Hvordan håndterer du at folk ikke liker deg?

[QueenOfTheSidewalk]

Hater de tilbake, problemet løst Eller det spørs hvem det er. Noen ganger vil jeg skvære opp, andre ganger ikke.

[Wonderbitch]

Det hender jeg misliker noen, men har alikevel ikke noe ønske om at personen skal forandre seg. Det kan være så enkelt som at det er en hyggelig og snill person som jeg selvfølgelig ikke har noe imot, men at h*n prater for mye for min smak. Så jeg prøver å unngå samvær med h*n. Men om det var i en arbeidssituasjon og jeg f.eks alltid byttet vakter vekk fra denne personen hadde det jo vistes tydelig og kanskje blitt et problem.

Det er jo bare sånn at alle ikke går like godt overens, uten at det i seg selv er et problem eller noe man skal være lei seg for. Det hender jeg møter på folk som tydeligvis ikke liker meg også, og det spiller ikke noen stor rolle egentlig. Men jeg synes at man kan være høflige nok til å prøve å skjule det, folk som viser tydelig at de har noe imot meg synes jeg gjør det unødvendig ubehagelig, egentlig for alle i nærheten. Det blir vanskelig både for meg og de rundt å forholde meg til personen, og vite hva man skal si og gjøre. (Hvis de ikke har en god grunn til det da)

[Gjest Peeves]

Om noen misliker meg så bryr jeg meg egentlig ikke. Synes nesten at det er morsomt å være i nærheten av de egentlig, så kan jeg ha det gøy så får de heller bare gremmes; det er ikke mitt problem.

Før tenkte jeg mye over det og lot det også jekke meg ned. Men jeg orker ikke lenger å måtte gi mindre av meg selv bare fordi et par stykker har et problem med meg, dersom det skulle være noe saklig så ville jeg såklart tatt det til meg

[Vinduskarmen]

Jeg vet at det helt sikkert er mange som misliker meg, eller ikke har spesielt mye til overs for meg. På samme måten som jeg har det slik med andre. De menneskene forsøker jeg bare å holde meg unna, og tenker at de som ikke liker meg holder seg unna de også.

Samtidig synes jeg det er veldig vanskelig å tenke på å bli mislikt av noen. Vet godt at min personlighet kan bli for mye for enkelte, mens andre kanskje ser på meg som traust og kjedelig. Forsøker å ikke tenke over det. Fikk høre fra en veldig tankeløs venninne at to av jentene i klassen min på VGS ikke likte meg, og det var skikkelig sårt. Gikk å tenkte på det veldig mye i ettertid. Det gnagde i flere måneder faktisk. Venninnen min innså nok ikke at å høre slikt kan være veldig sårende. Hva jeg hadde gjort gærent for at de skulle mislike meg. Mest sannsynlig var det ingenting. Noen mennesker bare funker ikke sammen, og det er helt greit.
Jeg er, og har alltid vært en people pleaser - jeg vil bli godt likt. Det tror jeg ikke at jeg vil klare (eller nødvendigvis ønsker) å forandre. Jeg liker å være grei med alle, og jeg forsøker altså å la være å tenke på at andre kanskje misliker meg. Ignorerer det, og er bare meg selv. Sånn nogenlunde grei med de fleste og da synes jeg det er helt ok å ignorere at noen kanskje ikke liker meg så godt. Jeg er hvertfall meg selv.

[Gjest Raindrops]

Ble mobbet gjennom store deler av grunnskolen, og det gir kanskje litt tykkere hud enn vanlig. Den dag i dag kunne jeg ikke brydd meg mindre hva folk mener, men jeg forventer at de enten holder seg unna eller klarer å oppføre seg som voksne folk hvis det er slik at de misliker meg, til gjengjeld prøver jeg å behandle alle med respekt inntil de gir meg grunn til å gjøre noe annet.

Når det er sagt tror jeg det bare er på KG jeg har opplevd "haters" siden jeg kom ut av tenårene, og det er definitivt ingenting jeg mister nattesøvn over da de uansett ikke kjenner meg. I det virkelige liv er jeg svært, svært sjeldent i konflikt med andre. Ikke at jeg tror alle liker meg, men det holder det nok stort sett for seg selv om de ikke gjør det

[Christiania_Oslo]

Jeg hadde en liten slik tanke i bakhodet, men det føltes veldig 'arrogant' å tenke sånn så jeg prøvde å bare glemme det Tror også du har rett i at man bør gå litt inn i seg selv om det er flere som hater deg enn som liker deg!

Hvordan håndterer du haters?

Husk at når folk er haters så bunnen dette i lav selvtillit hos personen(e). Bare tenk at det kan være sjalusi,misunnelse og at personen har et kjipt liv.

[AnonymBruker]

Husk at når folk er haters så bunnen dette i lav selvtillit hos personen(e). Bare tenk at det kan være sjalusi,misunnelse og at personen har et kjipt liv.

Jeg vet ikke om det er så veldig konstruktivt å tenke sånn. Det feeder negative tanker. Jeg synes det er bedre å tenke på relasjoner mellom mennesker som enkelt kjemi. Noen ganger går man helt enkelt ikke sammen, og det er ikke noe vits å analysere for mye på hvorfor.

Det er menneskelig å bli litt såret, det er tegn på at du er sensitiv for dine omgivelser og at du har empati og sosiale antenner. Men det gjelder å ikke fundere noe videre på hvorfor disse menneskene ikke liker deg. Godta det og move on

Anonymous poster hash: 83fe9...173

[Christiania_Oslo]

Jeg vet ikke om det er så veldig konstruktivt å tenke sånn. Det feeder negative tanker. Jeg synes det er bedre å tenke på relasjoner mellom mennesker som enkelt kjemi. Noen ganger går man helt enkelt ikke sammen, og det er ikke noe vits å analysere for mye på hvorfor. Det er menneskelig å bli litt såret, det er tegn på at du er sensitiv for dine omgivelser og at du har empati og sosiale antenner. Men det gjelder å ikke fundere noe videre på hvorfor disse menneskene ikke liker deg. Godta det og move on Anonymous poster hash: 83fe9...173

Jeg mener ikke at man skal tenke på det, med forstå at det er sjalusi og lignende som ligger bak, jeg er også utsatt for haters, jeg vet om 2 som pleier å baksnakke meg, men har jeg brydd meg eller konfrontert dem? Nope, jeg er like hyggelig som alltid mot dem. Tenk om disse to står og baksnakker meg og andre hører det, også er jeg hyggelig mot alle, andre vil jo få et negativt inntrykk av baksnakkerne enn meg(hvis folk er over fjortis stadiet da).

[Cuntzilla]

Jeg har vel sjelden opplevd å ha noen som HATER meg, men det er jo noen folk jeg kanskje aldri har følt jeg har vært på samme bølgelengde som, hvor jeg har følelsen av at de ikke liker meg spesielt godt.

Men noen ganger tror jeg det er fordi de har følelsen av at jeg ikke liker dem. Blir en mistanke/misforståelse som forsterker seg selv, for begge føler de får litt negative vibber fra den andre, og da sender man kanskje ubevisst ut litt negative vibber eller lager automatisk litt avstand.

Og så driter jeg jo som oftest i det og gjør aldri noe spesielt for å bli bedre likt av en jeg tror ikke liker meg så godt, så da blir det bare sånn. Til man tilfeldigvis ender opp ved siden av hverandre på en fest, og blir bestevenner.

Men jeg bryr meg om hva folk tenker om meg, er bare ikke opptatt av at alle skal like meg. Er som Paradise Hotel-deltagerne mer opptatt av å være meg selv og ha min personlighet, og da skal det være litt sånn at man tiltrekker seg likesinnede og kanskje frastøter seg litt motsetningene som man ikke hadde hatt det så veldig gøy med uansett.

Når det er sagt så er jeg rund i kantene, kan min small talk og har veljusterte sosiale antenner, så jeg blir som oftest godt likt av de fleste. Personligheten er der alltid og skinner sterkt gjennom (føler nesten det er litt "hemmeligheten" til å bli populær), men selv om ingen vil innrømme det, så justerer man seg etter publikummet.

Endret 6. mai 2015 av Cuntzilla

[Gjest Raindrops]

Jeg mener ikke at man skal tenke på det, med forstå at det er sjalusi og lignende som ligger bak, jeg er også utsatt for haters, jeg vet om 2 som pleier å baksnakke meg, men har jeg brydd meg eller konfrontert dem? Nope, jeg er like hyggelig som alltid mot dem. Tenk om disse to står og baksnakker meg og andre hører det, også er jeg hyggelig mot alle, andre vil jo få et negativt inntrykk av baksnakkerne enn meg(hvis folk er over fjortis stadiet da).

Men er det alltid sjalusi og misunnelse da? Jeg vet at det er folk jeg ikke liker, og det har ingenting med sjalusi å gjøre, noen har bare en personlighet som absolutt ikke fungerer med min, eller har trekk jeg ikke klarer å se på som positive. Synes det er helt normalt, selv om jeg selvsagt ikke hater eller baksnakker dem av den grunn.

[Christiania_Oslo]

Men er det alltid sjalusi og misunnelse da? Jeg vet at det er folk jeg ikke liker, og det har ingenting med sjalusi å gjøre, noen har bare en personlighet som absolutt ikke fungerer med min, eller har trekk jeg ikke klarer å se på som positive. Synes det er helt normalt, selv om jeg selvsagt ikke hater eller baksnakker dem av den grunn.

Ja, jeg mener det er negative tanker hos den som baksnakker, og det er som regel misunnelse og sjalusi. Jeg har folk jeg ikke kommer overens med, men jeg baksnakker dem ikke. Når man baksnakker noen så er det som regel jevnlig,ikke bare den ene gangen og det må da bunne i noe,ikke bare at man ikke kommer overens.

En jeg kjenner pleier å baksnakke, hun leker også veldig tøff i trynet og kul. Har stor bekjentskapskrets og hun anser vel seg selv som ganske kul og populær, men bak fasaden er det noe annet som ligger. Hun er arbeidsledig,fester flere ganger i uka,har stor gjeld og begynner å bli ganske overvektig, da er det lett å få ut frustrasjon ved å snakke skit..

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke at man skal tenke på det, med forstå at det er sjalusi og lignende som ligger bak, jeg er også utsatt for haters, jeg vet om 2 som pleier å baksnakke meg, men har jeg brydd meg eller konfrontert dem? Nope, jeg er like hyggelig som alltid mot dem. Tenk om disse to står og baksnakker meg og andre hører det, også er jeg hyggelig mot alle, andre vil jo få et negativt inntrykk av baksnakkerne enn meg(hvis folk er over fjortis stadiet da).

Det er ikke nødvendigvis sjalusi som ligger bak. En venn av meg feks sliter veldig sosialt, og mange liker ham ikke/ler av ham bak ryggen hans.

Anonymous poster hash: 9c906...ce8

[Gjest Raindrops]

Ja, jeg mener det er negative tanker hos den som baksnakker, og det er som regel misunnelse og sjalusi. Jeg har folk jeg ikke kommer overens med, men jeg baksnakker dem ikke. Når man baksnakker noen så er det som regel jevnlig,ikke bare den ene gangen og det må da bunne i noe,ikke bare at man ikke kommer overens.

En jeg kjenner pleier å baksnakke, hun leker også veldig tøff i trynet og kul. Har stor bekjentskapskrets og hun anser vel seg selv som ganske kul og populær, men bak fasaden er det noe annet som ligger. Hun er arbeidsledig,fester flere ganger i uka,har stor gjeld og begynner å bli ganske overvektig, da er det lett å få ut frustrasjon ved å snakke skit..

Relatert til baksnakking så kan jeg til en viss grad være enig, men jeg tolket det dithen at du mener at når noen misliker noen så ligger det alltid sjalusi eller lignende bak. Mulig jeg misforstod, synes bare det ble i overkant forenklet, ingen liker vel alle.

[Neeli00]

"Haters" er jo blitt et uttrykk etter internett kom på banen - mennesker som bruker mye energi på å hate andre og uttrykke dette hatet, og trykke andre ned (gjerne via kommentarfelt).

Bare så det er sagt; at noen ikke liker deg betyr ikke at de er "haters". Det er bare mennesker du ikke klikker med, eller hvis negative egenskaper irriterer dem.

Ingen mennesker er feilfre, men de fleste er relativt blinde overfor sine egne negative sider. Venner vil bare ha en hyggelig kveld ute og vil ikke påpeke dine negative sider. Når familien sier noe reagerer man ofte med at de er utdaterte eller vanskelige. Når en partner responderer på våre negative sider blir det konflikt, og etterhvert brudd. Så blir man gående rundt fullstendig blind for hvilke sider av en selv som gjør folk sprø.

Alle bryr seg til en viss grad om hva andre mennesker synes om en, uansett hvor ofte man elsker å gjenta mantra som "hvis noen ikke liker meg er det deres problem". Som regel henger det litt sammen med I hvilken grad vi vil ha noens "godkjennelse". Det er verre om en person du respekterer og tenker mye om misliker deg, enn en du knapt bryr deg med. En selvsikker person kan fortsatt bli lei seg av at noen de liker ikke liker dem, men vil sjelden bry seg om hva fremmede synes.

I ditt tilfelle kan det hende du har noen overfladiske forhold og har gått rundt som en "happy" person som ikke er bevisst på at ikke alle sier det de mener hele tiden, og faktisk holder det meste for seg selv.

Bare husk at mange av disse tingene er tilfeldige. Du har negative sider som alle andre men for dine venner og nærmeste veier de positive opp for de negative. Så er det noen som ikke kan utstå dine negative sider der disse sidene irriterer dem såpass mye at det overskygger dine positive. Fordi dere er forskjellige.

Eksempelvis kan jeg irritere meg grønn over smatting og spiselyder. Jeg har et par kolleger som holder på slik, og jeg blir så irritert i deres nærvær at jeg knapt klarer fokusere på hva de sier. Selv ville de nok stilt seg fullstendig uforstående til denne irritasjonen.

Endret 6. mai 2015 av Neeli00

[Gjest Eiss]

Jeg tenker at de har et problem

[Gjest EpleDrue]

They see me rollin' they hatin'.

[Gjest Stringfellow1]

Jeg bryr meg fint lite dersom noen ikke liker meg. Det får være deres problem, ikke mitt....

Jeg ble mobbet en god del gjennom heile ungdomsskolen, så det kan ha litt med dette å gjøre. Det var en god del baksnakking og mobbing på skolen, for å si det sånn. Folk ble (blant annet) plaget fordi dem ikke brukte svindyre merkeklær, at utseende var "merkelig" og så videre, og så videre, og så videre, og så videre. Selv om man etter sigende var "populær" eller med i de "kule gjengene" så ble man likevel baksnakket heile tiden. Så det hjalp egentlig fint lite å bruke all verdens merkeklær, mer enn nok sminke til å male ett helt hus, var pen og alt sånn. Folk liker rett og slett å baksnakke hverandre uansett.....

Dette lærte meg i alle fall at det egentlig ikke er noe poeng i å forandre seg mest mulig for å "please" andre. Det kommer alltid til å være noen som ikke liker det jeg sier eller gjør, og som misliker meg veldig på grunn av dette. Det er umulig å gjøre alle og enhver fornøyde heile tiden..

[Arca]

Unngår å ha noe med slike å gjøre.

Må jeg, så er jeg profesjonell.

Det trenger ikke å være noe spesielt heller, noe galt med deg eller meg.

Noen ganger er det bare personligheter som ikke går sammen.

[Gjest Gjest_lakrispia]

Det "beste" ifølge en del vitenskapelige artikler er at 85% av de du møter skal like deg og 15% like deg mindre/eller ikke like deg. At 100% liker deg er ikke sunt fordi det betyr at du gjør alt du kan for å tilfredsstille alle andre i så stor grad at du ikke lenger er deg selv eller tar vare på dine egne behov. Dersom mange misliker deg (vesentlig lavere prosentandel enn 85), betyr det ofte at man er for selvsentrert og/eller egoistisk. Ergo det beste er 15/85 ratio på dislike/like. Det vil derfor ikke være uvanlig å ha noen "haters" som du kaller det, det er faktisk slik det "skal" (bør) være. Ikke noe å tenke på eller bry seg om.

Endret 6. mai 2015 av lakrispia

[Gjest The damned]

Jeg tror ikke at jeg har noen som hater meg, men det er sikkert noen som ikke liker meg.

Men det er få som kjenner meg så da må det ha noe med inntrykk å gjøre og da er det jo mest i deres hode. At det er noe ved meg som de ikke liker er ikke så mye jeg kan gjøre med.

Det plager meg kanskje litt må jeg innrømme, men da er det min dårlige selvtillit som snakker. Jeg kan tenke at ingen liker meg, selv om jeg vet at det ikke er sant.

Men det spørs litt hvem det er. Er det en jeg har snakket med to ganger, så plager det meg ikke så mye, men hadde det vært en venn som plutselig bare begynte å mislike meg så hadde det nok vært mer vondt.

Men verst er det hvordan enkelte håndterer folk de ikke liker. Som gjerne er slemme og baksnakker, og da mener jeg ikke hvis det er noe jævlig den andre har gjort, men bare fordi man ikke liker en person.

Endret 6. mai 2015 av The damned