Familievernkontormøte med steforeldre

[AnonymBruker]

Kan steforeldre være med i møte med familievernkontoret, når samarbeid mellom mor og far er dårlig? Møte gjelder tilrettelegging og planlegging da jeg (ny samboer) skal føde i sommer, og mor nekter å samarbeide med oss ang uker og fordeling i sommerferien. Hun kan naturligvis ta med seg sin samboer om ønsket.

Anonymous poster hash: 8b347...1c8

[AnonymBruker]

Kan steforeldre være med i møte med familievernkontoret, når samarbeid mellom mor og far er dårlig? Møte gjelder tilrettelegging og planlegging da jeg (ny samboer) skal føde i sommer, og mor nekter å samarbeide med oss ang uker og fordeling i sommerferien. Hun kan naturligvis ta med seg sin samboer om ønsket.

Anonymous poster hash: 8b347...1c8

Hvorfor må du være med da? Mor og far klarer vel å diskutere dette uten deg?

Anonymous poster hash: d3399...df1

[AnonymBruker]

Enkelt og greit fordi det er jeg som skal føde, og jeg bor i samme husstand som hennes eks og deres to flotte barn. Derfor vil jeg ha et ord med i avgjørelser som tas, for alle avgjørelser påvirkes jo både vårt hjem og hennes hjem, og ikke minst vil jeg komme med forslag. Hun evner ikke å samarbeide eller møtes på halvveien, og min samboer er tildels konfliktsky og sier selv at han lett glemmer når han kommer i slike møter. Men det var uansett ikke det jeg spurte om. Jeg spurte om det er tillatt! Isåfall blir det jo nevnt til mor før møte, og at hun kan ta med sin.

Anonymous poster hash: 8b347...1c8

[AnonymBruker]

Selvsagt kan du være med TS. Tror faktisk møtet kan bli bedre da jeg, dersom alle involverte parter er med. Virker som om steforeldre alltid skal stå på sidelinjen (ifølge en del KG brukere), og ikke brukes som en ressurs. Ofte ser jo den ene steforeldren mer til barna enn den biologiske...

Anonymous poster hash: 528d0...4cb

[AnonymBruker]

Sjekk med familiekontoret først, ellers kan du risikere å høre "hva gjør du her..." Jeg har akkurat det samme problemet her med en konfliktsky samboer og en mor som skal bestemme alt og familiekontoret som tror på alt hun sier...

Tenker selv at det hadde vært lurt om stemor/far er med men å faktisk gjøre det er noe annet.

Anonymous poster hash: f9eb3...9dc

[AnonymBruker]

Selvsagt kan du være med TS. Tror faktisk møtet kan bli bedre da jeg, dersom alle involverte parter er med. Virker som om steforeldre alltid skal stå på sidelinjen (ifølge en del KG brukere), og ikke brukes som en ressurs. Ofte ser jo den ene steforeldren mer til barna enn den biologiske...

Anonymous poster hash: 528d0...4cb

Okei! Supert. Var litt i tvil om det var "lov", tok et raskt google søk og fant veldig lite om det. Ja jeg syns at steforeldre (altså på begge sider) burde få delta når avgjørelser tas. Det virker som at vi bare skal stå på sidelinjen å være tyst mens de tar beslutninger. Vi vasker klærne deres, vasker ungene, lager mat, steller osv, og når vi da bor under samme tak og deler daglig ansvar og gjøremål, syns jeg at det bare skulle mangle at vi også slapp til ordet innimellom, spesielt når det gjelder store beslutninger som påvirker oss alle

Anonymous poster hash: 8b347...1c8

[AnonymBruker]

Sjekk med familiekontoret først, ellers kan du risikere å høre "hva gjør du her..." Jeg har akkurat det samme problemet her med en konfliktsky samboer og en mor som skal bestemme alt og familiekontoret som tror på alt hun sier...

Tenker selv at det hadde vært lurt om stemor/far er med men å faktisk gjøre det er noe annet.

Anonymous poster hash: f9eb3...9dc

Skulle tro det var min situasjon. Hehe, synd at så mange biomødre ser på oss steforeldre som en trussel i stede for en ressurs. I mitt tilfelle har jeg aldri snakket med henne heller, for hun har allerede bestemt seg for at hun ikke liker meg. Til tross for at det var hun som dro fra sin eks for mange år siden, og fikk barn med en annen og hele pakka like etter samlivsbruddet Det er trasig og tungvint, og da burde alle involverte parter bite sammen tennene og prøve å få til et samarbeid istede.

Anonymous poster hash: 8b347...1c8

[Gjest morhjertegod]

Dette blir ikke noe problem om din manns eks syns det er greit du er der, men om hun ikke vil, så er jeg usikker om du kan.

Det er desverre slike at dette er en sak mellom foreldrene til deres barn, men er helt enig med deg og syns du burde fått være der, da dette angår helt klart deg også.

Om hans eks får med seg sin samboer, så blir det kanskje lettere for henne å si ja. Spørr om det er en mulighet, det viktigste er jo en god løsning for dere alle og barna. Lykke til.

[AnonymBruker]

Okei! Supert. Var litt i tvil om det var "lov", tok et raskt google søk og fant veldig lite om det. Ja jeg syns at steforeldre (altså på begge sider) burde få delta når avgjørelser tas. Det virker som at vi bare skal stå på sidelinjen å være tyst mens de tar beslutninger. Vi vasker klærne deres, vasker ungene, lager mat, steller osv, og når vi da bor under samme tak og deler daglig ansvar og gjøremål, syns jeg at det bare skulle mangle at vi også slapp til ordet innimellom, spesielt når det gjelder store beslutninger som påvirker oss alle

Anonymous poster hash: 8b347...1c8

Når det gjelder hva som skjer mellom mor og far og deres barn så har vi i følge vårt lokale familiekontor ingenting vi skulle sagt, derfor ønsker de heller ikke at vi "ste" skal være tilstede på møte. De tenker nok at far og mor kan tale sin egen sak. Men sånn er det ikke alltid dessverre. Her er mor så fullstendig manipulerende og får alle til å tro at hun snakker sant. Så hør med kontoret først. Jeg tok med meg samboer til et møte på familiekontoret en gang. Det møtet hadde ikke hans eks noe med, men det handlet om deres forhold og barn. Da fikk jeg nesten beskjed om å komme meg ut derfra, jeg hadde ingenting der å gjøre.... Har ikke vært på familiekontoret etter det...

Anonymous poster hash: f9eb3...9dc

[AnonymBruker]

Dette blir ikke noe problem om din manns eks syns det er greit du er der, men om hun ikke vil, så er jeg usikker om du kan.

Det er desverre slike at dette er en sak mellom foreldrene til deres barn, men er helt enig med deg og syns du burde fått være der, da dette angår helt klart deg også.

Om hans eks får med seg sin samboer, så blir det kanskje lettere for henne å si ja. Spørr om det er en mulighet, det viktigste er jo en god løsning for dere alle og barna. Lykke til.

Ja, vi har enda ikke forhørt oss med henne (heller ikke ringt å satt opp møte), så vi får prøve å lufte forslaget for henne at vi føler at vi kanskje kommer lengre og kan bli mer enig om alle involverte parter får delta på møte. Det dumme er at hun fort kan finne på å nekte, og jeg syns ikke noe om å sende samboer i et møte som omhandler min fødsel med eksen sin, uten at jeg får vite hva som blir sagt og fåreslått Selvfølgelig er ikke dette bare "meg" det handler om, barna deres er jo viktigst, og det er også derfor vi vil finne ei løsning for hvordan vi skal gjøre det på best mulig måte for ungene. De har prøvd å kommunisert både på privat og i møter tidligere, hvor det kun har resultert i gneldring fra mor, og far som ikke får komme til ordet. Har en mistanke om at det kunne fåregått roligere hvis alle fire var med, og kunne prøve å finne ei felles løsning på en rolig og fornuftig måte, men det er jo ikke godt å si på forhånd Situasjonen er uansett trasig, jeg skulle ønske at voksne personer tok seg sammen, bet sammen tennene og la vekk sine egne egoistiske/bittre meninger og behov, og heller prøvd å fått til et godt samarbeid for ungene sin del.

Anonymous poster hash: 8b347...1c8

[AnonymBruker]

Når det gjelder hva som skjer mellom mor og far og deres barn så har vi i følge vårt lokale familiekontor ingenting vi skulle sagt, derfor ønsker de heller ikke at vi "ste" skal være tilstede på møte. De tenker nok at far og mor kan tale sin egen sak. Men sånn er det ikke alltid dessverre. Her er mor så fullstendig manipulerende og får alle til å tro at hun snakker sant. Så hør med kontoret først. Jeg tok med meg samboer til et møte på familiekontoret en gang. Det møtet hadde ikke hans eks noe med, men det handlet om deres forhold og barn. Da fikk jeg nesten beskjed om å komme meg ut derfra, jeg hadde ingenting der å gjøre.... Har ikke vært på familiekontoret etter det...

Anonymous poster hash: f9eb3...9dc

Jeg får sjokk av å lese dette. Enkelte avgjørelser er større enn andre, og de største som påvirker hele husstanden burde jo ALLE voksne involverte få sagt sitt Greit nok at mor og far laget barnet og har hovedansvaret, men når avgjørelser påvirker andre skulle det bare mangle at de også ble hørt. Jeg får fnatt av bitre biomødre som omtaler steforeldre som slemme og at de har valg selv å bli sammen med en mann med barn. Og ja - det har vi, men det er ingenting som tilsier at vi skal stå på sidelinjen, finne oss i alt og leke barnepasser. Disse barna lever i to hus, og begge husstandene burde få si sitt før en avgjørelse tas. Naturligvis burde det kanskje vektlegges mer det de hovedansvarlige sier, men vi burde ha en rett til å uttale oss om ønsker og behov vi også.

Anonymous poster hash: 8b347...1c8

[Tante-Sofie]

Du har lov til å bli med, forutsatt at både mor og far er enige i at du skal det. Hun har rett til å nekte deg, og slik må det selvfølgelig være. At du kommuniserer for dårlig med din samboer til at han klarer å snakke for dere, er jo ikke noe som skal gå utover mor.

[1smash]

Du har lov til å bli med, forutsatt at både mor og far er enige i at du skal det. Hun har rett til å nekte deg, og slik må det selvfølgelig være. At du kommuniserer for dårlig med din samboer til at han klarer å snakke for dere, er jo ikke noe som skal gå utover mor.

TS her. Det har ikke noe med kommunikasjonen vår å gjøre. Om du leser litt høyere har det med at han er veldig konfliktsky og sier selv at han får fullstendig jernteppe når han blir satt i slike situasjoner, hvorav mor er ganske høylytt og ikke slipper far til ordet. Dette er noe han selv syns er veldig trasig, og barnemor utnytter dette til det fulle (bevisst) ved slike møter. Derfor hadde det jo vært greit at vi begge to var talerør for vårt hjem, og så kunne de vært to om sitt.

Endret 6. mai 2015 av 1smash

[AnonymBruker]

Enkelt og greit fordi det er jeg som skal føde, og jeg bor i samme husstand som hennes eks og deres to flotte barn. Derfor vil jeg ha et ord med i avgjørelser som tas, for alle avgjørelser påvirkes jo både vårt hjem og hennes hjem, og ikke minst vil jeg komme med forslag. Hun evner ikke å samarbeide eller møtes på halvveien, og min samboer er tildels konfliktsky og sier selv at han lett glemmer når han kommer i slike møter. Men det var

uansett ikke det jeg spurte om. Jeg spurte om det er tillatt! Isåfall

blir det jo nevnt til mor før møte, og at hun kan ta med sin.

Anonymous poster hash: [acronym="Full hash:

8b347ea9ec586e6f3347ea6ed96291c8"] 8b347...1c8 [/

i]

Var jeg mor eller rådgiver i denne konflikten ville du ikke fått være tilstede, selv ikke med munnkurv.

Du får rette spørsmålet til Familievernkontoret.

Litt arbeid med påståeligheten din, bør være lov å oppfordre deg til, uten at du blir enda mer hormonell?

Anonymous poster hash: 97d37...973

[AnonymBruker]

Var jeg mor eller rådgiver i denne konflikten ville du ikke fått være tilstede, selv ikke med munnkurv.

Du får rette spørsmålet til Familievernkontoret.

Litt arbeid med påståeligheten din, bør være lov å oppfordre deg til, uten at du blir enda mer hormonell?

Anonymous poster hash: 97d37...973

TS her. Det må være lov for steforeldre å kritisere biomor/far uten å slite med verken det ene eller andre. Her på KG virker det som at alle bioforeldre er feilfri, mens vi steforeldre ikke får lov til å gjøre hverken det ene eller andre. Om vi blir kritisert gjør forsåvidt ingenting, for vi har jo "valgt det selv" med å bli steforeldre. I dette tilfellet så er det faktisk slik at mor ikke klarer å samarbeide med oss, hun sliter psykisk og har et enormt kontrollbehov. Dette har ingenting med at hun er mor til barna, men hun som individ. Alle har vel noe de sliter med eller "svakheter", og i denne situasjonen så har det seg dessverre slik at biomor gjør det umulig å samarbeide med henne, uten at jeg trenger å utdype det mer. Hvorfor er mine utsagn her relevant i et evt møte? Jeg har aldri sagt et stygt ord til henne, og heller ikke om henne til andre enn dere på kg. Jeg kommer ikke til å ta opp mine synspunkt om henne eller situasjonen, men forslag til hvordan akkurat denne situasjonen kan løses. Det er jo derfor vi har møte, for å prøve å komme til en løsning som fungerer godt for både barna og oss voksne. Hva jeg syns om henne er fullstendig irrelevant i denne situasjonen vi skal prøve å løse nå. Vi gjør det for barnas skyld.

Anonymous poster hash: 8b347...1c8

[Tante-Sofie]

TS her. Det har ikke noe med kommunikasjonen vår å gjøre. Om du leser litt høyere har det med at han er veldig konfliktsky og sier selv at han får fullstendig jernteppe når han blir satt i slike situasjoner, hvorav mor er ganske høylytt og ikke slipper far til ordet. Dette er noe han selv syns er veldig trasig, og barnemor utnytter dette til det fulle (bevisst) ved slike møter. Derfor hadde det jo vært greit at vi begge to var talerør for vårt hjem, og så kunne de vært to om sitt.

Da må han ta med seg noe skriftlig da. Du kan jo tenke deg situasjonen omvendt, hvis f.eks. mor hadde ny samboer og mannen din ikke hadde møtt deg ennå, så måtte han finne seg i å bli fullstendig overkjørt av to stykker på et sånt møte. Han må gjøre noe med seg selv, du er ikke part i saken selv om dere bor sammen, heldigvis.

[AnonymBruker]

Når du sier møte omhandler din fødsel, så antar jeg at dere vil at mor skal være i beredskap til å ta ansvar for barna når fødselen starter? Det er noe dere kan spørre om, men helt ærlig ikke forlange. Så lenge mor har barna "sin" tid, så er det din samboer sitt problem å skaffe barnevakt når du skal føde. tror forøvrig ikke det gjør situasjonen bedre i det hele tatt å ha deg med på møtet, og forstår godt at mor nekter. Du får heller be mannen din kaste tøflene og skaffe seg en ryggrad. Mor er ikke ansvarlig for å endre på sitt liv fordi du skal ha barn, selv om du gjerne ville hatt det sånn. Det kommer nok heller okke familiekontoret til å kreve.

Anonymous poster hash: 8fbe9...394

[AnonymBruker]

Klassisker dette......ei kvinne som har fått en mann på kroken, og føler seg sikker i sin posisjon nå som hun har avkommet i magen, og skal nå begynne å styre og blande seg inn i samvær og hvordan far og mor har ordnet det. Og skylder på at mannen er svak og får jernteppe....

Hvis mor nekter så får du ikke blitt med på møtet. Jeg håper egentlig mor nekter, du har ingenting der å gjøre. Er mannen din redd for jernteppe så får du skrive opp punkter som du synes er viktige på et ark og sende med han.

Og, jeg tviler på at du styrer med dette for barnas skyld, det er nok for din egen del du gjør det.

Det heter forresten ikke biomor. Det heter mor, på samme måte som det heter far og ikke biofar.

Anonymous poster hash: da0b2...62c

[AnonymBruker]

Når du sier møte omhandler din fødsel, så antar jeg at dere vil at mor skal være i beredskap til å ta ansvar for barna når fødselen starter? Det er noe dere kan spørre om, men helt ærlig ikke forlange. Så lenge mor har barna "sin" tid, så er det din samboer sitt problem å skaffe barnevakt når du skal føde. tror forøvrig ikke det gjør situasjonen bedre i det hele tatt å ha deg med på møtet, og forstår godt at mor nekter. Du får heller be mannen din kaste tøflene og skaffe seg en ryggrad. Mor er ikke ansvarlig for å endre på sitt liv fordi du skal ha barn, selv om du gjerne ville hatt det sånn. Det kommer nok heller okke familiekontoret til å kreve.

Anonymous poster hash: 8fbe9...394

TS her. Det du nevnte er siste løsning, da vi dessverre ikke har tilgjengelig barnevakt akkurat den uka jeg har termin, men vi vet jo aldri når fødselen skjer da! Vi spurte først om vi kunne ha barna to uker sammenhengde hver i sommer, men det ville hun ikke ha. Så vi vil bare prøve å finne en felles løsning slik at barna har noen kjente og kjære å dra til hvis vi skulle være så uheldig at fødselen starter til et ugunstig tidspunkt

Anonymous poster hash: 8b347...1c8

[Gjest morhjertegod]

Nødløsning må jo være at du setter opp en liste med punkter din mann kan ta med på møtet. Alltid lettere å ha en "huskelapp".

Din kjæreste kunne også tatt med en forklaring fra deg, som saksbehandler kan lese.