Trår jeg over grensene til mor?

[AnonymBruker]

Har vært sammen med en mann i ti år, han har barn fra før, det har jeg også. Mor har alltid sagt at jeg skal behandle dem som mine, men har forstått for mange år siden at hun ikke mener det, så har backet ut fra kamper/avslutninger osv. Stefar er alltid med mor.

Jeg spurte mor om et praktisk spørsmål, hun svarte meg surt tilbake og tok opp med mannen min at "hun ikke skulle forholde seg til meg". Dette foran masse folk. Men hun kan spørre meg om mange ting, spørre meg om jeg kan følge opp barna osv.

Trår jeg over grenser? Synes det er så utrolig vanskelig å forholde meg til henne.

Føler hun krever at jeg skal gi mye for at dette skal funke, men at når jeg spør om noe, blir "alt" galt.. Hvordan burde jeg forholde meg?

Anonymous poster hash: 8589b...1a6

[AnonymBruker]

For det første så kan ikke mor kreve at du skal behandle barna hennes som dine egne. Deretter sier hun at hun ikke vil forholde seg til deg? Det blir jo helt feil. Hun motsier jo seg selv.

For at det skal fungere så er jo hele situasjonen avhengig av at både du og henne må gi mye.

Hadde jeg vært sammen med en mann i ti år og fungert som stemor for barna like lenge så hadde jeg ikke backet ut fra kamper og avslutninger etc. Jeg regner med at barna er kjempeglad i deg og vil gjerne at du skal være der ved slike tilstelninger. Hev deg over mor og vis at du er et bedre menneske! Jeg tror nok at hun innerst inne ser at du er fantastisk med barna. Det er nok det som plager henne, tenker jeg.

Anonymous poster hash: 59891...9bf