Gi barna høyere utdanningsnivå enn foreldre

[AnonymBruker]

Hvordan best gjøre dette? Barn følger ofte foreldres fotspor og barn av de med høyere utdannelse tar oftere høyere utdannelse selv. Hvorfor? Altså, jeg er ute etter konkrete tips om hvordan jeg bedt støtter og oppmuntrer mine barn til høyere utdanning?

Ved å direkte oppmuntrr til yrke? Ved kunnskap om høyere utdanning og hvordan undervisning foregår, hvordan søke? Er det ting man kan si og gjøre som de med høyere utdanning gjør?

Anonymous poster hash: 8ca3f...d42

[AnonymBruker]

Det er bare å fortelle dem realiteten. I dag så må man ha utdanning og er du ikke 100% sikker på at du vil ha den yrkesutdanningen resten av livet så må du ta studiekompetanse så ihvertfall den er i boks.

Ellers så går det på interesser. Fortell dem at du angrer på ditt valg og at du ikke ønsker at de skal gjøre samme feil.

Flere og flere tar høyere utdanning, også de fra familier som ikke har foreldre med høyere utdanning.

Anonymous poster hash: ea1f9...3a7

[AnonymBruker]

Fortell barnet at hvis det vil jobbe som servitør så tjener det knapt noe men som politikonstabel (høyskole) så vil lønnen bare være høy med masse overtidstillegg!

Anonymous poster hash: 82e64...cc9

[AnonymBruker]

Det er bare tull at barna gjør som foreldrene..! Men innstilling har mye å si, at man støtter opp under skolegang, hjelper til og tilrettelegger så skolegangen kan fullføres.

For min del gikk skolegangen i dass pga psykiske problemer og at ingen hørte på meg da jeg hadde det som verst. Jeg ga opp livet.

Anonymous poster hash: 5a49b...665

[AnonymBruker]

Jeg har foreldre som ikke har fullført mer enn vgs, men så flyttet de også fra landet de opprinnelig kommer fra. Ikke at det hadde vært jobber til dem hadde de fullført noe mer i det landet, med mindre de kjente noen som kunne gi dem en relevant jobb..

Men poenget er at for min del så hadde sosal krets mye å si, de fleste som fullfører studiespesialisering begynner å studere enten med en gang eller etter et friår/fhsår - i hvertfall hvis de kommer inn på en vgs der elevene er litt seriøse, gjerne har litt høyere snitt enn 4 for å komme inn. I tillegg kom foreldrene mine med kommentarer om at de vil at vi (barna) skal oppnå mer enn det de gjorde da de kom hit uten en tannbørste engang. For min egen del begynte jeg rett på en femårig master etter videregående, angrer ikke!

Anonymous poster hash: 81119...7c4

[Gjest Raindrops]

Jeg er den første i familien som tar høyere utdannelse. Kan ikke huske at det ble sagt så mye om at jeg måtte fordi slik og sånn, men jeg ble alltid veldig oppmuntret til å gå på skolen og oppmuntret til å gjøre det bra fordi de mente at det var der talentet mitt lå. Deler av det opplevde jeg som press, men alt i alt så har det iallefall fått meg på skolen.

[minister-mio]

Vær en god rollemodell og vær arbeidsom, og legg til rette for lekselesing. Ta del i leksene og spør om skolen. Snakk positivt om skolen.

[AnonymBruker]

Det er bare å fortelle dem realiteten. I dag så må man ha utdanning og er du ikke 100% sikker på at du vil ha den yrkesutdanningen resten av livet så må du ta studiekompetanse så ihvertfall den er i boks.

Ellers så går det på interesser. Fortell dem at du angrer på ditt valg og at du ikke ønsker at de skal gjøre samme feil.

Flere og flere tar høyere utdanning, også de fra familier som ikke har foreldre med høyere utdanning.

Anonymous poster hash: ea1f9...3a7

Så...hvor går da det NYE skillet?

Anonymous poster hash: 82e64...cc9

[AnonymBruker]

Ligger ikke mye av grad av utdanning "i blodet"? Altså, alle har ikke like muligheter fordi mye ligger i oss genetisk. Selv om vi alle i teorien har samme mulighet, har vi i praksis ikke det.

Jeg hørte for en tid siden et eksempel på dette (tror det var i et vitenskapsprogram på nrk-radio):

Selv om Jonas Gahr Støre som liten hadde blitt adoptert bort til en familie med lav utdanning og og ikke blant de smarteste, hadde det vært stor sannsynlighet for at Jonas likevel hadde tatt høy utdanning.

I motsatt fall var det lite sannsynlig at et barn som kom fra foreldre med lav utdanning/ lav iq og som ble adoptert til en familie med adoptivforeldrene med høy utdanning, ville ta høyere utdanning.

Selvfølgelig handler det mye om hvilke muligheter vi i dag har i forhold til bare for noen generasjoner siden, men syns det var interessant.

Anonymous poster hash: 616e4...500

[AnonymBruker]

Det finnes en haug av høyere utdanninger som ikke fører til så mye mer enn studielån. Og det finnes masse yrkesutdanningen som er viktige for samfunnet slik som snekker, elektriker ++ og som man senere kan bygge på.

Jeg kommer fra en familie hvor ingen av foreldrene mine har fullført vgs, selv har jeg 6 års profesjonsutdanning. Hvis barna mine har lyst å ta fagbrev har de all min støtte. Ikke alle passer til eller liker akademiske studier. Jeg ble aldri mast på om noe som helst. Jeg fulgte bare hjertet.

Anonymous poster hash: 34f90...4d8

[AnonymBruker]

Min biologisk far går på nav og spiller i rockeband og konverterte til en annen religion. Så nå er han muslim. Min mamma har vg utdanning og jobber som assistent og tilrettelegging for utfordrende barn. Min stefar har vg utdanning med div kurs og er snekker, Mn jobber nå med idrettsanlegg. Jeg har bachelorgrad og skal jobbe med barn og unge (også eldre) innenfor rusomsorg. Min samboer jobber i stålindustri med utdanning fra vg og militære, hvor han var tidligere militær politi mm. Blir spennende å se

Anonymous poster hash: 9f606...33a

[AnonymBruker]

Det er bare tull at barna gjør som foreldrene..!

Det er ikke bare tull, det er godt statistisk grunnlag for å si at foreldrenes utdanningsvalg har noe å si for barna. Det kalles sosial arv.

Anonymous poster hash: f7d70...b4b

[Sausenebbet]

Jeg er den første på noen generasjoner i min familie til å ta høyere utdannelse.

Min moder var alene med oss søsken, ble forlatt av min far som stakk av med elskerinne da vi var små, og jeg husker hvor tøft det var for henne å jobbe fullt og slite og ikke få endene til å møtes. Husker jeg tenkte at jeg skal i hvertfall ha en trygg og god utdanning slik at jeg kan forsørge familien om noe skulle skje en gang. Vil ikke være avhengig av en mann.

Heldigvis satset jeg på det, for alene med ungene mine ble jeg sannelig.

Så jeg sier til mine barn, at hvis den gjør sitt beste og får en utdanning de trives med, som gir en god jobb, så kan de i det minste ha en god inntekt om noe skulle skje. At de ikke skal være avhengig av noen andre.

Jeg vet ikke om de vil høre på meg. Tiden vil vise.

[Gjest Gjest_Idja]

Jeg ville heller fokusert på å oppmuntre barna til å ta en nyttig utdanning, enn høyere utdanning. Gitt at barnet har interessene, er det bedre å ha fagbrev i elektro enn master i kommunikasjon (sånn generelt sett). Høyere utdanning er ikke nødvendigvis bedre utdanning, og en del med høyere utdanning risikerer å bli stående utenfor arbeidslivet.

Dagens Næringsliv i dag: Flom av høyt utdannede

Samtidig er det viktig å oppfordre barna til å ta et selvstendig valg, aldri la dem føle seg presset til det ene eller det andre utdanningsmessig. Støtt dem i deres valg, selv om dere bidrar med realisme. Hvis barnet kun ønsker å studere kunst, og har talentet for det, så støtt dem i det i stedetfor å overbevise dem inn i et studie de aldri greier å fullføre.

[Puny]

Det er bare tull at barna gjør som foreldrene..! Men innstilling har mye å si, at man støtter opp under skolegang, hjelper til og tilrettelegger så skolegangen kan fullføres.

For min del gikk skolegangen i dass pga psykiske problemer og at ingen hørte på meg da jeg hadde det som verst. Jeg ga opp livet.

Anonymous poster hash: 5a49b...665

Det er ikke bare tull nei. Foreldrenes utdanningsnivå er den viktigste faktoren som spiller inn.

[AnonymBruker]

Jeg ville heller fokusert på å oppmuntre barna til å ta en nyttig utdanning, enn høyere utdanning. Gitt at barnet har interessene, er det bedre å ha fagbrev i elektro enn master i kommunikasjon (sånn generelt sett). Høyere utdanning er ikke nødvendigvis bedre utdanning, og en del med høyere utdanning risikerer å bli stående utenfor arbeidslivet.

Dagens Næringsliv i dag: Flom av høyt utdannede

Samtidig er det viktig å oppfordre barna til å ta et selvstendig valg, aldri la dem føle seg presset til det ene eller det andre utdanningsmessig. Støtt dem i deres valg, selv om dere bidrar med realisme. Hvis barnet kun ønsker å studere kunst, og har talentet for det, så støtt dem i det i stedetfor å overbevise dem inn i et studie de aldri greier å fullføre.

Støtter denne. Sønnen vår tar fagbrev i et fag det er stor etterspørsel etter. Så kan han bygge på utdanningen til en høyere grad senere, om han har lyst. Selv har jeg master.

Anonymous poster hash: 616e4...500

[AnonymBruker]

Det er bare å fortelle dem realiteten. I dag så må man ha utdanning og er du ikke 100% sikker på at du vil ha den yrkesutdanningen resten av livet så må du ta studiekompetanse så ihvertfall den er i boks.

Ellers så går det på interesser. Fortell dem at du angrer på ditt valg og at du ikke ønsker at de skal gjøre samme feil.

Flere og flere tar høyere utdanning, også de fra familier som ikke har foreldre med høyere utdanning.

Anonymous poster hash: ea1f9...3a7

Ikke helt riktig. Det er en flom av overutdannede mennesker i en rekke disipliner det ikke er særlig etterspørsel etter så mange utdanner seg rett og slett til arbeidsløshet, så med mindre man har drivet, innsatsviljen og ønsker å ta risikoen ved å starte opp noe selv innen en smal disiplin så blir det færre og færre muligheter innen mange fagfelt.

Ofte kan det være langt bedre å ta en yrkesrettet utdanning selv om man vil møte konkurranse fra lavkostland så vil det i det minste eksistere arbeidsplasser.

I atter andre yrker som krever høyere utdanning skrives det opp og ned i mente om stadig behov for slik arbeidskraft i Norge. Ofte er det bare tull fordi stillingene ikke eksisterer. Det hjelper f. eks. lite at samfunnet har mer behov for politi når stillingene ikke opprettes.

Så nei, jeg vil heller si at dette er en debatt med flere nyanser enn at det alltid er så trygt med høyere utdanning. For svært mange blir det ikke det.

Anonymous poster hash: c54bd...949

[AnonymBruker]

Ligger ikke mye av grad av utdanning "i blodet"? Altså, alle har ikke like muligheter fordi mye ligger i oss genetisk. Selv om vi alle i teorien har samme mulighet, har vi i praksis ikke det.

Jeg hørte for en tid siden et eksempel på dette (tror det var i et vitenskapsprogram på nrk-radio):

Selv om Jonas Gahr Støre som liten hadde blitt adoptert bort til en familie med lav utdanning og og ikke blant de smarteste, hadde det vært stor sannsynlighet for at Jonas likevel hadde tatt høy utdanning.

I motsatt fall var det lite sannsynlig at et barn som kom fra foreldre med lav utdanning/ lav iq og som ble adoptert til en familie med adoptivforeldrene med høy utdanning, ville ta høyere utdanning.

Selvfølgelig handler det mye om hvilke muligheter vi i dag har i forhold til bare for noen generasjoner siden, men syns det var interessant.

Anonymous poster hash: 616e4...500

Hvis det "lå i genene" til Gahr-Støre å bli elitestudent i statsvitenskap i Paris så ville han jo nettopp ikke ha tatt det samme valget hvis han vokste opp i en annen ikke så oppegående familie.

Anonymous poster hash: 82e64...cc9

[AnonymBruker]

Hvis det "lå i genene" til Gahr-Støre å bli elitestudent i statsvitenskap i Paris så ville han jo nettopp ikke ha tatt det samme valget hvis han vokste opp i en annen ikke så oppegående familie.

Anonymous poster hash: 82e64...cc9

Jo, genene er en jo gitt fra en kommer til verden. Enten man vokser opp med biologiske foreldre eller adoptivforeldre.

Anonymous poster hash: 616e4...500

[KatyP]

Jeg tror mye ligger i holdningene. Hvis du som forelder hatet skolen og ikke løfter en finger for å hjelpe eller oppmuntre barnet ditt, vil jo barnet slite litt ekstra, og dette kan tære på motivasjonen. Men dersom du selv har valgt en såkalt lavere utdanning og er stolt av det har du mulighet til både å oppmuntre barnet ditt til å satse høyere men også til å være fornøyd uansett valg. For det er vel det det handler om? Å være fornøyd med sitt valg?