Trår jeg over grensene til mor?

[AnonymBruker]

Har vært sammen med en mann i ti år, han har barn fra før, det har jeg også. Mor har alltid sagt at jeg skal behandle dem som mine, men har forstått for mange år siden at hun ikke mener det, så har backet ut fra kamper/avslutninger osv. Stefar er alltid med mor.

Jeg spurte mor om et praktisk spørsmål, hun svarte meg surt tilbake og tok opp med mannen min at "hun ikke skulle forholde seg til meg". Dette foran masse folk. Men hun kan spørre meg om mange ting, spørre meg om jeg kan følge opp barna osv.

Trår jeg over grenser? Synes det er så utrolig vanskelig å forholde meg til henne.

Føler hun krever at jeg skal gi mye for at dette skal funke, men at når jeg spør om noe, blir "alt" galt.. Hvordan burde jeg forholde meg?

Anonymous poster hash: 8589b...1a6

[peppermyntete]

Ti år?! Fra og med i morgen hadde jeg da gitt litt faen i moren og møtt opp på akkurat det jeg og barna hadde lyst til! Du er jo en del av familien!

[Biloba]

Det er sikkert bare galt at du eksisterer. Hvis jeg ikke hadde lov til å snakke til henne, ville jeg forventet at hun ikke stilte forventninger til meg og mitt bidrag heller, og henvist henne til far.

[Jade]

Neste gang hun spør deg om noe, så bare se rart på henne, snu deg til far og si at han skal si til sin eks at du ikke skal forholde deg til henne.

[AnonymBruker]

Jeg forstår bare ikke hvorfor alt må være så vanskelig. Stemor til mitt barn må gjerne spørre meg om ting, tenker ikke over det. Om det er hun som feks skal ordne noe/må vite noe, så synes jeg heller det blir kunstig å ta det gjennom far.

Anonymous poster hash: 8589b...1a6

[AnonymBruker]

Der er folk forskjellige.

Glad for at min ex.samboer og far til våre ønskede og planlagte barn er helt enig med meg i at barna har en mor og en far og kun det.

Andre personer som skulle komme og gå er statister som gjerne må være kjæreste men aldri en påvirkningsfaktor i barnas liv: de må holde seg unna barna!

Er så glad for at min ex./barnas oppegående far og jeg støtter hverandre på "alt for barna våre!"

Anonymous poster hash: d3290...d2a

[Jade]

Andre personer som skulle komme og gå er statister som gjerne må være kjæreste men aldri en påvirkningsfaktor i barnas liv: de må holde seg unna barna!

Så stemor kan heller ikke lage middag til barnet? Ikke vaske klærne hennes? Aldri trøste hvis barnet slår seg og far er i dusjen? Aldri legge barnet og gi henne nattaklem om far må jobbe overtid? Aldri kjøre henne på håndballtrening? Aldri hente henne i barnehagen? Ikke en gang om far sitter fast i trafikken?

[AnonymBruker]

Så stemor kan heller ikke lage middag til barnet? Ikke vaske klærne hennes? Aldri trøste hvis barnet slår seg og far er i dusjen? Aldri legge barnet og gi henne nattaklem om far må jobbe overtid? Aldri kjøre henne på håndballtrening? Aldri hente henne i barnehagen? Ikke en gang om far sitter fast i trafikken?

Normal og nødvendig kontakt må enhvercse an og gjøre som det passer hos seg. Det er lov å tenke selv.

Anonymous poster hash: d3290...d2a

[AnonymBruker]

Der er folk forskjellige.

Glad for at min ex.samboer og far til våre ønskede og planlagte barn er helt enig med meg i at barna har en mor og en far og kun det.

Andre personer som skulle komme og gå er statister som gjerne må være kjæreste men aldri en påvirkningsfaktor i barnas liv: de må holde seg unna barna!

Er så glad for at min ex./barnas oppegående far og jeg støtter hverandre på "alt for barna våre!"

Anonymous poster hash: d3290...d2a

Men hvorfor synes mor det er greit at jeg skal passe barna hennes når far jobber feks? Hvorfor skal jeg da vaske klærne deres? Lage mat til dem? Da burde mor strengt tatt hente dem da? Når de er alene med meg ?

Anonymous poster hash: 8589b...1a6

[AnonymBruker]

Men hvorfor synes mor det er greit at jeg skal passe barna hennes når far jobber feks? Hvorfor skal jeg da vaske klærne deres? Lage mat til dem? Da burde mor strengt tatt hente dem da? Når de er alene med meg ?

Anonymous poster hash: 8589b...1a6

Ja,absolutt. Det ville vi (barnas far og jeg) ha gjort.

Jeg kan dessverre ikke svare for hun du snakker om.

Anonymous poster hash: d3290...d2a

[Jade]

Normal og nødvendig kontakt må enhvercse an og gjøre som det passer hos seg. Det er lov å tenke selv.

Anonymous poster hash: d3290...d2a

Så det er nødvendig å vaske klærne til et barn som man har fått beskjed om å holde seg unna? Og lage middag til barnet (som barnet selvsagt skal være med å bestemme.....). Jojo.

Hadde det kommet et bonusbarn inn i mitt (vårt) hjem, så hadde jeg elsket og oppdratt det (innenfor rimelighetens grenser og på dagligdagse ting). Jeg hadde også forlangt at leksene skulle gjøres så fort som mulig etter skoletid, selv om mor hadde sagt at det var greit å vente til etter håndballen og vennebesøk. Hadde bonusbarnet kalt meg for en bæsj, så hadde jeg forklart barnet at det ikke var akseptabelt uansett om far var i dusjen eller i sofaen like ved! Ja, selv om mor sto like ved! Og jeg hadde servert fisk enten barnet hadde godkjent det eller ikke

Endret 7. mai 2015 av Jade

[AnonymBruker]

Der er folk forskjellige.

Glad for at min ex.samboer og far til våre ønskede og planlagte barn er helt enig med meg i at barna har en mor og en far og kun det.

Andre personer som skulle komme og gå er statister som gjerne må være kjæreste men aldri en påvirkningsfaktor i barnas liv: de må holde seg unna barna!

Er så glad for at min ex./barnas oppegående far og jeg støtter hverandre på "alt for barna våre!"

Anonymous poster hash: d3290...d2a

Heldigvis er et fåtall av mødre av samme oppfatning som deg. For en trist verden det skulle blitt hvis alle måtte holdt seg unna alle... Synd jeg er på mobil, hvis ikke skulle du fått en oppgitt smiley

Anonymous poster hash: 7c2d0...bf4

[AnonymBruker]

Men det virker jo som om dette er vanlig?! Vi som er sammen med far, vi er gode til "barnevakt", men vi skal ikke blande oss i noe... Selv etter 10 år!

Anonymous poster hash: 8589b...1a6

[Biloba]

Der er folk forskjellige.

Glad for at min ex.samboer og far til våre ønskede og planlagte barn er helt enig med meg i at barna har en mor og en far og kun det.

Andre personer som skulle komme og gå er statister som gjerne må være kjæreste men aldri en påvirkningsfaktor i barnas liv: de må holde seg unna barna!

Er så glad for at min ex./barnas oppegående far og jeg støtter hverandre på "alt for barna våre!"

Anonymous poster hash: d3290...d2a

Dere er fortsatt single, høres det ut som?

Det høres i hvertfall ikke ut som det er alt for barna dine, heller alt for deg selv og din egen kontroll.

Hvordan holder du ut at barnet har venner, tanter og onkler, barnehagepersonale, lærere og andre som kan finne på å prate med barnet ditt, gi det ros og omsorg, støtte og veiledning når det trår feil? Hva er det som er så mye farligere med en kvinne bare fordi hun er fars partner? Mor her er opptatt av om jeg viser barnet hennes godhet og at barnet skal trives. Den eksluderende og nedlatende holdningen du viser vil kunne skape negative følelser hos stemor, i noen tilfeller smitter det over på hennes holdninger til barnet. Skjønner ikke at du ikke heller vil bruke din påvirkningsmulighet positivt. Hvis mitt barn skal ha en stemor noen gang vil jeg tusen ganger foretrekke en varm og engasjert kvinne fremfor en som holder seg unna.

[AnonymBruker]

Men det virker jo som om dette er vanlig?! Vi som er sammen med far, vi er gode til "barnevakt", men vi skal ikke blande oss i noe... Selv etter 10 år!

Anonymous poster hash: 8589b...1a6

Og jeg er også mor, barnet mitt har også stemor - jeg blir så glad når hun engasjerer seg

Anonymous poster hash: 8589b...1a6

[AnonymBruker]

Så det er nødvendig å vaske klærne til et barn som man har fått beskjed om å holde seg unna? Og lage middag til barnet (som barnet selvsagt skal være med å bestemme.....). Jojo.

Hadde det kommet et bonusbarn inn i mitt (vårt) hjem, så hadde jeg elsket og oppdratt det (innenfor rimelighetens grenser og på dagligdagse ting). Jeg hadde også forlangt at leksene skulle gjøres så fort som mulig etter skoletid, selv om mor hadde sagt at det var greit å vente til etter håndballen og vennebesøk. Hadde bonusbarnet kalt meg for en bæsj, så hadde jeg forklart barnet at det ikke var akseptabelt uansett om far var i dusjen eller i sofaen like ved! Ja, selv om mor sto like ved! Og jeg hadde servert fisk enten barnet hadde godkjent det eller ikke

Det om det.

Hvis du var en person som hadde egnet deg inn på mitt barn og trosset lekseregler og andre viktige prinsipper som min ex.og jeg hadde blitt enige om ville det ha blitt slåsskamp og bitching fra hell. Hvis ikke ord hjalp, altså.

Anonymous poster hash: d3290...d2a

[AnonymBruker]

Heldigvis er et fåtall av mødre av samme oppfatning som deg. For en trist verden det skulle blitt hvis alle måtte holdt seg unna alle... Synd jeg er på mobil, hvis ikke skulle du fått en oppgitt smiley

Anonymous poster hash: 7c2d0...bf4

Nå ja, min ex og far til barna er helt enig med meg og et par av mine venninner (som ennå er såkalt godt gift) er enige i min holdning. Om det er trist? Nei, vi synes ikke det 😄👏

Anonymous poster hash: d3290...d2a

[AnonymBruker]

Der er folk forskjellige.

Glad for at min ex.samboer og far til våre ønskede og planlagte barn er helt enig med meg i at barna har en mor og en far og kun det.

Andre personer som skulle komme og gå er statister som gjerne må være kjæreste men aldri en påvirkningsfaktor i barnas liv: de må holde seg unna barna!

Er så glad for at min ex./barnas oppegående far og jeg støtter hverandre på "alt for barna våre!"

Anonymous poster hash: d3290...d2a

Makan for en holdning! Skjønner godt at du ser fremtidige kjærester som statister som kommer å går, flott at du har såpass selvinnsikt at du skjønner at noen ikke står ut med deg over lengre tid.

Anonymous poster hash: ff848...a8b

[Piri Formis]

Makan for en holdning! Skjønner godt at du ser fremtidige kjærester som statister som kommer å går, flott at du har såpass selvinnsikt at du skjønner at noen ikke står ut med deg over lengre tid.

Anonymous poster hash: ff848...a8b

Tåler du ikke at folk er uenige med deg? Er du alltid spydig når folk har en annen mening? :-o

[AnonymBruker]

Det om det.

Hvis du var en person som hadde egnet deg inn på mitt barn og trosset lekseregler og andre viktige prinsipper som min ex.og jeg hadde blitt enige om ville det ha blitt slåsskamp og bitching fra hell. Hvis ikke ord hjalp, altså.

Anonymous poster hash: d3290...d2a

Det er ikke til det beste for barnet altså, det er til det beste for DEG at eksen ikke har ny kjæreste! Det sier mer om deg hvis du begynner å bitche med fars eventuelle nye kjæreste. Pass deg så ikke han vender ryggen mot deg også. Det kan fort skje. (Men håper virkelig at ingen av dere har kjærester med de holdningene dere har)

Anonymous poster hash: 7c2d0...bf4