest som at man hadde truffet et tabu. Jeg tror slikt er ødeleggende for begge parter

Kanskje det bare jeg som har litt manglende forståelse for at folk reagerer på dette spørsmålet, da jeg er etnisk nordmann? Er vel fortsatt greit å bruke dette uttrykket?

Skal si at det kanskje var noe klønete formulert ved å spørre "hvor du egentlig kommer fra".

Endret 6. mai 2015 av Snof

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke hvorfor det er så ille. Uavhengig av hvor mange ganger hun er blitt spurt. Når man blir spurt om noe ofte er det fordi det er noe mange lurer på. De kan ikke noe for, eller vet noenting om, hvorvidt andre har spurt en om det tidligere.

Anonymous poster hash: bddc5...a86

[AnonymBruker]

Ja er ikke lett å vite hva man kan spørre om alltid, men har skjønt at det er sensitivt for mange akkurat det der.

Anonymous poster hash: d8c64...cb3

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt greia med å bli fornærma av slik. Er det sånn at man er mindre verdt om man ikke er nordmann? Jeg har blitt spurt hvilket land jeg er fra, og jeg er etnisk norsk og har bare norske foreldre og besteforeldre. Har ikke akkurat blitt fornærma for det Nærtagende mennesker er så synd, det stopper opp flyten for resten av oss.

Anonymous poster hash: 079da...b40

[AnonymBruker]

Jeg er halvt norsk og halvt ikke-vestlig. Selv bryr jeg meg ikke når folk spør meg om dette, jeg er vant til det og skjønner at de bare er nysgjerrige. Når jeg blir spurt sier jeg at "Jeg er født og oppvokst i Norge, men faren min er opprinnelig fra...". Legger gjerne til at han har bodd her i flere tiår.

Jeg har likevel forståelse for at andre med innvandrerbakgrunn kan synes det er kjedelig. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men tenk gjerne litt på følgende:
Når jeg drar til hjemlandet til faren min, da er jeg utlending der. Jeg blir behandlet som en utlending, som en besøkende eller turist. Ikke på en vond måte, men ikke som en av dem. I mitt tilfelle snakker jeg heller ikke språket deres. Hvis jeg reiser hjem til Norge igjen, da er jeg utlending her også. Ikke vondt ment det heller, men jeg er fortsatt i en annen kategori. Folk lurer på hvor jeg kommer fra, for det er ikke her, selv om de i min fars hjemland mener jeg ikke kommer derfra heller.

Personlig har jeg ikke noe problem med den følelsen, jeg føler meg ikke "rotløs" eller noe sånt. Jeg er norsk, de som kjenner meg vet at jeg som person ikke har et utenlandsk fiber i meg, og jeg synes egentlig det er unødvendig å fyre seg opp av noe som så tydelig bare er nysgjerrighet. Det er ikke rasisme, det er ikke fremmedfrykt, det er ikke noe sånt. Det er bare nysgjerrighet og small-talk. Men jeg skjønner hva slags følelser det kan sette igang hos andre i min situasjon, og det hender vel bare at de kommer til overflaten.

Så jeg synes egentlig at det er greit nok å spørre om sånt. Det får være måte på hvor mye man skal henge seg opp i. Men det spørsmålet kan ha litt flere elementer for mottaker enn for avsender.

Anonymous poster hash: f8b26...7a4

[AnonymBruker]

En gang hadde jeg en kollega som er adoptert, med etnisk opprinnelse fra Vest-Asia eller noe sånt. Så var det en kunde som presterte å si noe sånt som "så bra dere tar inn innvandrere på arbeidsplassen her også!". Vi ble begge så paffe at vi ikke sa noe.

I ettertid kom jeg selvfølgelig på hva jeg skulle ha sagt. "Jo, vi tok en råsjans da vi importerte ham fra Bergen, men det har gått bra hittil!"

Synes det er tåpelig spørre "hvilket land" noen kommer fra sånn helt ut av det blå, da nasjonalitet har lite med hudfarge å gjøre nå til dags.

Anonymous poster hash: 3e227...9c3

[AnonymBruker]

Jeg forstår at hun syns det er irriterende, og det er garantert ikke første gang hun har hørt dette. Selv om kollegaen din ikke mener noe vondt, kan det lett oppfattes som at han ikke ser på henne som norsk, men som "utlendingen".

"Hvor kommer familien din fra opprinnelig?" er kanskje en bedre formulering hvis man absolutt må spørre?

Anonymous poster hash: e2887...8c1

[AnonymBruker]

Har noen slektninger som er helt mørkhudede der moren er norsk og faren utenlandsk. De har bodd i Norge hele livet. Så om noen spør hvor de egentlig kommer fra så er det jo ikke helt enkelt å vite hva man skal svare.

Anonymous poster hash: 1ee13...966

[AnonymBruker]

Jeg er ikke opprinnelig trønder, selv om foreldrene mine er trøndere.

Anonymous poster hash: fd627...000

[AnonymBruker]

Tror dette er det aller mest vanlige spørsmålet til ALLE der hvor jeg bor, midt inne i en av de største multikulturelle byene i Europa så er det kanskje selvsagt, og ingen rynker på nesen eller blir stressa -det er det mest naturlige spørsmålet i verden spør du meg. Hjemme spør jeg jo de samme spørsmålene, men da er det kanskje mer opplagt at en spør om hvilken landsdel/by i norge.

Anonymous poster hash: 640fb...ca0

[AnonymBruker]

"Hvor er du fra?"

"Jeg mener, hvor er du opprinnelig i fra?"

"Hvor er foreldrene dine fra da?"

Disse spørsmålene får jeg stort sett hver gang jeg møter nye mennesker.

Er det noen som vil gjette om årsaken til at de spør er hudfarge eller dialekt?

Anonymous poster hash: c2bb6...ed6

[AnonymBruker]

Haha, det spørsmålet er kjempekleint. Jeg er norsk og ser norsk ut, men jeg syns det er skikkelig kleint når noen spør noen om det. Og det er som regel personer som er litt dummere enn andre, som mangler sosiale antenner, er litt naive eller som er litt merkelige som spør.

Det virker som om de ikke helt har forstått at noen nordmenn ikke er hvite og det virker også som om de har større behov for å dele folk inn i kategorier. De baserer inntrykkene de har av personer på overfladiske ting som "det er en svart jente derfor er hun slik" eller "han er en hvit mann derfor er han sånn".

Jeg skjønner ikke helt greia med å bli fornærma av slik. Er det sånn at man er mindre verdt om man ikke er nordmann? Jeg har blitt spurt hvilket land jeg er fra, og jeg er etnisk norsk og har bare norske foreldre og besteforeldre. Har ikke akkurat blitt fornærma for det Nærtagende mennesker er så synd, det stopper opp flyten for resten av oss.

Anonymous poster hash: 079da...b40

Nå er det ganske mange som har opplevd å bli behandlet dårligere pga utseende, selv om de er født og oppvokst i Norge. Til og med den norske kjæresten min som er halvt afrikansk av utseende ble nektet leilighet fordi husverten ville ikke ha "slike".

Han bruker ikke bli fornærmet om noen spør om slike ting, han har nok hørt det mange ganger før. Nå ble han for så vidt ikke noe sur for den kommentaren fra husverten heller, han er ganske tålmodig igrunn.

Anonymous poster hash: 5b8f8...d8f

[AnonymBruker]

Jeg er etnisk norsk, og har flere ganger opplevd å bli spurt hvor jeg kommer fra. Setter meg ikke ned og surmuler av den grunn. Dessuten, om begge foreldrene er bulgarske, så har du jo bulgarsk opphav.

Anonymous poster hash: 6474a...377

[SardintrollReturns]

Hull i hodet å bli sur for slike spørsmål, folk er nysgjerrige, og det kalles å vise interesse.

Dessverre er det slik at mange blir potte sure, enten de er født i Norge eller har innvandret, så derfor tør heller ikke jeg å stille noe jeg ellers ser på som et helt vanlig spørsmål for å bryte isen.